2. KorinterneKapittel 2

For jeg bestemte meg for dette: at jeg ikke igjen skulle komme til dere med sorg.
ἔκρινα ⸀γὰρ ἐμαυτῷ τοῦτο, τὸ μὴ πάλιν ἐν λύπῃ πρὸς ὑμᾶς ἐλθεῖν·
For hvis jeg gjør dere bedrøvet, hvem er det da som kan glede meg, om ikke den som jeg har gjort bedrøvet?
εἰ γὰρ ἐγὼ λυπῶ ὑμᾶς, καὶ ⸀τίς ὁ εὐφραίνων με εἰ μὴ ὁ λυπούμενος ἐξ ἐμοῦ;
Jeg skrev nettopp dette for at jeg ikke skulle komme og få sorg fra dem som burde gi meg glede, i tillit til dere alle om at min glede er deres alles glede.
καὶ ⸀ἔγραψα τοῦτο αὐτὸ ἵνα μὴ ἐλθὼν λύπην ⸀σχῶ ἀφʼ ὧν ἔδει με χαίρειν, πεποιθὼς ἐπὶ πάντας ὑμᾶς ὅτι ἡ ἐμὴ χαρὰ πάντων ὑμῶν ἐστιν.
For ut av stor trengsel og angst i hjertet skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den overstrømmende kjærligheten jeg har til dere.
ἐκ γὰρ πολλῆς θλίψεως καὶ συνοχῆς καρδίας ἔγραψα ὑμῖν διὰ πολλῶν δακρύων, οὐχ ἵνα λυπηθῆτε, ἀλλὰ τὴν ἀγάπην ἵνα γνῶτε ἣν ἔχω περισσοτέρως εἰς ὑμᾶς.
Men hvis noen har voldt sorg, har han ikke gjort meg bedrøvet, men til en viss grad – for ikke å legge for stor vekt på det – dere alle.
Εἰ δέ τις λελύπηκεν, οὐκ ἐμὲ λελύπηκεν, ἀλλὰ ἀπὸ μέρους ἵνα μὴ ἐπιβαρῶ πάντας ὑμᾶς.
For denne personen er den irettesettelsen som flertallet har gitt, tilstrekkelig.
ἱκανὸν τῷ τοιούτῳ ἡ ἐπιτιμία αὕτη ἡ ὑπὸ τῶν πλειόνων,
Derfor bør dere tvert imot tilgi og trøste ham, så han ikke blir overveldet av for stor sorg.
ὥστε τοὐναντίον ⸀μᾶλλον ὑμᾶς χαρίσασθαι καὶ παρακαλέσαι, μή πως τῇ περισσοτέρᾳ λύπῃ καταποθῇ ὁ τοιοῦτος.
Derfor formaner jeg dere til å bekrefte deres kjærlighet til ham.
διὸ παρακαλῶ ὑμᾶς κυρῶσαι εἰς αὐτὸν ἀγάπην·
For dette var også grunnen til at jeg skrev: for å få vite om dere holder prøven, om dere er lydige i alt.
εἰς τοῦτο γὰρ καὶ ἔγραψα ἵνα γνῶ τὴν δοκιμὴν ὑμῶν, εἰ εἰς πάντα ὑπήκοοί ἐστε.
Den dere tilgir noe, tilgir også jeg. For det jeg har tilgitt – hvis jeg har hatt noe å tilgi – har jeg tilgitt for deres skyld, for Kristi åsyn.
ᾧ δέ τι χαρίζεσθε, κἀγώ· καὶ γὰρ ἐγὼ ⸂ὃ κεχάρισμαι, εἴ τι⸃ κεχάρισμαι, διʼ ὑμᾶς ἐν προσώπῳ Χριστοῦ,
Dette for at Satan ikke skal få overtaket på oss, for vi er ikke uvitende om hans planer.
ἵνα μὴ πλεονεκτηθῶμεν ὑπὸ τοῦ Σατανᾶ, οὐ γὰρ αὐτοῦ τὰ νοήματα ἀγνοοῦμεν.
Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og det ble åpnet en dør for meg i Herren –
Ἐλθὼν δὲ εἰς τὴν Τρῳάδα εἰς τὸ εὐαγγέλιον τοῦ Χριστοῦ καὶ θύρας μοι ἀνεῳγμένης ἐν κυρίῳ,
hadde jeg likevel ingen ro i min ånd fordi jeg ikke fant min bror Titus. Så jeg tok farvel med dem og dro videre til Makedonia.
οὐκ ἔσχηκα ἄνεσιν τῷ πνεύματί μου τῷ μὴ εὑρεῖν με Τίτον τὸν ἀδελφόν μου, ἀλλὰ ἀποταξάμενος αὐτοῖς ἐξῆλθον εἰς Μακεδονίαν.
Men takk være Gud, som alltid fører oss i triumftog i Kristus og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt.
Τῷ δὲ θεῷ χάρις τῷ πάντοτε θριαμβεύοντι ἡμᾶς ἐν τῷ Χριστῷ καὶ τὴν ὀσμὴν τῆς γνώσεως αὐτοῦ φανεροῦντι διʼ ἡμῶν ἐν παντὶ τόπῳ·
For vi er en Kristi vellukt for Gud blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt.
ὅτι Χριστοῦ εὐωδία ἐσμὲν τῷ θεῷ ἐν τοῖς σῳζομένοις καὶ ἐν τοῖς ἀπολλυμένοις,
For noen er det en duft fra død til død, for andre en duft fra liv til liv. Og hvem er i stand til dette?
οἷς μὲν ὀσμὴ ⸀ἐκ θανάτου εἰς θάνατον, οἷς δὲ ὀσμὴ ⸁ἐκ ζωῆς εἰς ζωήν. καὶ πρὸς ταῦτα τίς ἱκανός;
For vi er ikke som de mange som driver handel med Guds ord. Nei, som i oppriktighet, som fra Gud, taler vi for Guds ansikt i Kristus.
οὐ γάρ ἐσμεν ὡς οἱ ⸀πολλοὶ καπηλεύοντες τὸν λόγον τοῦ θεοῦ, ἀλλʼ ὡς ἐξ εἰλικρινείας, ἀλλʼ ὡς ἐκ θεοῦ ⸀κατέναντι θεοῦ ἐν Χριστῷ λαλοῦμεν.