EfeserneKapittel 1

Paulus, Kristi Jesu apostel ved Guds vilje, til de hellige som er i Efesos, og som er troende i Kristus Jesus:

Παῦλος ἀπόστολος ⸂Χριστοῦ Ἰησοῦ⸃ διὰ θελήματος θεοῦ τοῖς ἁγίοις τοῖς οὖσιν ⸂[ἐν Ἐφέσῳ]⸃ καὶ πιστοῖς ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ·

Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

χάρις ὑμῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ θεοῦ πατρὸς ἡμῶν καὶ κυρίου Ἰησοῦ Χριστοῦ.

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i den himmelske verden i Kristus.

Εὐλογητὸς ὁ θεὸς καὶ πατὴρ τοῦ κυρίου ἡμῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ, ὁ εὐλογήσας ἡμᾶς ἐν πάσῃ εὐλογίᾳ πνευματικῇ ἐν τοῖς ἐπουρανίοις ἐν Χριστῷ,

For i ham utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans ansikt i kjærlighet.

καθὼς ἐξελέξατο ἡμᾶς ἐν αὐτῷ πρὸ καταβολῆς κόσμου, εἶναι ἡμᾶς ἁγίους καὶ ἀμώμους κατενώπιον αὐτοῦ ἐν ἀγάπῃ,

Han forutbestemte oss til å bli hans barn ved Jesus Kristus, etter sin viljes gode beslutning,

προορίσας ἡμᾶς εἰς υἱοθεσίαν διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ εἰς αὐτόν, κατὰ τὴν εὐδοκίαν τοῦ θελήματος αὐτοῦ,

til pris for hans nådes herlighet, som han har skjenket oss i Den Elskede.

εἰς ἔπαινον δόξης τῆς χάριτος αὐτοῦ ⸀ἧς ἐχαρίτωσεν ἡμᾶς ἐν τῷ ἠγαπημένῳ,

I ham har vi forløsningen ved hans blod, tilgivelse for overtredelsene, etter hans nådes rikdom,

ἐν ᾧ ἔχομεν τὴν ἀπολύτρωσιν διὰ τοῦ αἵματος αὐτοῦ, τὴν ἄφεσιν τῶν παραπτωμάτων, κατὰ ⸂τὸ πλοῦτος⸃ τῆς χάριτος αὐτοῦ

som han i rikt mål lot strømme til oss med all visdom og innsikt.

ἧς ἐπερίσσευσεν εἰς ἡμᾶς ἐν πάσῃ σοφίᾳ καὶ φρονήσει

Idet han kunngjorde for oss sin viljes hemmelighet, etter sitt gode forsett som han hadde fattet i seg selv,

γνωρίσας ἡμῖν τὸ μυστήριον τοῦ θελήματος αὐτοῦ, κατὰ τὴν εὐδοκίαν αὐτοῦ ἣν προέθετο ἐν αὐτῷ

om en plan for tidenes fullendelse: å samle alt til ett i Kristus, det som er i himlene og det som er på jorden, i ham.

εἰς οἰκονομίαν τοῦ πληρώματος τῶν καιρῶν, ἀνακεφαλαιώσασθαι τὰ πάντα ἐν τῷ Χριστῷ, τὰ ἐπὶ τοῖς οὐρανοῖς καὶ τὰ ἐπὶ τῆς γῆς· ἐν αὐτῷ,

I ham ble vi også gjort til arvinger, vi som ble forutbestemt etter hans forsett, han som virker alt etter sin viljes råd,

ἐν ᾧ καὶ ἐκληρώθημεν προορισθέντες κατὰ πρόθεσιν τοῦ τὰ πάντα ἐνεργοῦντος κατὰ τὴν βουλὴν τοῦ θελήματος αὐτοῦ,

for at vi som først satte vårt håp til Kristus, skulle være til pris for hans herlighet.

εἰς τὸ εἶναι ἡμᾶς εἰς ἔπαινον δόξης αὐτοῦ τοὺς προηλπικότας ἐν τῷ Χριστῷ·

I ham kom også dere til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham ble dere også beseglet med løftets Hellige Ånd,

ἐν ᾧ καὶ ὑμεῖς ἀκούσαντες τὸν λόγον τῆς ἀληθείας, τὸ εὐαγγέλιον τῆς σωτηρίας ὑμῶν, ἐν ᾧ καὶ πιστεύσαντες ἐσφραγίσθητε τῷ πνεύματι τῆς ἐπαγγελίας τῷ ἁγίῳ,

som er pantet på vår arv, inntil forløsningen av Guds eiendomsfolk, til pris for hans herlighet.

⸀ὅ ἐστιν ἀρραβὼν τῆς κληρονομίας ἡμῶν, εἰς ἀπολύτρωσιν τῆς περιποιήσεως, εἰς ἔπαινον τῆς δόξης αὐτοῦ.

Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige,

Διὰ τοῦτο κἀγώ, ἀκούσας τὴν καθʼ ὑμᾶς πίστιν ἐν τῷ κυρίῳ Ἰησοῦ καὶ τὴν ⸂ἀγάπην τὴν⸃ εἰς πάντας τοὺς ἁγίους,

holder jeg ikke opp med å takke for dere og huske på dere i mine bønner.

οὐ παύομαι εὐχαριστῶν ὑπὲρ ὑμῶν ⸀μνείαν ποιούμενος ἐπὶ τῶν προσευχῶν μου,

Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd så dere kan kjenne ham.

ἵνα ὁ θεὸς τοῦ κυρίου ἡμῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ, ὁ πατὴρ τῆς δόξης, δώῃ ὑμῖν πνεῦμα σοφίας καὶ ἀποκαλύψεως ἐν ἐπιγνώσει αὐτοῦ,

Må deres hjertes øyne bli opplyst, så dere kan forstå hvilket håp hans kall gir, hvor rik og herlig arven er blant de hellige,

πεφωτισμένους τοὺς ὀφθαλμοὺς τῆς καρδίας ὑμῶν εἰς τὸ εἰδέναι ὑμᾶς τίς ἐστιν ἡ ἐλπὶς τῆς κλήσεως αὐτοῦ, ⸀τίς ὁ πλοῦτος τῆς δόξης τῆς κληρονομίας αὐτοῦ ἐν τοῖς ἁγίοις,

og hvor overveldende stor hans kraft er for oss som tror, etter virkningen av hans veldige styrke.

καὶ τί τὸ ὑπερβάλλον μέγεθος τῆς δυνάμεως αὐτοῦ εἰς ἡμᾶς τοὺς πιστεύοντας κατὰ τὴν ἐνέργειαν τοῦ κράτους τῆς ἰσχύος αὐτοῦ

Den utøvde han i Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen,

ἣν ⸀ἐνήργηκεν ἐν τῷ Χριστῷ ἐγείρας αὐτὸν ⸀ἐκ νεκρῶν, καὶ ⸀καθίσας ἐν δεξιᾷ αὐτοῦ ἐν τοῖς ἐπουρανίοις

over enhver makt og myndighet, kraft og herredømme, og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne tidsalder, men også i den kommende.

ὑπεράνω πάσης ἀρχῆς καὶ ἐξουσίας καὶ δυνάμεως καὶ κυριότητος καὶ παντὸς ὀνόματος ὀνομαζομένου οὐ μόνον ἐν τῷ αἰῶνι τούτῳ ἀλλὰ καὶ ἐν τῷ μέλλοντι·

Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten,

καὶ πάντα ὑπέταξεν ὑπὸ τοὺς πόδας αὐτοῦ, καὶ αὐτὸν ἔδωκεν κεφαλὴν ὑπὲρ πάντα τῇ ἐκκλησίᾳ,

som er hans kropp, fylden av ham som fyller alt i alle.

ἥτις ἐστὶν τὸ σῶμα αὐτοῦ, τὸ πλήρωμα τοῦ τὰ πάντα ἐν πᾶσιν πληρουμένου.

Oppslag

Sammendrag3

Kapittel 1

Hovedtema: Paulus lovpriser Gud for hans evige frelsesplan i Kristus og ber om at menigheten må få åndelig innsikt.

Innhold: Paulus hilser menigheten i Efesus og lovpriser Gud for alle åndelige velsignelser i Kristus. Han utlegger hvordan Gud før verdens grunnvoll utvalgte og forutbestemte oss til barnekår, og hvordan vi har forløsning og syndstilgivelse ved Kristi blod. Guds plan er å samle alt i himmelen og på jorden til ett i Kristus. De troende er beseglet med Den Hellige Ånd som pant på arven. Paulus ber om at menigheten må få visdoms og åpenbarings Ånd til å kjenne Guds kraft – den samme som reiste Kristus opp og satte ham som hode over alt, for menigheten som er hans legeme.

Nøkkelord/bilder:

Utvelgelse (ἐξελέξατο): Gud valgte oss i Kristus før verdens skapelse til å være hellige og ulastelige.
Forløsning (ἀπολύτρωσις): Frigjøring og syndstilgivelse oppnådd gjennom Kristi blod.
Åndens segl (ἐσφραγίσθητε): Den Hellige Ånd som garantist og forskudd på den kommende arven.
Hode og legeme (κεφαλή/σῶμα): Kristus er hode over alle ting for menigheten, som er hans legeme og fylde.

Om Efeserne

Efeserne

Om boken: Efeserbrevet er et brev skrevet av apostelen Paulus til menigheten i Efesos, trolig mens han var i fangenskap. Brevet utforsker Guds evige frelsesplan i Kristus og hvordan dette skaper enhet mellom jøder og hedninger i én kirke. Det kombinerer dyp teologi med praktisk veiledning for kristent liv.

Hovedtema: Guds plan om å forene alle ting i Kristus, og hvordan de troende skal leve som ett legeme i kjærlighet og hellighet.

Innholdsoversikt:

Innledning og Guds frelsesplan (Kapittel 1)
Fra død til liv – enhet i Kristus (Kapittel 2)
Paulus' tjeneste og mysteriet om hedningenes delaktighet (Kapittel 3)
Enhet, nådegaver og vekst i Kristi legeme (Kapittel 4)
Å leve i lyset – et nytt liv i kjærlighet (Kapittel 5:1-21)
Familieforhold, arbeidsliv og åndelig rustning (Kapittel 5:22-6:24)

Nøkkeltemaer:

Utvelgelse og nåde: Gud utvalgte de troende før verdens grunnvoll ble lagt, og frelsen er helt og holdent av nåde ved tro (1:4-5; 2:8-9).
Enhet i Kristus: Kristus har brutt ned skilleveggen mellom jøder og hedninger og skapt ett nytt menneske i seg selv (2:14-16).
Menigheten som Kristi legeme: Kirken er Kristi kropp hvor hver del har sin funksjon, og Kristus er hodet over alt (1:22-23; 4:15-16).
Det nye livet: De troende kalles til å legge av det gamle mennesket og ikle seg det nye, skapt etter Guds bilde (4:22-24).
Åndelig krigføring: De troende skal ta på seg Guds fulle rustning for å stå imot djevelens listige angrep (6:10-18).

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Efeserne 1

Nøkkelbegreper

Dette kapittelet introduserer sentrale teologiske begreper gjennom greske termer med spesiell kulturell betydning. Ordet υἱοθεσία (hyiothesia, "adopsjon som sønner", v. 5) var et velkjent juridisk begrep i romersk lov. Når en person ble adoptert, fikk vedkommende full arverett og alle privilegier som en biologisk sønn. Den adopterte personen ble juridisk frigjort fra sin tidligere familie og fikk en helt ny identitet. Dette bildet var spesielt kraftfullt for lesere som levde under romersk lov.

Begrepet ἀπολύτρωσις (apolytrosis, "forløsning/frigjøring", v. 7, 14) hentet fra slavemarkedet, der det beskrev prisen som ble betalt for å frigjøre en slave. Ἀρραβών (arrabōn, "pant/depositum", v. 14) var et kommersielt uttrykk for en forskuddsbetaling som garanterte full betaling senere – et begrep som var godt kjent i handelsbyen Efesos. Ordet σφραγίζω (sphragizō, "besegle", v. 13) refererer til praksis med å forsegle dokumenter eller varer med et segl som viste eierskap og autentisitet.

Hendelser og skikker

Lovprisningen i vers 3-14 følger strukturen til en berakah, en jødisk velsignelsesformel som begynner med "Velsignet være Gud" (Εὐλογητὸς ὁ θεός). Denne liturgiske formen var velkjent fra synagogegudstjenesten og jødisk bønnepraksis. Paulus tilpasser denne jødiske tradisjonen til en kristen kontekst ved å fokusere på velsignelsene som kommer gjennom Kristus. Hele avsnittet på gresk utgjør én lang setning (v. 3-14), noe som gjenspeiler den opphøyde, lovprisende stilen i jødisk liturgi.

Tekstkritiske merknader

Den tekstkritiske klammeparentesen rundt [ἐν Ἐφέσῳ] ("i Efesos") i vers 1 gjenspeiler at flere tidlige og viktige manuskripter, inkludert Papyrus 46 (ca. 200 e.Kr.) og de opprinnelige versjonene av Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus, mangler stedsnavnet. Dette har ført til diskusjon om brevet opprinnelig kan ha vært et sirkulærbrev ment for flere menigheter i Asia Minor, der stedsnavn kunne fylles inn lokalt. Uansett løsning på dette spørsmålet, forblir brevets innhold relevant for menigheten i Efesos som en av de sentrale mottakerne.

Personer3

Gud1 Jesus5 Paulus1

Alle personer →

Viktige ord

Ingen viktige ord ennå for dette kapittelet.

Tidslinje1