1. TimoteusKapittel 1

Paulus, apostel for Kristus Jesus etter befaling fra Gud, vår frelser, og Kristus Jesus, vårt håp,

Παῦλος ἀπόστολος ⸂Χριστοῦ Ἰησοῦ⸃ κατʼ ἐπιταγὴν θεοῦ σωτῆρος ἡμῶν καὶ ⸂Χριστοῦ Ἰησοῦ⸃ τῆς ἐλπίδος ἡμῶν

til Timoteus, mitt ekte barn i troen: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre.

Τιμοθέῳ γνησίῳ τέκνῳ ἐν πίστει· χάρις, ἔλεος, εἰρήνη ἀπὸ θεοῦ ⸀πατρὸς καὶ Χριστοῦ Ἰησοῦ τοῦ κυρίου ἡμῶν.

Slik jeg ba deg om å bli i Efesos da jeg dro til Makedonia, for å pålegge visse personer ikke å lære en annen lære,

Καθὼς παρεκάλεσά σε προσμεῖναι ἐν Ἐφέσῳ, πορευόμενος εἰς Μακεδονίαν, ἵνα παραγγείλῃς τισὶν μὴ ἑτεροδιδασκαλεῖν

og heller ikke gi seg av med myter og endeløse slektstavler, som fører til unyttige spekulasjoner snarere enn til Guds frelsesplan som virker i tro.

μηδὲ προσέχειν μύθοις καὶ γενεαλογίαις ἀπεράντοις, αἵτινες ⸀ἐκζητήσεις παρέχουσι μᾶλλον ἢ οἰκονομίαν θεοῦ τὴν ἐν πίστει—

Målet med dette påbudet er kjærlighet fra et rent hjerte, en god samvittighet og en oppriktig tro.

τὸ δὲ τέλος τῆς παραγγελίας ἐστὶν ἀγάπη ἐκ καθαρᾶς καρδίας καὶ συνειδήσεως ἀγαθῆς καὶ πίστεως ἀνυποκρίτου,

Noen har bommet på dette og vendt seg til tomt snakk.

ὧν τινες ἀστοχήσαντες ἐξετράπησαν εἰς ματαιολογίαν,

De vil være lovlærere, men forstår verken det de selv sier eller det de så sikkert uttaler seg om.

θέλοντες εἶναι νομοδιδάσκαλοι, μὴ νοοῦντες μήτε ἃ λέγουσιν μήτε περὶ τίνων διαβεβαιοῦνται.

Vi vet at loven er god hvis man bruker den rett,

Οἴδαμεν δὲ ὅτι καλὸς ὁ νόμος ἐάν τις αὐτῷ νομίμως χρῆται,

og forstår at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og opprørske, ugudelige og syndere, vanhellige og de som vanærer det hellige, de som slår sin far eller mor, mordere,

εἰδὼς τοῦτο, ὅτι δικαίῳ νόμος οὐ κεῖται, ἀνόμοις δὲ καὶ ἀνυποτάκτοις, ἀσεβέσι καὶ ἁμαρτωλοῖς, ἀνοσίοις καὶ βεβήλοις, πατρολῴαις καὶ μητρολῴαις, ἀνδροφόνοις,

Ord for ord

de som driver med seksuell umoral, menn som ligger med menn, menneskehandlere, løgnere, de som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære,

πόρνοις, ἀρσενοκοίταις, ἀνδραποδισταῖς, ψεύσταις, ἐπιόρκοις, καὶ εἴ τι ἕτερον τῇ ὑγιαινούσῃ διδασκαλίᾳ ἀντίκειται,

i samsvar med evangeliet om den velsignede Guds herlighet, det som er blitt betrodd meg.

κατὰ τὸ εὐαγγέλιον τῆς δόξης τοῦ μακαρίου θεοῦ, ὃ ἐπιστεύθην ἐγώ.

Jeg er takknemlig overfor ham som har styrket meg, Kristus Jesus, vår Herre, fordi han regnet meg som trofast og satte meg til tjenesten,

⸀Χάριν ἔχω τῷ ἐνδυναμώσαντί με Χριστῷ Ἰησοῦ τῷ κυρίῳ ἡμῶν, ὅτι πιστόν με ἡγήσατο θέμενος εἰς διακονίαν,

jeg som tidligere var en spotter, forfølger og voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet og vantro.

⸀τὸ πρότερον ὄντα βλάσφημον καὶ διώκτην καὶ ὑβριστήν· ἀλλὰ ἠλεήθην, ὅτι ἀγνοῶν ἐποίησα ἐν ἀπιστίᾳ,

Vår Herres nåde strømmet over i overflod med tro og kjærlighet i Kristus Jesus.

ὑπερεπλεόνασεν δὲ ἡ χάρις τοῦ κυρίου ἡμῶν μετὰ πίστεως καὶ ἀγάπης τῆς ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ.

Dette ordet er troverdig og verdig full tilslutning: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den fremste.

πιστὸς ὁ λόγος καὶ πάσης ἀποδοχῆς ἄξιος, ὅτι Χριστὸς Ἰησοῦς ἦλθεν εἰς τὸν κόσμον ἁμαρτωλοὺς σῶσαι· ὧν πρῶτός εἰμι ἐγώ,

Men nettopp derfor fikk jeg barmhjertighet, for at Kristus Jesus kunne vise hele sin tålmodighet på meg først, som et forbilde for dem som skal komme til tro på ham og få evig liv.

ἀλλὰ διὰ τοῦτο ἠλεήθην, ἵνα ἐν ἐμοὶ πρώτῳ ἐνδείξηται ⸂Χριστὸς Ἰησοῦς⸃ τὴν ⸀ἅπασαν μακροθυμίαν, πρὸς ὑποτύπωσιν τῶν μελλόντων πιστεύειν ἐπʼ αὐτῷ εἰς ζωὴν αἰώνιον.

Evighetens konge, den uforgjengelige, usynlige, den eneste Gud, ham tilhører ære og herlighet i all evighet! Amen.

τῷ δὲ βασιλεῖ τῶν αἰώνων, ἀφθάρτῳ, ἀοράτῳ, ⸀μόνῳ θεῷ, τιμὴ καὶ δόξα εἰς τοὺς αἰῶνας τῶν αἰώνων· ἀμήν.

Dette påbudet overgir jeg til deg, mitt barn Timoteus, i samsvar med de profetier som pekte frem mot deg, for at du ved dem skal kjempe den gode kamp,

Ταύτην τὴν παραγγελίαν παρατίθεμαί σοι, τέκνον Τιμόθεε, κατὰ τὰς προαγούσας ἐπὶ σὲ προφητείας, ἵνα ⸀στρατεύῃ ἐν αὐταῖς τὴν καλὴν στρατείαν,

med tro og god samvittighet. Noen har forkastet samvittigheten og har lidd skipbrudd i troen.

ἔχων πίστιν καὶ ἀγαθὴν συνείδησιν, ἥν τινες ἀπωσάμενοι περὶ τὴν πίστιν ἐναυάγησαν·

Blant dem er Hymeneus og Aleksander, som jeg har overgitt til Satan for at de skal lære å ikke spotte.

ὧν ἐστιν Ὑμέναιος καὶ Ἀλέξανδρος, οὓς παρέδωκα τῷ Σατανᾷ ἵνα παιδευθῶσι μὴ βλασφημεῖν.

Oppslag

Sammendrag3

Kapittel 1

Hovedtema: Paulus formaner Timoteus til å bevare sunn lære og kjempe troens gode strid.

Innhold: Paulus skriver til Timoteus, sitt ekte barn i troen, og ber ham bli i Efesos for å motarbeide vranglære og endeløse myter. Han understreker at målet med formaningen er kjærlighet fra et rent hjerte, god samvittighet og oppriktig tro. Paulus vitner om sin egen forvandling fra spotter og forfølger til apostel, som bevis på Kristi grenseløse tålmodighet og nåde. Han avslutter med en doksologi og oppfordrer Timoteus til å holde fast ved tro og god samvittighet.

Nøkkelord/bilder:

Sunn lære (ὑγιαινούσῃ διδασκαλίᾳ): Den rette undervisning som stemmer med evangeliet, i motsetning til vranglære og endeløse spekulasjoner.
Den gode strid (καλὴν στρατείαν): Bildet på troens kamp som Timoteus skal føre, bevæpnet med tro og god samvittighet.
Troens skipbrudd (ἐναυάγησαν): Metafor for dem som har forkastet god samvittighet og gått bort fra troen, som Hymeneus og Aleksander.
Den fremste av syndere (πρῶτός εἰμι ἐγώ): Paulus' selvbeskrivelse som eksempel på Guds grenseløse nåde og barmhjertighet.

Om 1. Timoteus

1. Timoteus

Om boken: Første Timoteusbrev er et brev fra apostelen Paulus til sin unge medarbeider Timoteus, som tjente i menigheten i Efesos. Brevet gir praktisk veiledning om menighetens organisering, ledelse og sunn lære, og er et av de såkalte «pastorale brevene».

Hovedtema: Veiledning for hvordan man skal lede og organisere Guds menighet med sunn lære, gudsfrykt og god moral.

Innholdsoversikt:

Advarsel mot vranglære og Paulus' vitnesbyrd om nåden (Kapittel 1)
Bønn og gudstjenesteordning (Kapittel 2)
Krav til tilsynsmenn og menighetstjenere (Kapittel 3)
Advarsler mot frafall og oppfordring til gudsfrykt (Kapittel 4)
Omsorg for enker, eldste og slaver (Kapittel 5–6:2)
Advarsler om rikdom og troens gode strid (Kapittel 6:3-21)

Nøkkeltemaer:

Sunn lære: Brevet advarer gjentatte ganger mot vranglære og oppfordrer til å holde fast ved den sunne lære som stemmer med evangeliet.
Menighetsledelse: Paulus gir detaljerte krav til tilsynsmenn og menighetstjenere, med vekt på karakter og familiehåndtering.
Gudsfrykt: Gudsfrykt (εὐσέβεια) fremheves som verdifullt for både dette livet og det kommende, og som sann rikdom sammen med nøysomhet.
Bønn for alle mennesker: Menigheten oppfordres til å be for alle mennesker, inkludert myndighetene, fordi Gud vil at alle skal bli frelst.
Troens gode strid: Timoteus formanes til å kjempe troens gode strid og bevare det som er betrodd ham.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 1. Timoteus 1

Personer

Timoteus omtales som Paulus' «ekte barn i troen» (γνησίῳ τέκνῳ, v. 2), et uttrykk som indikerer et nært åndelig far-sønn-forhold. På dette tidspunktet var Timoteus blitt en betrodd medarbeider med ansvar for å veilede menigheten i Efesos.

Hymeneus og Aleksander (v. 20) nevnes som konkrete eksempler på personer som hadde «lidd skipbrudd i troen». Hymeneus nevnes også i 2. Timoteus 2:17-18, der han anklages for å lære at oppstandelsen allerede har funnet sted. Aleksander kan muligens være den samme som nevnes i 2. Timoteus 4:14-15, men identifikasjonen er usikker da Aleksander var et vanlig navn.

Steder

Efesos (v. 3) nevnes som stedet der Paulus etterlot Timoteus. Byens religiøse mangfold og synkretistiske kultur skapte grobunn for den vranglæren Paulus advarer mot. Makedonia nevnes som Paulus' reisemål da han forlot Timoteus i Efesos.

Hendelser og skikker

Vranglærerne beskrives som opptatt av «myter og endeløse slektstavler» (μύθοις καὶ γενεαλογίαις ἀπεράντοις, v. 4). Dette refererer sannsynligvis til spekulativ jødisk tradisjon som utvidet bibelske slektstavler med englelære, kosmiske spekulasjoner og mystiske tolkninger. Slike tradisjoner finnes i apokryfe skrifter som Jubileerboken og deler av 1. Enok. Kombinert med ønsket om å være «lovlærere» (νομοδιδάσκαλοι, v. 7) tyder dette på en jødisk-kristen vranglære med proto-gnostiske tendenser.

Uttrykket «overgi til Satan» (v. 20) reflekterer en alvorlig form for menighetstukt som innebar eksklusjon fra fellesskapet. I den antikke forståelsen betydde dette at personen ble overlatt til verden utenfor menigheten – Satans domene – med hensikt om tukt og omvendelse, ikke evig fordømmelse.

Nøkkelbegreper

Ἑτεροδιδασκαλεῖν (v. 3) – «å lære annerledes» – er et sjeldent ord som muligens ble skapt av Paulus. Det betegner ikke bare feil lære, men undervisning som er kvalitativt annerledes og fremmed for evangeliets kjerne.

Θεοῦ σωτῆρος («Gud vår frelser», v. 1) var en tittel som i den gresk-romerske verden ble brukt om keiseren og guder som Zeus og Asklepios. Paulus' bruk av tittelen på Israels Gud representerer et bevisst alternativ til den keiserlige og hedenske bruken.

Πιστὸς ὁ λόγος («Dette ordet er troverdig», v. 15) er en formel som forekommer fem ganger i Pastoralbrevene og ingen andre steder i NT. Dette var trolig en etablert liturgisk formel i de paulinske menighetene for å introdusere sentrale trosbekjennelser.

Ἀρσενοκοίταις (v. 10) – et sammensatt ord av «mann» og «seng/samleie» – synes å være dannet direkte fra Septuagintas gjengivelse av 3. Mosebok 18:22 og 20:13, og betegner menn som har seksuell omgang med menn.

Personer7

Aleksander (Simon fra Kyrenes sønn)1 Ba'al-Sebub1 Gud2 Hymeneus1 Jesus5 Paulus1 Timoteus2

Alle personer →

Viktige ord

Ingen viktige ord ennå for dette kapittelet.

Tidslinje1