2. KorinterneKapittel 2

For jeg bestemte meg for dette: at jeg ikke igjen skulle komme til dere med sorg.
For hvis jeg gjør dere bedrøvet, hvem er det da som kan glede meg, om ikke den som jeg har gjort bedrøvet?
Jeg skrev nettopp dette for at jeg ikke skulle komme og få sorg fra dem som burde gi meg glede, i tillit til dere alle om at min glede er deres alles glede.
For ut av stor trengsel og angst i hjertet skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den overstrømmende kjærligheten jeg har til dere.
Men hvis noen har voldt sorg, har han ikke gjort meg bedrøvet, men til en viss grad – for ikke å legge for stor vekt på det – dere alle.
For denne personen er den irettesettelsen som flertallet har gitt, tilstrekkelig.
Derfor bør dere tvert imot tilgi og trøste ham, så han ikke blir overveldet av for stor sorg.
Derfor formaner jeg dere til å bekrefte deres kjærlighet til ham.
For dette var også grunnen til at jeg skrev: for å få vite om dere holder prøven, om dere er lydige i alt.
Den dere tilgir noe, tilgir også jeg. For det jeg har tilgitt – hvis jeg har hatt noe å tilgi – har jeg tilgitt for deres skyld, for Kristi åsyn.
Dette for at Satan ikke skal få overtaket på oss, for vi er ikke uvitende om hans planer.
Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og det ble åpnet en dør for meg i Herren –
hadde jeg likevel ingen ro i min ånd fordi jeg ikke fant min bror Titus. Så jeg tok farvel med dem og dro videre til Makedonia.
Men takk være Gud, som alltid fører oss i triumftog i Kristus og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt.
For vi er en Kristi vellukt for Gud blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt.
For noen er det en duft fra død til død, for andre en duft fra liv til liv. Og hvem er i stand til dette?
For vi er ikke som de mange som driver handel med Guds ord. Nei, som i oppriktighet, som fra Gud, taler vi for Guds ansikt i Kristus.