FLOGVIT
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 16

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Paulus kom til Derbe og vidare til Lystra. Der var det ein læresvein som heitte Timoteus. Mor hans var ei truande jødisk kvinne, men far hans var grekar.
Han kom også til Derbe og Lystra. Der var det en disippel som het Timoteus, sønn av en troende jødisk kvinne, men med en gresk far.
Syskena i Lystra og Ikonium gav han godt vitnemål.
Han hadde godt vitnesbyrd fra brødrene i Lystra og Ikonium.
Paulus ville ha han med seg på reisa. Han tok han difor og omskar han av omsyn til jødane som budde i dei områda, for alle visste at far hans var grekar.
Paulus ønsket at han skulle bli med på reisen, og han tok ham og omskar ham på grunn av jødene som bodde i de områdene, for alle visste at faren hans var greker.
Medan dei reiste frå by til by, overleverte dei avgjerdene som apostlane og dei eldste i Jerusalem hadde teke, så folk kunne retta seg etter dei.
Mens de reiste gjennom byene, overleverte de dem vedtakene som var fattet av apostlene og de eldste i Jerusalem, for at de skulle holde dem.
Så vart forsamlingane styrkte i trua og voks i tal dag for dag.
Så ble menighetene styrket i troen og vokste i antall dag for dag.
Dei fór gjennom Frygia og det galatiske området, for Den Heilage Ande hindra dei i å forkynna ordet i Asia.
De reiste gjennom Frygia og det galatiske området, for Den hellige ånd hindret dem i å forkynne ordet i Asia.
Då dei kom til Mysia, freista dei å fara til Bitynia, men Jesu Ande lét dei ikkje gjera det.
Da de kom til Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men Jesu Ånd lot dem ikke gjøre det.
Så reiste dei gjennom Mysia og kom ned til Troas.
Så reiste de forbi Mysia og dro ned til Troas.
Om natta hadde Paulus eit syn. Ein makedonsk mann stod der og bad han: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!»
Om natten hadde Paulus et syn: En makedonsk mann sto der og ba ham inntrengende: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!»
Då Paulus hadde sett dette synet, søkte vi straks å koma oss til Makedonia, for vi forstod at Gud hadde kalla oss til å forkynna evangeliet for dei.
Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å komme oss til Makedonia, for vi forstod at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
Så sigla vi frå Troas og styrte rett mot Samotrake, og dagen etter kom vi til Neapolis.
Vi seilte ut fra Troas og gikk rett over til Samotrake, og dagen etter til Neapolis.
Derifrå reiste vi til Filippi, som er den fremste byen i den delen av Makedonia og ein romersk koloni. Der vart vi verande nokre dagar.
Derfra dro vi til Filippi, som er en ledende by i denne delen av Makedonia, en romersk koloni. Vi ble i denne byen noen dager.
På sabbatsdagen gjekk vi ut gjennom byporten til elva, der vi meinte det skulle vera ein bønestad. Vi sette oss ned og tala til dei kvinnene som hadde samla seg der.
På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten til en elv hvor vi antok det var et bønnested. Vi satte oss ned og talte til kvinnene som hadde samlet seg der.
Ei kvinne som heitte Lydia, ein purpurhandlar frå byen Tyatira som dyrka Gud, lytta til oss.
En kvinne som het Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira som dyrket Gud, lyttet til oss. Herren åpnet hennes hjerte så hun ga akt på det Paulus sa.
Då ho og hushaldet hennar var døypte, bad ho oss: «Om de held meg for å vera truande mot Herren, så kom og bu i huset mitt.» Og ho overtala oss.
Da hun og hennes husstand var blitt døpt, ba hun oss: «Hvis dere anser meg for å være troende på Herren, så kom og bo i mitt hus.» Og hun overtalte oss.
Ein gong vi var på veg til bønestaden, møtte vi ei slavejente som hadde ei spådomsånd. Ho tente mykje pengar for eigarane sine med å spå.
Det skjedde at da vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavejente som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine eiere stor fortjeneste ved å spå.
Ho følgde etter Paulus og oss og ropa: «Desse mennene er tenarar for Den høgste Gud! Dei forkynner dykk vegen til frelse!»
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse mennene er den høyeste Guds tjenere, og de forkynner dere frelsens vei!»
Dette heldt ho på med i mange dagar. Til slutt vart Paulus så plaga at han snudde seg og sa til ånda: «I Jesu Kristi namn byd eg deg å fara ut av henne!» Og ånda fór ut i same stund.
Dette gjorde hun i mange dager. Da ble Paulus opprørt, og han vendte seg om og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å fare ut av henne!» Og den fór ut i samme stund.
Då eigarane hennar såg at håpet om forteneste var borte, greip dei Paulus og Silas og drog dei til torget, fram for styresmaktene.
Da hennes eiere så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget, fram for myndighetene.
Dei førte dei fram for bydommarane og sa: «Desse mennene lagar uro i byen vår. Dei er jødar,
De førte dem fram for bydommerne og sa: «Disse mennene skaper uro i vår by. De er jøder,
og dei forkynner skikkar som vi som romarar ikkje har lov til å ta imot eller følgja.»
og de forkynner skikker som vi som romere ikke har lov til å ta imot eller følge.»
Bydommarane reiv av dei kleda og gav ordre om å slå dei med stavar.
Folkemengden reiste seg mot dem, og de øverste rev klærne av dem og befalte at de skulle slås med stokker.
Etter at dei hadde slege dei mange gonger, kasta dei dei i fengsel og baud fangevaktaren å halda dei trygt forvarte.
Etter å ha påført dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fangevokteren å holde dem under sikker bevoktning.
Då han fekk denne ordren, kasta han dei i det inste fengselet og sette føtene deira fast i stokken.
Da han fikk denne ordren, kastet han dem i det innerste fengselsrommet og låste føttene deres fast i blokken.
Ved midnatt bad Paulus og Silas og song lovsongar til Gud, og fangane lytta til dei.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene lyttet til dem.
Brått kom det eit kraftig jordskjelv, så grunnvollen til fengselet riste. Med ein gong sprang alle dørene opp, og lenkjene fall av alle fangane.
Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så fengselets grunnvoller skalv. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene.
Fangevaktaren vakna og såg at fengselsdørene stod opne. Han drog sverdet og var i ferd med å drepa seg sjølv, for han trudde at fangane hadde rømt.
Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, trakk han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, for han trodde at fangene hadde rømt.
Men Paulus ropa med høg røyst: «Gjer ikkje deg sjølv noko vondt! Vi er her alle saman!»
Men Paulus ropte med høy røst: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen!»
Fangevaktaren bad om lys, sprang inn og fall skjelvande ned for Paulus og Silas.
Han ba om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Så førte han dei ut og spurde: «Herrar, kva må eg gjera for å bli frelst?»
Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
Dei svara: «Tru på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og hushaldet ditt.»
De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»
Og dei forkynte Herrens ord for han og alle som var i huset hans.
Og de talte Herrens ord til ham og alle som var i hans hus.
I same stund på natta tok han dei med seg og vaska såra deira. Og straks vart han sjølv døypt med alle sine.
I denne nattetime tok han dem med seg og vasket sårene deres. Og straks ble han døpt med alle sine.
Så førte han dei opp til huset sitt og dekte bord for dei. Han og heile hushaldet hans gledde seg stort, for dei hadde kome til tru på Gud.
Så førte han dem opp i sitt hus og satte fram mat for dem. Og han jublet med hele sitt hus, han som nå var kommet til tro på Gud.
Då det vart dag, sende bydommarane rettsbetjentane med denne meldinga: «Lat desse mennene gå.»
Da det ble dag, sendte byens øverste rettsbetjentene med beskjed: «Slipp disse mennene fri.»
Fangevaktaren melde dette til Paulus: «Bydommarane har sendt bod om at de skal setjast fri. Gå no ut og reis i fred.»
Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «De øverste har sendt bud om at dere skal slippes fri. Gå nå ut og dra bort i fred.»
Men Paulus sa til dei: «Dei har piska oss offentleg utan dom, endå vi er romerske borgarar, og kasta oss i fengsel. Og no vil dei senda oss bort i det løynde? Nei, dei må koma sjølve og føra oss ut!»
Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de må selv komme og føre oss ut!»
Rettsbetjentane melde dette til bydommarane, og dei vart redde då dei høyrde at dei var romarar.
Rettsbetjentene meldte disse ordene til de øverste. De ble redde da de hørte at de var romere.
Så kom dei og tala dei til rette, og etter at dei hadde ført dei ut, bad dei dei forlata byen.
De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Då dei kom ut av fengselet, gjekk dei heim til Lydia. Der såg dei syskena, oppmuntra dei og drog vidare.
Da de kom ut av fengselet, gikk de til Lydia. Der så de brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
←→