FLOGVIT
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 17

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika, hvor jødene hadde en synagoge.
Paulus gikk inn til dem slik han pleide, og i tre sabbater samtalte han med dem ut fra Skriftene.
Han åpnet Skriftene og la frem at Messias måtte lide og oppstå fra de døde, og sa: «Denne Jesus som jeg forkynner for dere, han er Messias.»
Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, det samme gjorde en stor mengde gudfryktige grekere og ikke få av de fornemme kvinnene.
Men jødene ble misunnelige og fikk med seg noen onde menn fra torget. De samlet en mobb og skapte uro i byen. De stormet Jasons hus og forsøkte å føre dem ut til folkemengden.
Da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen av brødrene til byens ledere og ropte: «Disse mennene som har snudd hele verden opp ned, har nå kommet hit også!
Jason har tatt imot dem! Og alle disse handler i strid med keiserens påbud og sier at det finnes en annen konge, nemlig Jesus.»
Da folkemengden og byens ledere hørte dette, ble de urolige.
Etter å ha mottatt kausjon fra Jason og de andre, lot de dem gå.
Samme natt sendte brødrene Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.
Disse var mer åpne og velvillige enn jødene i Tessalonika. De tok imot ordet med stor iver og gransket Skriftene hver dag for å se om dette stemte.
Mange av dem kom til tro, og også mange av de fornemme greske kvinnene og mennene.
Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus også i Berøa, kom de dit og oppildnet og opprørte folkemengdene.
Da sendte brødrene straks Paulus av sted mot kysten, mens Silas og Timoteus ble igjen.
De som fulgte Paulus, brakte ham helt til Aten. Derfra reiste de tilbake med beskjed til Silas og Timoteus om at de skulle komme til ham så fort som mulig.
Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avgudsbilder.
Han samtalte derfor i synagogen med jødene og de gudfryktige, og på torget hver dag med dem han møtte der.
Noen av de epikureiske og stoiske filosofene diskuterte også med ham. Noen sa: «Hva er det denne ordplukkeren prøver å si?» Andre sa: «Han ser ut til å forkynne fremmede guddommer.» For han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen.
De tok ham med seg til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren er som du forkynner?
For du bringer underlige ting til våre ører. Vi vil gjerne vite hva dette betyr.»
Alle atenerne og de fremmede som bodde der, brukte nemlig tiden sin til ingenting annet enn å fortelle eller høre det aller siste nytt.
Paulus stilte seg da midt på Areopagos og sa: «Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er meget religiøse.
For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg også et alter med innskriften: For en ukjent gud. Det dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg for dere.
Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, bor ikke i templer bygd av menneskehender.
Han blir heller ikke tjent av menneskehender som om han trengte noe, for han er den som gir alle liv og ånde og alle ting.
Av én har han skapt alle folkeslag for at de skal bo over hele jordens overflate. Han har fastsatt bestemte tider og grenser for hvor de skal bo.
Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, og kanskje famle etter ham og finne ham – selv om han ikke er langt borte fra noen av oss.
For i ham lever vi, beveger oss og er til, slik også noen av deres egne diktere har sagt: 'For vi er også hans slekt.'
Siden vi altså er Guds slekt, bør vi ikke tenke at guddommen er lik gull, sølv eller stein, formet av menneskelig kunst og tanke.
Gud har båret over med uvitenhetens tider, men nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg.
For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann han har utpekt. Dette har han gitt alle et bevis på ved å reise ham opp fra de døde.»
Da de hørte om de dødes oppstandelse, spottet noen, mens andre sa: «Vi vil gjerne høre deg tale om dette en annen gang.»
Slik gikk Paulus bort fra dem.
Men noen menn sluttet seg til ham og kom til tro, blant dem Dionysios fra Areopagos-rådet, en kvinne ved navn Damaris, og andre sammen med dem.
←→