FLOGVIT
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 25

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Tre dagar etter at Festus hadde kome til provinsen, drog han frå Cæsarea opp til Jerusalem.
Tre dager etter at Festus hadde tiltrådt som landshøvding, dro han fra Cæsarea opp til Jerusalem.
Der la overprestane og dei fremste av jødane fram klagemåla sine mot Paulus og bad han inntrengjande
Der la overprestene og de fremste blant jødene fram klager mot Paulus og ba ham inntrengende
om den velviljen at han ville senda Paulus til Jerusalem. Dei planla nemleg å drepa han på vegen.
om å få den gunst at han ville sende Paulus til Jerusalem. De planla nemlig å drepe ham i et bakhold underveis.
Men Festus svara at Paulus skulle haldast i varetekt i Cæsarea, og at han sjølv snart skulle reisa dit.
Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart ville reise dit.
«Lat dei av dykk som har mynde, følgja med ned,» sa han, «og føra fram skuldingar mot mannen dersom han har gjort noko gale.»
«La derfor de ledende blant dere reise ned sammen med meg,» sa han, «og fremme anklager mot mannen hvis han har gjort noe galt.»
Festus vart hjå dei i ikkje meir enn åtte eller ti dagar, og så reiste han ned til Cæsarea.
Etter å ha oppholdt seg hos dem i ikke mer enn åtte til ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
Då han kom, stilte jødane som hadde kome ned frå Jerusalem seg rundt han og kom med mange alvorlege skuldingar som dei ikkje kunne bevisa.
Da han kom, stilte jødene som var kommet ned fra Jerusalem, seg rundt ham og rettet mange og alvorlige anklager mot ham som de ikke kunne bevise.
Paulus forsvara seg og sa: «Verken mot lova til jødane eller mot tempelet eller mot keisaren har eg gjort noko gale.»
Paulus forsvarte seg og sa: «Jeg har ikke syndet verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren.»
Men Festus ville gjera jødane til lags og spurde Paulus: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem og bli dømd der framfor meg i denne saka?»
Men Festus ville gjerne gjøre jødene til lags, så han svarte Paulus og sa: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg i denne saken?»
Paulus svara: «Eg står for keisaren sin domstol, og det er der eg skal dømmast. Eg har ikkje gjort jødane nokon urett, slik du òg godt veit.»
Paulus svarte: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noen urett, slik du også godt vet.»
«Om eg har gjort urett og har gjort noko som fortener døden, så nektar eg ikkje å døy. Men dersom det ikkje er noko i det desse skuldar meg for, kan ingen gje meg over til dei. Eg ankar til keisaren!»
«Hvis jeg virkelig har gjort urett og har begått noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe i det disse anklager meg for, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren!»
Etter å ha rådført seg med rådet sitt, svara Festus: «Du har anka til keisaren, og til keisaren skal du fara.»
Etter å ha rådført seg med sitt råd, svarte Festus: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du få dra.»
Nokre dagar seinare kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å helsa på Festus.
Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
Då dei hadde vore der i fleire dagar, la Festus saka mot Paulus fram for kongen og sa: «Det er ein mann her som Feliks lét etter seg som fange.
Da de hadde vært der i flere dager, la Festus Paulus' sak fram for kongen og sa: «Det er en mann her som Felix etterlot som fange.
Då eg var i Jerusalem, kom overprestane og dei eldste av jødane til meg med skuldingar mot han og kravde at han skulle domfellast.
Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg med anklager mot ham og ba om en dom mot ham.
Eg svara dei at det ikkje er skikk hjå romarane å gje frå seg nokon før den tiltalte har møtt anklagarane sine andlet til andlet og fått høve til å forsvara seg mot skuldingane.
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å utlevere noen før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
Då dei så hadde kome hit, utsette eg ikkje saka, men sette meg på dommarstolen dagen etter og gav ordre om at mannen skulle førast fram.
Da de så kom hit sammen, utsatte jeg ikke saken, men satte meg på dommersetet dagen etter og befalte at mannen skulle føres fram.
Då anklagarane stilte seg opp, kom dei ikkje med nokon av dei skuldingane om vonde gjerningar som eg hadde venta.
Da anklagerne sto fram, fremførte de ingen anklage av den art jeg hadde forventet.
Dei hadde berre nokre stridsspørsmål med han om deira eiga gudstru og om ein Jesus som er død, men som Paulus påstod lever.
I stedet hadde de noen stridsspørsmål med ham om deres egen gudsdyrkelse og om en viss Jesus som er død, men som Paulus hevdet lever.
Sidan eg var rådvill om korleis eg skulle granska dette, spurde eg om han ville reisa til Jerusalem og bli dømd der i denne saka.
Siden jeg sto rådvill overfor denne typen stridsspørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der i denne saken.
Men Paulus anka og bad om å bli halde i varetekt til Hans Majestet kunne avgjera saka hans. Så gav eg ordre om at han skulle haldast i varetekt til eg kan senda han til keisaren.»
Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for at keiseren skulle avgjøre saken hans, befalte jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg kunne sende ham til keiseren.
Agrippa sa til Festus: «Eg ville gjerne høyra denne mannen sjølv.» «I morgon skal du få høyra han,» svara Festus.
Agrippa sa til Festus: «Jeg kunne selv ønske å høre denne mannen.» «I morgen skal du få høre ham,» svarte han.
Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gjekk inn i høyrsalen saman med tribunane og dei fremste mennene i byen. På ordre frå Festus vart Paulus ført inn.
Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i audienssalen sammen med tribunene og byens fremste menn. På Festus' befaling ble Paulus ført inn.
Festus sa: «Kong Agrippa og alle de menn som er her saman med oss! Her ser de mannen som heile det jødiske folket har klaga inn for meg, både i Jerusalem og her. Dei ropar at han ikkje bør leva lenger.
Festus sa: «Kong Agrippa og alle dere menn som er samlet her med oss! Her ser dere mannen som hele det jødiske folk har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke bør få leve lenger.
Men eg fann ut at han ikkje har gjort noko som fortener døden. Og sidan han sjølv har anka til keisaren, har eg avgjort å senda han dit.
Jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham dit.
Men eg har ikkje noko sikkert å skriva til herren min om han. Difor har eg ført han fram for dykk, og særleg for deg, kong Agrippa, så eg etter forhøyret kan ha noko å skriva.
Men jeg har ikke noe sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg etter dette forhøret kan ha noe å skrive.
For det synest meg urimeleg å senda ein fange utan samtidig å gjera greie for skuldingane mot han.»
For det synes meg urimelig å sende en fange uten samtidig å oppgi anklagene mot ham.»
←→