FLOGVIT
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 25

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Tre dager etter at Festus hadde tiltrådt som landshøvding, dro han fra Cæsarea opp til Jerusalem.
Der la overprestene og de fremste blant jødene fram klager mot Paulus og ba ham inntrengende
om å få den gunst at han ville sende Paulus til Jerusalem. De planla nemlig å drepe ham i et bakhold underveis.
Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart ville reise dit.
«La derfor de ledende blant dere reise ned sammen med meg,» sa han, «og fremme anklager mot mannen hvis han har gjort noe galt.»
Etter å ha oppholdt seg hos dem i ikke mer enn åtte til ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
Da han kom, stilte jødene som var kommet ned fra Jerusalem, seg rundt ham og rettet mange og alvorlige anklager mot ham som de ikke kunne bevise.
Paulus forsvarte seg og sa: «Jeg har ikke syndet verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren.»
Men Festus ville gjerne gjøre jødene til lags, så han svarte Paulus og sa: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg i denne saken?»
Paulus svarte: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noen urett, slik du også godt vet.»
«Hvis jeg virkelig har gjort urett og har begått noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe i det disse anklager meg for, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren!»
Etter å ha rådført seg med sitt råd, svarte Festus: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du få dra.»
Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
Da de hadde vært der i flere dager, la Festus Paulus' sak fram for kongen og sa: «Det er en mann her som Felix etterlot som fange.
Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg med anklager mot ham og ba om en dom mot ham.
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å utlevere noen før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
Da de så kom hit sammen, utsatte jeg ikke saken, men satte meg på dommersetet dagen etter og befalte at mannen skulle føres fram.
Da anklagerne sto fram, fremførte de ingen anklage av den art jeg hadde forventet.
I stedet hadde de noen stridsspørsmål med ham om deres egen gudsdyrkelse og om en viss Jesus som er død, men som Paulus hevdet lever.
Siden jeg sto rådvill overfor denne typen stridsspørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der i denne saken.
Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for at keiseren skulle avgjøre saken hans, befalte jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg kunne sende ham til keiseren.
Agrippa sa til Festus: «Jeg kunne selv ønske å høre denne mannen.» «I morgen skal du få høre ham,» svarte han.
Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i audienssalen sammen med tribunene og byens fremste menn. På Festus' befaling ble Paulus ført inn.
Festus sa: «Kong Agrippa og alle dere menn som er samlet her med oss! Her ser dere mannen som hele det jødiske folk har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke bør få leve lenger.
Jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham dit.
Men jeg har ikke noe sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg etter dette forhøret kan ha noe å skrive.
For det synes meg urimelig å sende en fange uten samtidig å oppgi anklagene mot ham.»
←→