FLOGVIT
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 5

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Ein mann som heitte Ananias, selde saman med kona si Saffira ein eigedom.
En mann ved navn Ananias solgte en eiendom sammen med sin kone Safira.
Han heldt att noko av pengane, og kona visste om det. Så kom han og la ein del av summen ved føtene til apostlane.
Han holdt tilbake noe av betalingen, med konas vitende, og kom og la en del ved apostlenes føtter.
Då sa Peter: «Ananias, kvifor har Satan fylt hjartet ditt, så du laug for Den Heilage Ande og heldt att noko av pengane for jordstykket?
Da sa Peter: «Ananias, hvorfor har Satan fylt hjertet ditt, slik at du løy for Den Hellige Ånd og holdt tilbake noe av betalingen for eiendommen?
Medan du åtte det, var det ditt, og då du selde det, rådde du sjølv over pengane. Kvifor sette du deg føre å gjera dette? Du har ikkje loge for menneske, men for Gud.»
Var den ikke din så lenge du hadde den? Og etter at den ble solgt, var ikke pengene under din rådighet? Hvorfor bestemte du deg for å gjøre dette i hjertet ditt? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud.»
Då Ananias høyrde desse orda, fall han om og anda ut. Og stor frykt kom over alle som høyrde om det.
Da Ananias hørte disse ordene, falt han om og døde. Og det kom stor frykt over alle som hørte om dette.
Dei unge mennene stod opp, sveipte han inn, bar han ut og gravla han.
De unge mennene reiste seg, svøpte ham inn, bar ham ut og begravde ham.
Om lag tre timar seinare kom kona hans inn, utan å vita kva som hadde hendt.
Omtrent tre timer senere kom hans kone inn, uten å vite hva som hadde skjedd.
Peter spurde henne: «Sei meg, var det så mykje de selde jordstykket for?» Ho svara: «Ja, så mykje.»
Peter spurte henne: «Si meg, var det denne summen dere solgte eiendommen for?» Hun svarte: «Ja, det var den summen.»
Då sa Peter til henne: «Kvifor vart de samde om å setja Herrens Ande på prøve? Sjå, føtene til dei som gravla mannen din, er ved døra, og dei skal bera deg ut.»
Da sa Peter til henne: «Hvorfor ble dere enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Se, føttene til dem som begravde din mann er ved døren, og de skal bære deg ut.»
Straks fall ho ned ved føtene hans og anda ut. Då dei unge mennene kom inn, fann dei henne død, og dei bar henne ut og gravla henne attmed mannen hennar.
Straks falt hun ned ved føttene hans og døde. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død, og de bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen hennes.
Og stor frykt kom over heile forsamlinga og over alle som høyrde om dette.
Stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte om dette.
Ved hendene til apostlane vart det gjort mange teikn og under blant folket. Alle var samla med eitt sinn i Salomos søylegang.
Ved apostlenes hender skjedde det mange tegn og under blant folket. Alle samlet seg med ett sinn i Salomos søylegang.
Ingen av dei andre våga å slutta seg til dei, men folket sette dei høgt.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy ære.
Stadig fleire kom til tru på Herren, store flokkar av både menn og kvinner.
Enda flere ble lagt til, store mengder av menn og kvinner som trodde på Herren.
Dei bar til og med dei sjuke ut på gatene og la dei på senger og bårer, så i det minste skuggen av Peter kunne falla på nokre av dei når han gjekk forbi.
De bar til og med de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, slik at i det minste Peters skygge kunne falle på noen av dem når han kom forbi.
Også frå byane rundt Jerusalem strøymde folk saman. Dei hadde med seg sjuke og slike som var plaga av ureine ånder, og alle vart lækte.
Store mengder kom også sammen fra byene rundt Jerusalem. De brakte med seg syke og folk som var plaget av urene ånder, og alle ble helbredet.
Då reiste øvstepresten seg saman med alle dei som heldt med han, det vil seia saddukearpartiet. Dei var fulle av brennande harme.
Da reiste øverstepresten seg, sammen med alle hans tilhengere, som tilhørte saddukeernes parti. De ble fylt av sjalusi.
Dei la hand på apostlane og sette dei i det offentlege fengselet.
De la hånd på apostlene og satte dem i offentlig fengsel.
Men om natta opna ein engel frå Herren dørene til fengselet, førte dei ut og sa:
Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
«Gå og still dykk opp i tempelet og forkynn alle orda om dette livet for folket.»
«Gå og still dere i tempelet og forkynn for folket alle ordene om dette livet.»
Dei lydde og gjekk i morgongryet inn i tempelet og underviste. Då øvstepresten og dei som var med han, kom, kalla dei saman Rådet og heile eldsterådet til Israels folk. Så sende dei bod til fengselet for å henta apostlane.
Da de hørte dette, gikk de ved daggry inn i tempelet og begynte å undervise. Da øverstepresten og de som var med ham kom, kalte de sammen Rådet og hele eldsterådet blant Israels sønner, og sendte bud til fengselet for å hente apostlene.
Men då tenarane kom dit, fann dei dei ikkje i fengselet. Dei gjekk tilbake og melde frå:
Men da tjenerne kom dit, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte:
«Vi fann fengselet forsvarleg låst og vaktene ståande ved dørene. Men då vi opna, fann vi ingen innanfor.»
«Vi fant fengselet forsvarlig låst og vaktene stående ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen innenfor.»
Då tempelkommandanten og overprestane høyrde dette, vart dei rådville og lurte på kva dette kunne bli til.
Da tempelkommandanten og overprestene hørte disse ordene, ble de forvirret og lurte på hva dette kunne bety.
Så kom det nokon og fortalde dei: «Sjå, dei mennene de sette i fengsel, står i tempelet og lærer folket.»
Da kom noen og fortalte dem: «Se, mennene dere satte i fengsel står i tempelet og underviser folket.»
Då gjekk kommandanten med tenarane og henta dei, men utan å bruka makt, for dei var redde for at folket skulle steina dei.
Da gikk tempelkommandanten med tjenerne og hentet dem, men uten å bruke makt, for de var redde for å bli steinet av folket.
Dei henta dei og stilte dei fram for Rådet. Øvstepresten spurde dei ut
De førte dem frem og stilte dem for Rådet. Øverstepresten spurte dem ut:
og sa: «Vi forbaud dykk strengt å undervisa i dette namnet. Og sjå, de har fylt Jerusalem med læra dykkar og vil føra blodet til dette mennesket over oss.»
«Ga vi dere ikke streng befaling om ikke å undervise i dette navnet? Likevel har dere fylt Jerusalem med deres lære, og dere vil legge dette menneskets blod på oss.»
Då svara Peter og apostlane: «Ein må lyda Gud meir enn menneske.
Peter og apostlene svarte: «Vi må adlyde Gud fremfor mennesker.
Gud åt fedrane våre reiste Jesus opp, han som de drap då de hengde han på eit tre.
Våre fedres Gud oppreiste Jesus, ham som dere tok livet av ved å henge ham på et tre.
Han har Gud opphøgd til si høgre hand som høvding og frelsar, for å gje Israel omvending og tilgjeving for syndene.
Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd som fyrste og frelser, for å gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene.
Vi er vitne om desse hendingane, og det same er Den Heilage Ande, som Gud har gjeve til dei som lyder han.»
Vi er vitner om disse tingene, og det er også Den Hellige Ånd, som Gud har gitt til dem som adlyder ham.»
Då dei høyrde dette, vart dei rasande og ville drepa dei.
Da de hørte dette, ble de skåret i hjertet av raseri og ville drepe dem.
Men då reiste det seg ein farisear i Rådet som heitte Gamaliel. Han var ein lovlærar som heile folket sette høgt. Han bad om at mennene vart førte ut ei lita stund.
Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var æret av hele folket, reiste seg i Rådet og befalte at mennene skulle føres ut en kort stund.
Så sa han til dei: «Israelittar, tenk dykk godt om før de gjer noko med desse mennene.
Han sa til dem: «Israelittiske menn, tenk nøye over hva dere skal gjøre med disse mennene.
For ei tid sidan stod Teudas fram og påstod at han var noko stort. Om lag fire hundre menn slutta seg til han. Men han vart drepen, og alle som følgde han, vart spreidde og kom til inkjes.
For en tid siden sto Teudas frem og hevdet at han var noe stort. Rundt fire hundre menn sluttet seg til ham. Han ble drept, og alle som fulgte ham ble spredt og forsvant.
Etter han stod Judas frå Galilea fram i dei dagane då folketeljinga var. Han fekk folk til å følgja seg. Men også han gjekk til grunne, og alle som følgde han, vart spreidde.
Etter ham sto Judas fra Galilea frem i folketellingens dager og fikk folk til å følge seg. Også han omkom, og alle som fulgte ham ble spredt.
Difor seier eg dykk no: Hald dykk borte frå desse mennene og lat dei vera! For dersom dette rådet eller dette verket er frå menneske, vil det gå til grunne.
Nå sier jeg dere: Hold dere unna disse mennene og la dem være. For hvis dette rådet eller dette verket er fra mennesker, vil det gå til grunne.
Men er det frå Gud, kan de ikkje gjera ende på dei – de kunne til og med koma til å stå som motstandarar av Gud.» Dei lét seg overtyda av han.
Men er det fra Gud, kan dere ikke stanse dem – pass dere så dere ikke blir funnet å kjempe mot Gud.» De lot seg overbevise av ham.
Dei kalla inn apostlane, lét dei piska og forbaud dei å tala i Jesu namn. Så lét dei dei gå.
De kalte apostlene inn igjen, lot dem bli pisket, forbød dem å tale i Jesu navn, og løslot dem.
Apostlane gjekk ut frå Rådet, glade fordi dei var rekna verdige til å lida vanære for Namnet.
De gikk ut fra Rådet, glade over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld.
Kvar einaste dag heldt dei fram med å undervisa i tempelet og i heimane, og dei forkynte evangeliet om at Jesus er Messias.
Hver dag, i tempelet og hjemme, fortsatte de uten opphold å undervise og forkynne evangeliet om Jesus Kristus.
←→