Langfredag
Jesu lidelse, korsfestelse og død.
Bibelsk grunnlag
Rettssaken for Pilatus, Barabbas løslates, Jesus piskes og hånes (Matt 27, Mark 15, Luk 23, Joh 18-19). Korsbæringen til Golgata. Korsfestelsen mellom to røvere. De syv ordene fra korset, inkludert «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» (Luk 23:34) og «Det er fullbrakt» (Joh 19:30). Mørke over landet fra den sjette til den niende time. Forhenget i tempelet revner i to. Jesus dør og begraves i Josefs grav.
Betydning
Korset er soningsofferet — Guds lam som bærer bort verdens synd (Joh 1:29). «Gud var i Kristus og forsonte verden med seg selv» (2 Kor 5:19). Forhenget som revner viser at veien til Gud nå er åpen for alle. Jesu død er ikke et nederlag men en frivillig overgivelse: «Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig» (Joh 10:18). Langfredag uten påskedag er meningsløs — men påskedag uten langfredag er billig.
GT-forbindelser
Jesaja 53 om Herrens lidende tjener: «Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre synder.» Salme 22: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» — Jesu rop fra korset. Påskelammet i 2 Mosebok 12 — «ikke et ben skal brytes» (Joh 19:36). Den bronseslangen Moses reiste i ørkenen (4 Mos 21:8-9, jf. Joh 3:14). Abrahams ofring av Isak på Moria (1 Mos 22). Salme 69 om den lidende rettferdige.
Liturgisk kontekst
Sort eller fiolett farge — den eneste dagen uten nattverd i mange tradisjoner. Kirken er strippert og naken. Pasjonsberetningen leses i sin helhet. Korset tilbes eller æres. Stillhet preger dagen. Klokkene tier fra skjærtorsdag til påskenatt.
Historie
Langfredag har vært feiret i Jerusalem siden 300-tallet med prosesjon langs Via Dolorosa. Egeria beskriver gudstjenester fra den sjette til den niende time (da Jesus hang på korset). Navnet «langfredag» kan komme av den «lange» gudstjenesten eller den «lange» fredagen av sorg. På engelsk «Good Friday» — fordi det gode (frelsen) skjer gjennom det onde (korset).