FLOGVIT
Tema
.bible

SalmeneKapittel 22

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis profetieneDavid beskriver Kristi lidelse 1000 år før korset

Salme 22 er den mest detaljerte Messias-profetien om korsfestelsen. David beskriver lidelser han selv aldri opplevde - men som Jesus oppfylte bokstavelig. Jesus siterte salmens åpningsord på korset.

1

«Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»

Til korlederen. Etter «Morgenrødens hind». En salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du langt borte fra å frelse meg, fra mitt høye rop?

v.1, 2
2

Foraktet av mennesker

Men jeg er en orm og ikke et menneske, til spott for mennesker og foraktet av folket. Alle som ser meg, spotter meg. De sperrer opp leppene og rister på hodet:

v.7, 8
3

«Sett din lit til Herren!»

«Han har overlatt sin sak til Herren – la ham redde ham! La ham fri ham ut, siden han har behag i ham!»

v.9
4

Omringet av fiender

Mange okser omringer meg, sterke okser fra Basan står rundt meg. De sperrer opp gapet mot meg som en løve som river og brøler.

v.13, 14
5

Uttømt som vann

Jeg er utøst som vann, alle mine knokler er ute av ledd. Mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.

v.15
6

Tungen kleber til ganen

Min kraft er tørket ut som et potteskår, min tunge kleber til ganen. Du legger meg i dødens støv.

v.16
7

Hender og føtter gjennomboret

For hunder omringer meg, en flokk av onde omgir meg. Som en løve, mine hender og føtter.

v.17
8

Alle bein kan telles

Jeg kan telle alle mine knokler. De stirrer og ser på meg.

v.18
9

De deler klærne mine

De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.

v.19
10

Vendepunktet - bønnesvar

Men du, Herre, vær ikke langt borte! Du min styrke, skynd deg og hjelp meg! Redd mitt liv fra sverdet, mitt eneste fra hundens makt. Frels meg fra løvens gap! Fra villoksenes horn har du svart meg.

v.20, 21, 22
11

Lovprisning i forsamlingen

Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg.

v.23
12

Alle jordens ender

Alle jordens ender skal huske og vende om til Herren. Alle folkenes slekter skal tilbe for ditt ansikt. For riket tilhører Herren, han hersker over folkene. Alle jordens mektige skal spise og tilbe. For hans ansikt skal alle bøye kne, de som går ned i støvet, de som ikke kan holde sin sjel i live. En ætt skal tjene ham. Det skal fortelles om Herren til kommende slekter. De skal komme og forkynne hans rettferdighet for et folk som skal fødes, at han har gjort det.

v.28, 29, 30, 31, 32
Til korlederen. Etter «Morgenrødens hind». En salme av David.
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du langt borte fra å frelse meg, fra mitt høye rop?
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten, men jeg finner ingen ro.
Men du er hellig, du som troner på Israels lovsanger.
Til deg satte våre fedre sin lit, de stolte på deg, og du fridde dem ut.
Til deg ropte de og ble reddet. De stolte på deg og ble ikke til skamme.
Men jeg er en orm og ikke et menneske, til spott for mennesker og foraktet av folket.
Alle som ser meg, spotter meg. De sperrer opp leppene og rister på hodet:
«Han har overlatt sin sak til Herren – la ham redde ham! La ham fri ham ut, siden han har behag i ham!»
For du er den som dro meg fra mors liv, du ga meg trygghet ved min mors bryst.
Til deg ble jeg kastet fra jeg ble født. Fra min mors liv har du vært min Gud.
Vær ikke langt fra meg, for nøden er nær, og det er ingen som hjelper.
Mange okser omringer meg, sterke okser fra Basan står rundt meg.
De sperrer opp gapet mot meg som en løve som river og brøler.
Jeg er utøst som vann, alle mine knokler er ute av ledd. Mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
Min kraft er tørket ut som et potteskår, min tunge kleber til ganen. Du legger meg i dødens støv.
For hunder omringer meg, en flokk av onde omgir meg. Som en løve, mine hender og føtter.
Jeg kan telle alle mine knokler. De stirrer og ser på meg.
De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.
Men du, Herre, vær ikke langt borte! Du min styrke, skynd deg og hjelp meg!
Redd mitt liv fra sverdet, mitt eneste fra hundens makt.
Frels meg fra løvens gap! Fra villoksenes horn har du svart meg.
Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg.
Dere som frykter Herren, pris ham! Hele Jakobs ætt, gi ham ære! Frykt ham, hele Israels ætt!
For han foraktet ikke og avskydde ikke den fattiges nød. Han skjulte ikke sitt ansikt for ham, men hørte da han ropte til ham.
Fra deg kommer min lovsang i den store forsamlingen. Mine løfter vil jeg oppfylle for dem som frykter ham.
De ydmyke skal spise og bli mette. De som søker Herren, skal prise ham. Måtte deres hjerter leve for evig!
Alle jordens ender skal huske og vende om til Herren. Alle folkenes slekter skal tilbe for ditt ansikt.
For riket tilhører Herren, han hersker over folkene.
Alle jordens mektige skal spise og tilbe. For hans ansikt skal alle bøye kne, de som går ned i støvet, de som ikke kan holde sin sjel i live.
En ætt skal tjene ham. Det skal fortelles om Herren til kommende slekter.
De skal komme og forkynne hans rettferdighet for et folk som skal fødes, at han har gjort det.
←→