JohannesKapittel 10

Vis Jesu ordJeg er den gode hyrde

Johannes 10 inneholder Jesu tale om seg selv som den gode hyrden - et bilde som peker tilbake til GT der Gud selv er Israels hyrde (Sal 23, Esek 34). Jesus er porten, hyrden, og den som gir livet for sauene.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til sauekveen gjennom døren, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver.
Men den som går inn gjennom døren, han er sauenes gjeter.
For ham åpner dørvokteren, og sauene hører hans røst. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
Når han har drevet alle sine ut, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans røst.
Men en fremmed vil de aldri følge. De flykter fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst.
Denne lignelsen fortalte Jesus dem, men de forstod ikke hva det var han talte til dem om.
Jesus sa da igjen til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er døren til sauene.
Alle som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene hørte ikke på dem.
Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne beite.
Tyven kommer bare for å stjele, slakte og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod.
Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir sitt liv for sauene.
Men den leide mannen, som ikke er gjeter og ikke eier sauene, han ser ulven komme og forlater sauene og flykter – og ulven river dem og sprer flokken.
For han er bare en leid mann og bryr seg ikke om sauene.
Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,
slik som Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Og jeg gir mitt liv for sauene.
Jeg har også andre sauer som ikke hører til denne kveen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én flokk og én gjeter.
Derfor elsker Faderen meg: fordi jeg gir mitt liv for så å ta det tilbake igjen.
Ingen tar det fra meg, men jeg gir det av meg selv. Jeg har makt til å gi det, og jeg har makt til å ta det tilbake. Dette budet har jeg fått av min Far.»
Igjen ble det splittelse blant jødene på grunn av disse ordene.
Mange av dem sa: «Han er besatt og har gått fra vettet! Hvorfor hører dere på ham?»
Andre sa: «Dette er ikke ord fra en som er besatt. Kan vel en ond ånd åpne blindes øyne?»
Det var tempelvigslingsfest i Jerusalem, og det var vinter.
og Jesus gikk omkring i tempelet, i Salomos søylegang.
Da samlet jødene seg rundt ham og sa: «Hvor lenge vil du holde oss i spenning? Hvis du er Messias, så si det til oss rett ut.»
Jesus svarte dem: «Jeg har sagt det til dere, men dere tror ikke. De gjerninger jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.
Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.
Jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.
Min Far, som har gitt meg det, er større enn alt, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.
Jeg og Faderen er ett.»
Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.
Jesus svarte dem: «Mange gode gjerninger fra Faderen har jeg vist dere. For hvilken av dem vil dere steine meg?»
Jødene svarte ham: «Det er ikke for noen god gjerning vi steiner deg, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud.»
Jesus svarte dem: «Står det ikke skrevet i deres lov: 'Jeg sa: Dere er guder'?
Når Skriften kaller dem guder som Guds ord kom til – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig –
hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: 'Du spotter Gud', fordi jeg sa: 'Jeg er Guds Sønn'?
Gjør jeg ikke min Fars gjerninger, så tro meg ikke.
Men gjør jeg dem, tro da i det minste på gjerningene, selv om dere ikke tror på meg – så dere kan innse og forstå at Faderen er i meg og jeg i Faderen.»
Da forsøkte de igjen å gripe ham, men han slapp ut av hendene deres.
Han dro igjen bort til den andre siden av Jordan, til det stedet der Johannes først hadde døpt, og han ble der.
Mange kom til ham og sa: «Johannes gjorde ingen tegn, men alt det Johannes sa om ham, var sant.»