FLOGVIT
.bible

DanielKapittel 9

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
I det første året Dareios, son til Ahasveros, av medisk ætt, vart konge over kaldearriket –
I det første året da Dareios, sønn av Ahasverus, av medisk ætt, regjerte over kaldeerriket –
i det første året han var konge, la eg, Daniel, merke til i skriftene talet på år som Herrens ord til profeten Jeremia sa måtte gå før øydelegginga av Jerusalem tok slutt: sytti år.
i det første året av hans regjeringstid, gransket jeg, Daniel, i skriftene tallet på de årene som Herrens ord til profeten Jeremia hadde fastsatt, at Jerusalem skulle ligge i ruiner i sytti år.
Då vende eg andletet mitt til Herren Gud for å søkja han med bøn og audmjukerop, med faste, i sekkestrie og oske.
Jeg vendte mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og nødrop, med faste, i sekk og aske.
Eg bad til Herren min Gud og sanna syndene våre. Eg sa: Å, Herre, du store og skremmande Gud, som held pakta og viser trufast kjærleik mot dei som elskar deg og held boda dine!
Jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å Herre, du store og forferdelige Gud, som holder pakten og viser trofast kjærlighet mot dem som elsker deg og holder dine bud!
Vi har synda og gjort urett, vi har vore gudlause og gjort opprør, vi har vike av frå boda og forskriftene dine.
Vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ugudelig og gjort opprør. Vi har veket bort fra dine bud og dine lover.
Vi har ikkje høyrt på tenarane dine, profetane, som tala i ditt namn til kongane våre, leiarane våre og fedrane våre, og til alt folket i landet.
Vi har ikke hørt på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre, og til alt folket i landet.
Du, Herre, er rettferdig, men vi står med skam i andletet, slik det er i dag – vi frå Juda, dei som bur i Jerusalem, og heile Israel, både dei som er nær og dei som er langt borte, i alle dei landa du har spreidd dei til på grunn av sviket dei har gjort mot deg.
Deg, Herre, tilhører rettferdigheten, men oss tilhører skammen, slik det er i dag – Judas menn, Jerusalems innbyggere og hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle land dit du har drevet dem på grunn av den troløshet de viste mot deg.
Herre, vi står med skam i andletet, vi, kongane våre, leiarane våre og fedrane våre, fordi vi har synda mot deg.
Herre, oss tilhører skammen – våre konger, våre fyrster og våre fedre – for vi har syndet mot deg.
Hos Herren vår Gud er det miskunn og tilgjeving, endå vi har gjort opprør mot han.
Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
Vi har ikkje lyda Herren vår Gud og følgt lovene hans, som han la fram for oss gjennom tenarane sine, profetane.
Vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst og fulgt hans lover, som han la fram for oss gjennom sine tjenere, profetene.
Heile Israel har brote lova di og vike av og ikkje lyda deg. Difor har forbanninga og den eid som står skrive i lova til Moses, Guds tenar, vorte aust ut over oss, for vi har synda mot han.
Hele Israel har overtrådt din lov og veket bort og ikke hørt på din røst. Derfor er forbannelsen og eden som står skrevet i Guds tjener Moses' lov, blitt utøst over oss, for vi har syndet mot ham.
Han har halde det ordet han tala mot oss og mot domarane som dømde oss, ved å føra stor ulukke over oss. Det som har hendt i Jerusalem, har aldri hendt nokon stad under himmelen.
Han har oppfylt sitt ord som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre stor ulykke over oss. Under hele himmelen har det ikke skjedd noe slikt som det som skjedde i Jerusalem.
Som det står skrive i Moselova, har all denne ulukka kome over oss. Likevel har vi ikkje bønfalle Herren vår Gud ved å venda om frå misgjerningane våre og gje akt på sanninga di.
Slik det står skrevet i Moses' lov, kom all denne ulykken over oss. Likevel bønnfalt vi ikke Herren vår Gud ved å vende om fra våre synder og gi akt på din sannhet.
Difor heldt Herren ulukka klar og let henne koma over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjer, men vi har ikkje lyda han.
Herren våket over ulykken og lot den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
Og no, Herre vår Gud, du som førte folket ditt ut frå Egypt med sterk hand og gjorde deg eit namn som varer til denne dag: Vi har synda, vi har vore gudlause.
Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag: Vi har syndet, vi har handlet ugudelig.
Herre, lat vreiden og harmen din venda seg bort frå Jerusalem, byen din, det heilage fjellet ditt, i samsvar med all di rettferd! For på grunn av syndene våre og misgjerningane til fedrane våre er Jerusalem og folket ditt vorte til spott for alle som bur rundt oss.
Herre, la din vrede og harme vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell, i samsvar med all din rettferdighet. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle omkring oss.
Høyr no, vår Gud, bøna og dei audmjuke ropa frå tenaren din! Lat andletet ditt lysa over heilagdomen din som ligg i ruinar, for di eiga skuld, Herre!
Så hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og hans nødrop, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom – for din egen skyld, Herre!
Vend øyret ditt hit, min Gud, og høyr! Opna augo dine og sjå øydelegginga vår og byen som er kalla med ditt namn! For det er ikkje på grunn av vår eiga rettferd vi ber deg om nåde, men på grunn av di store miskunn.
Vend ditt øre hit, min Gud, og hør! Åpne dine øyne og se vår ødeleggelse og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke på grunn av vår rettferdighet vi legger våre bønner fram for deg, men på grunn av din store barmhjertighet.
Herre, høyr! Herre, tilgjev! Herre, gjev akt og gjer det! Dryg ikkje, for di eiga skuld, min Gud, for byen din og folket ditt er kalla med ditt namn!
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og grip inn! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.
Medan eg endå tala og bad og sanna mi synd og synda til Israel, folket mitt, og bar fram bøna mi for Herren min Gud om det heilage fjellet til min Gud –
Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og la min bønn fram for Herren min Gud angående min Guds hellige fjell –
medan eg endå tala i bøna, kom mannen Gabriel, som eg hadde sett i synet tidlegare, flygande raskt fram til meg ved tida for kveldsofferet.
mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han som jeg hadde sett i synet tidligere, flyvende i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
Han gav meg innsikt og sa til meg: Daniel, no har eg kome ut for å gje deg forstand og innsikt.
Han ga meg forståelse og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forstand.
Då du tok til å be, gjekk det ut eit ord, og eg er komen for å kunngjera det, for du er høgt elska. Så legg merke til ordet og forstå synet!
Da du begynte å be, gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å kunngjøre det, for du er høyt elsket. Så gi akt på ordet og forstå synet!
Sytti veker er fastsette for folket ditt og den heilage byen din, til å avslutta lovbrotet, forsegla synda, sona skuld, føra fram evig rettferd, forsegla syn og profet og salva det høgheilage.
Sytti uker er fastsatt for ditt folk og din hellige by, til å innelukke overtredelsen, til å gjøre slutt på synden, til å sone skylden, til å føre fram evig rettferdighet, til å besegle syn og profet, og til å salve Det aller helligste.
Du skal vita og forstå: Frå ordet går ut om å gjenreisa og byggja Jerusalem, til ein salva fyrste kjem, skal det gå sju veker og sekstito veker. Byen skal byggjast opp att med torg og vollgravar, men i tider med trengsle.
Så vit og forstå: Fra ordet går ut om å gjenreise og bygge opp Jerusalem, inntil en Salvet, en fyrste, kommer, skal det gå sju uker og sekstito uker. Gater og vollgraver skal igjen bli bygget opp, men i trange tider.
Etter dei sekstito vekene skal den salva rydjast bort og ikkje ha noko. Byen og heilagdomen skal øydeleggjast av folket til ein fyrste som kjem. Enden hans kjem med ei flaumvåg. Heilt til enden skal det vera krig; øydelegging er fastsett.
Etter de sekstito ukene skal den Salvede bli utryddet og ikke ha noe. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av en kommende fyrstes folk. Enden kommer som en flom, og inntil enden skal det være krig – ødeleggelse er fast besluttet.
Han skal stadfesta ei pakt med mange for éi veke. Midt i veka skal han gjera slutt på slaktoffer og grødeoffer. På vengja til styggedomen kjem ein som øydelegg, heilt til den fastsette utslettinga blir aust ut over øydeleggjaren.
Han skal stadfeste en pakt med de mange for én uke. Midt i uken skal han bringe slaktoffer og grødeoffer til opphør. På styggedommens vinge skal ødeleggeren komme, inntil den fastsatte tilintetgjørelse velter inn over det som er ødelagt.
←→