SalmeneKapittel 141

En salme av David. Herre, jeg roper til deg, skynd deg til meg! Lytt til min stemme når jeg kaller på deg.
La min bønn stå som røkelse for ditt ansikt, mine løftede hender som et kveldsoffer.
Herre, sett vakt for min munn, vokt mine leppers dør.
Bøy ikke mitt hjerte mot noe ondt, så jeg driver ugjerninger i ondskap sammen med menn som gjør urett. La meg ikke spise av deres lekkerbiskener.
La den rettferdige slå meg i kjærlighet og irettesette meg – det er som olje for hodet. La ikke mitt hode avvise det. For ennå er min bønn rettet mot deres ondskap.
Deres dommere skal kastes ned fra klippen, og da skal de høre mine ord, for de er gode.
Som når man kløyver og bryter opp jorden, slik er våre knokler spredt ved dødsrikets gap.
For mot deg, Herre, min Gud, er mine øyne vendt. Hos deg søker jeg tilflukt, la ikke min sjel gå til grunne.
Bevar meg fra snaren de har lagt for meg, fra fellene til dem som gjør urett.
La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går trygt forbi.