EfeserneKapittel 1

Paulus, ein apostel for Kristus Jesus etter Guds vilje, til dei heilage i Efesos, dei truande i Kristus Jesus.
Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
Lova vere Gud og Far til vår Herre Jesus Kristus, han som har velsigna oss med all åndeleg velsigning i himmelen i Kristus.
For i han valde han oss ut før verda vart grunnlagd, så vi skulle vera heilage og utan feil framfor han i kjærleik.
I sin gode vilje fastsette han på førehand at vi skulle bli adopterte som hans born ved Jesus Kristus.
Dette gjorde han til pris for sin herlege nåde, som han gav oss i den elska Sonen.
I han har vi utløysinga ved blodet hans, tilgjeving for misstega våre, etter rikdomen av hans nåde,
som han i overflod har gjeve oss med all visdom og innsikt.
Han kunngjorde for oss løyndomen om sin vilje, etter sitt gode føresett som han hadde fastsett i han,
ein plan for tidenes fullending: å samla alt til eitt i Kristus, det som er i himmelen og det som er på jorda.
I han har vi òg vorte arvingar, vi som var førebestemte etter planen til han som gjer alt etter sin eigen viljes råd.
Slik skulle vi vera til pris for hans herlegdom, vi som alt hadde sett vårt håp til Kristus.
I han kom òg de til tru då de høyrde sanningsordet, evangeliet om frelsa dykkar. Og då de kom til tru, vart de merkte med eit segl: Den Heilage Ande, som var lova.
Han er pantet på arven vår, heilt til utløysinga kjem for Guds eigedomsfolk, til pris for hans herlegdom.
Difor, etter at eg høyrde om trua dykkar på Herren Jesus og kjærleiken dykkar til alle dei heilage,
held eg ikkje opp med å takka for dykk og minnest dykk i bønene mine.
Eg bed om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlegdomens Far, må gje dykk visdoms og openberrings Ande, så de kan kjenna han.
Må han opplysa auga i hjartet dykkar, så de kan forstå kva håp han har kalla dykk til, kor rik og herleg arven hans er for dei heilage,
og kor overveldande stor hans makt er for oss som trur, etter verknaden av hans veldige styrke,
som han viste då han reiste Kristus opp frå dei døde og sette han ved si høgre hand i himmelen,
høgt over alle makter og styresmakter, krefter og herredøme og over kvart namn som blir nemnt, ikkje berre i denne tidsalderen, men òg i den komande.
Alt la han under føtene hans, og han gav han som hovud over alle ting til kyrkja,
som er kroppen hans, fullnaden av han som fyller alt i alle.