EsekielKapittel 13

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Herrens ord kom til meg:

Menneske, profeter mot profetane i Israel som profeterer. Sei til dei som profeterer ut frå sitt eige hjarte: Høyr Herrens ord!

Så seier Herren Gud: Ve over dei tåpelege profetane som følgjer sin eigen ande og ikkje har sett noko!

Som revar blant ruinar har profetane dine vore, Israel.

De har ikkje stege opp i muropningane og ikkje bygt opp muren kring Israels hus, så det kunne stå i striden på Herrens dag.

Dei har sett tomme syner og spådd løgn, dei som seier: «Så seier Herren» – men Herren har ikkje sendt dei. Likevel ventar dei at ordet skal gå i oppfylling.

Er det ikkje tomme syner de har sett og løgnaktig spådom de har tala? De seier: «Så seier Herren» – men eg har ikkje tala.

Difor, så seier Herren Gud: Fordi de talar tomme ord og ser løgn, sjå, difor kjem eg mot dykk, seier Herren Gud.

Handa mi skal vera mot dei profetane som ser tomme syner og spår løgn. Dei skal ikkje vera i rådet til folket mitt, ikkje bli skrivne inn i boka til Israels hus, og ikkje koma til Israels land. Då skal de kjenna at eg er Herren Gud.

Nettopp fordi dei har ført folket mitt vill og sagt: «Fred!» – men det er ingen fred. Når folket byggjer ein vegg, då kalkar dei han med laus kalk.

Sei til dei som kalkar med laus kalk at han skal falla! Det kjem styrtregn, og haglsteinar skal falla, og ein stormvind skal bryta laus.

Sjå, når veggen har falle, skal det ikkje då bli sagt til dykk: Kvar er kalken de kalka med?

Difor, så seier Herren Gud: Eg skal sleppa laus ein stormvind i min harme, og styrtregn skal koma i min vreide, og haglsteinar i harme til øydelegging.

Eg skal riva ned veggen de kalka med laus kalk, og støyta han til jorda, så grunnvollen blir avdekt. Han skal falla, og de skal omkomma midt i han. Då skal de kjenna at eg er Herren.

Eg skal uttømma vreiden min mot veggen og mot dei som kalka han med laus kalk. Eg skal seia til dykk: Veggen er borte, og dei som kalka han, er borte,

profetane i Israel som profeterte om Jerusalem og såg fredssyn for byen, endå det ikkje var fred, seier Herren Gud.

Og du, menneske, vend andletet ditt mot døtrene til folket ditt, dei som profeterer ut frå sitt eige hjarte. Profeter mot dei!

og sei: Så seier Herren Gud: Ve dei som syr magiske band til alle albogane og lagar slør til hovud av alle storleikar for å fanga sjeler! Vil de fanga sjelene til folket mitt og halda dykkar eigne sjeler i live?

De har vanhelga meg hos folket mitt for nokre handfullar bygg og nokre brødbitar, for å drepa sjeler som ikkje skulle døy, og halda i live sjeler som ikkje skulle leva, ved å lyga for folket mitt som høyrer på løgn.

Difor, så seier Herren Gud: Sjå, eg kjem mot dei magiske banda dykkar som de fangar sjelene med som fuglar. Eg skal riva dei av armane dykkar og setja sjelene fri, dei sjelene de fangar som fuglar.

Eg skal riva sund sløra dykkar og fria folket mitt frå hendene dykkar. Dei skal ikkje lenger vera eit bytte i hendene dykkar. Då skal de kjenna at eg er Herren.

Fordi de med løgn har gjort den rettferdige motlaus, han som eg ikkje ville gjera vondt, og fordi de har styrkt hendene til den ugudelege så han ikkje vender om frå sin vonde veg og får leva,

difor skal de ikkje lenger sjå tomme syner eller driva spådom. Eg skal fria folket mitt frå hendene dykkar. Då skal de kjenna at eg er Herren.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 13

Hovedtema: Guds dom over falske profeter og profetinner som villeder Israel med løgnaktige budskap.

Innhold: Gud befaler Esekiel å profetere mot Israels falske profeter som følger sin egen ånd uten å ha sett noe fra Gud. De forkynner fred når det ikke er fred, og sammenlignes med rever i ruiner som ikke forsvarer folket. Profetene bygger en vegg som dekkes med løs kalk – et bilde på falsk trygghet som Gud vil rive ned med storm og hagl. Også kvinner som driver spådomskunst fordømmes for å fange sjeler med magiske bånd og slør mot betaling. Gud vil befri sitt folk og avsløre bedragerne.

Nøkkelord/bilder:

Rever i ruiner (v.4): De falske profetene er som sjakaler som lever av ødeleggelsen i stedet for å beskytte folket.
Vegg med løs kalk (v.10-15): Bilde på falsk trygghet – profetene gir tomme løfter om fred som ikke holder når Guds dom kommer.
Bånd og slør (v.18-21): Magiske gjenstander brukt av spåkoner for å «fange sjeler» – symboliserer åndelig manipulasjon.
«Fred, fred – og ingen fred» (v.10, 16): Kjernen i de falske profetenes løgn: de lover trygghet midt i Guds forestående dom.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Esekiel 13

Personer

Kapittelet retter seg mot to grupper: mannlige profeter som «profeterer ut fra sitt eget hjerte» (v. 2) og kvinnelige profeter omtalt som «dine folkefellers døtre som profeterer» (v. 17). Dette var personer som virket blant de jødiske eksilsamfunnene i Babylon og i Jerusalem, og som forkynte falsk fred og håp i en tid da Guds dom var uunngåelig. De falske profetene representerte et utbredt fenomen i det gamle Israel, der personer hevdet guddommelig autoritet uten å være sendt av Gud. Jeremia konfronterte lignende profeter i Jerusalem i samme tidsperiode (Jer 23:9-40; 28-29).

Hendelser og skikker

Kvinnene i versene 17-23 praktiserte en form for magi eller spådomskunst som involverte «puter på alle albueledd» (כְּסָתוֹת, kesatot) og «slør over hoder av enhver høyde» (מִסְפָּחוֹת, mispachot). Disse gjenstandene ble trolig brukt i ritualer for å «fange sjeler» – muligens en form for binding eller forbannelse mot fiender og beskyttelse av klienter. Praksisen kombinerte elementer fra kanaaneisk og mesopotamisk magi. Betalingen i «håndfuller av bygg og brødbiter» (v. 19) viser at disse tjenestene ble kjøpt for beskjedne summer, noe som gjorde dem tilgjengelige for vanlige folk. Slik magisk praksis var strengt forbudt i israelittisk lov (5 Mos 18:10-12).

Nøkkelbegreper

Det hebraiske ordet תָּפֵל (tafel) i vers 10-15, oversatt «kalk» eller «hvitning», beskriver en svak mørtelblanding uten skikkelig bindemiddel. Bildet av en dårlig bygget mur som hvitkalkes for å skjule svakhetene, illustrerer hvordan falske profeter dekket over nasjonens åndelige forfall med tomme fredsbudskap. Uttrykket «fred, og det er ingen fred» (שָׁלוֹם וְאֵין שָׁלוֹם, v. 10, 16) er en sentral anklage – de falske profetene lovet shalom (fred, velferd, helhet) når Guds dom sto for døren. Ordene for «syn» (חָזוֹן, chazon) og «spådom» (קֶסֶם, qesem) brukes med adjektivene «tomt» (שָׁוְא, shav) og «løgn» (כָּזָב, kazav) for å understreke at deres budskap manglet guddommelig opphav.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord8

Profeti — En åpenbaring eller budskap fra Gud, ofte formidlet gjennom en profet.
Esekiel — En av Israels profeter som forfattet Esekiels bok i Det gamle testamentet.
Falske profeter — Personer som påstår å tale på vegne av Gud, men som i virkeligheten fremmer egne interesser eller vranglære.
Visjon — En åndelig opplevelse hvor en person ser eller hører noe som vanligvis ikke er tilgjengelig for menneskelige sanser, ofte brukt av Gud for å kommunisere med profeter.
Muren — I denne konteksten refererer det til en symbolsk mur bygget av falske profeter for å skjule sannheten og lede folket bort fra Guds vei.
Kritt — Et materiale som falske profeter bruker for å dekke over murens svakheter, slik at den ser solid ut, men som i realiteten er svak og vil falle sammen.
Herrens vrede — Guds rettferdige sinne og dom over synd og ondskap, spesielt rettet mot falske profeter og deres handlinger.
Storm — En metafor for Guds dom og ødeleggelse som kommer over falske profeter og deres verk.