FLOGVIT
.bible

5. MosebokKapittel 18

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
De levittiske prestene, hele Levi stamme, skal ikke ha noen del eller arv sammen med Israel. Herrens ildofre og hans arv skal de spise.
De skal ikke ha noen arv blant sine brødre. Herren er deres arv, slik han har sagt dem.
Dette er den rett prestene skal ha fra folket, fra dem som ofrer slaktoffer, enten det er okse eller sau: De skal gi presten bogen, kjevene og vommen.
Førstegrøden av kornet ditt, vinen din og oljen din, og den første ullen av sauene dine, skal du gi ham.
For Herren din Gud har utvalgt ham blant alle stammene dine til å stå og tjene i Herrens navn, han og hans sønner, alle dager.
Når en levitt kommer fra en av byene dine, fra hvor som helst i Israel der han bor, og han kommer med hele sin sjels lengsel til det stedet Herren velger ut,
da skal han tjene i Herren sin Guds navn, som alle sine brødre, levittene, som står der for Herrens ansikt.
De skal ha like stor del å spise, bortsett fra det han har fått ved salg av fedrearven.
Når du kommer inn i det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke lære å gjøre etter disse folkenes avskyeligheter.
Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ingen som driver spådomskunst, tegntyderi, varseltyding eller trolldom,
ingen som utøver besvergelser, ingen som spør gjenferd eller spådomsånder, og ingen som søker råd hos de døde.
For alle som gjør slikt, er en avskyelighet for Herren, og på grunn av disse avskyelighetene driver Herren din Gud dem bort foran deg.
For disse folkene som du skal drive ut, lytter til tegntydere og spåmenn. Men deg har Herren din Gud ikke tillatt slikt.
En profet fra din egen midte, av dine brødre, lik meg, skal Herren din Gud reise opp for deg. Ham skal dere lytte til.
Dette er i samsvar med alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «Jeg vil ikke lenger høre Herren min Guds røst, og denne veldige ilden vil jeg ikke se mer, for at jeg ikke skal dø.»
En profet vil jeg reise opp for dem blant deres brødre, lik deg. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg befaler ham.
Og den som ikke hører på mine ord, som han taler i mitt navn, av ham vil jeg kreve regnskap.
Men den profet som drister seg til å tale et ord i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø.
Og om du sier i ditt hjerte: 'Hvordan skal vi vite hvilket ord Herren ikke har talt?' –
– når en profet taler i Herrens navn, og det han sier ikke skjer og ikke inntreffer, da er det et ord Herren ikke har talt. I overmot har profeten talt det. Du skal ikke frykte ham.»
←→