FLOGVIT
.bible

FilipperneKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis hymnenFra Guds skikkelse til korsets død

Filipper 2:6-11 er en tidlig kristen hymne om Kristus, kanskje den eldste vi har. Den beskriver Jesu nedstigning fra himmelen til korset, og hans opphøyelse over alt.

1

Ha det samme sinnelag

Ha det samme sinnelaget som Kristus Jesus hadde:

v.5
2

I Guds skikkelse

Han var i Guds skikkelse, men regnet ikke sin likhet med Gud som noe å utnytte.

v.6
3

Uttømte seg selv

I stedet tømte han seg selv og tok på seg en tjeners skikkelse. Han ble mennesker lik, og da han i sin fremtoning ble funnet som et menneske,

v.7
4

Fornedret seg selv

fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.

v.8
5

Gud opphøyde ham

Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet som er over alle navn,

v.9
6

Hvert kne skal bøye seg

for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden,

v.10
7

Hver tunge bekjenne

og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

v.11
Om det finst nokon trøyst i Kristus, nokon oppmuntring i kjærleiken, noko fellesskap i Anden, nokon medkjensle og miskunn,
Hvis det da er noen trøst i Kristus, noen oppmuntring i kjærligheten, noe fellesskap i Ånden, noen medfølelse og barmhjertighet,
så gjer gleda mi fullkomen: Ver eitt i tanke og sinn, ha den same kjærleiken, stå saman med eitt mål for auge.
så gjør min glede fullkommen ved at dere har samme sinnelag, samme kjærlighet, og er ett i sjel og sinn.
Gjer ikkje noko av sjølvhevding eller tom æresjuke, men ver audmjuke og set andre høgare enn dykk sjølve.
Gjør ikke noe ut fra selviske ambisjoner eller tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett andre høyere enn dere selv.
Tenk ikkje berre på dykkar eige beste, men også på det som er best for andre.
Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på andres beste.
Lat det same sinnelaget vera i dykk som òg var i Kristus Jesus:
Ha det samme sinnelaget som Kristus Jesus hadde:
Han var i Guds skapnad, men rekna ikkje det å vera Gud lik som noko å halda fast på.
Han var i Guds skikkelse, men regnet ikke sin likhet med Gud som noe å utnytte.
Nei, han tømde seg sjølv, tok ein tenars skapnad og vart menneske lik. Og då han i det ytre var funnen som eit menneske,
I stedet tømte han seg selv og tok på seg en tjeners skikkelse. Han ble mennesker lik, og da han i sin fremtoning ble funnet som et menneske,
fornedra han seg sjølv og vart lydig til døden, ja, døden på krossen.
fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.
Difor har Gud opphøgd han til det høgste og gjeve han namnet som er over alle namn,
Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet som er over alle navn,
så kvart kne skal bøya seg i Jesu namn, i himmelen, på jorda og under jorda,
for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden,
og kvar tunge skal vedkjenna at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
Difor, mine kjære, liksom de alltid har vore lydige – ikkje berre når eg var hos dykk, men endå meir no når eg er borte – arbeid på dykkar eiga frelse med ærefrykt og age.
Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige – ikke bare når jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte – fullfør deres egen frelse med frykt og beven.
For det er Gud som verkar i dykk, både viljen og gjerningen, etter sin gode vilje.
For det er Gud som virker i dere, både viljen og kraften til å handle etter hans gode vilje.
Gjer alt utan knurring og motmæle,
Gjør alt uten knurring og innvendinger,
så de kan vera ulastelege og reine, Guds born utan feil midt i ei vrang og villfaren slekt. Mellom dei skin de som lyskjelder i verda,
så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og villfaren slekt. Blant dem skinner dere som lys i verden,
medan de held fast på livets ord. Då kan eg rosa meg på Kristi dag av at eg ikkje har sprunge fåfengt eller arbeidd fåfengt.
idet dere holder frem livets ord. Da kan jeg rose meg på Kristi dag av at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.
Ja, sjølv om eg blir utrend som drikkoffer over offeret og gudstenesta som trua dykkar ber fram, så er eg glad og gleder meg saman med dykk alle.
Ja, selv om mitt blod blir utøst som et drikkoffer over det offeret og den tjenesten som deres tro er, gleder jeg meg og gleder meg sammen med dere alle.
På same vis skal de òg vera glade og gleda dykk saman med meg.
På samme måte skal også dere glede dere og glede dere sammen med meg.
Eg vonar i Herren Jesus å snart kunna senda Timoteus til dykk, så eg òg kan få nytt mot når eg får vita korleis det går med dykk.
Jeg håper i Herren Jesus å kunne sende Timoteus til dere snart, så også jeg kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det går med dere.
For eg har ingen annan med same sinnelaget, som verkeleg bryr seg om korleis de har det.
For jeg har ingen annen med samme sinnelag, som oppriktig vil ha omsorg for dere.
Alle dei andre søkjer sitt eige, ikkje det som høyrer Jesus Kristus til.
Alle de andre søker sitt eget, ikke det som hører Jesus Kristus til.
Men de veit at Timoteus har stått si prøve, og at han som ein son med far sin har tent saman med meg for evangeliet.
Men dere kjenner hans prøvede troskap, for som et barn tjener sin far, slik har han tjent sammen med meg for evangeliet.
Han vonar eg difor å senda så snart eg ser korleis det går med saka mi.
Ham håper jeg altså å sende så snart jeg ser hvordan det går med min sak.
Og eg er viss på i Herren at eg sjølv òg snart skal koma.
Og jeg har tillit i Herren til at jeg selv også snart skal komme.
Men eg meinte det var naudsynt å senda Epafroditus til dykk, han som er bror min, medarbeidar og medstridsmann, og dykkar utsending som har hjelpt meg med det eg trong.
Men jeg fant det nødvendig å sende Epafroditus til dere, min bror, medarbeider og medsoldat, deres sendebud og tjener for mine behov.
For han lengta etter dykk alle og var uroleg fordi de hadde høyrt at han var sjuk.
For han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde hørt at han var blitt syk.
Ja, han var verkeleg sjuk, nær døden. Men Gud var miskunnsam mot han, og ikkje berre mot han, men òg mot meg, så eg ikkje skulle få sorg på sorg.
Ja, han var virkelig syk, nær døden. Men Gud viste ham barmhjertighet, og ikke bare ham, men også meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Difor sender eg han endå fortare, så de kan gleda dykk når de ser han att, og eg kan ha mindre sorg.
Derfor sender jeg ham desto raskere, så dere kan glede dere når dere ser ham igjen, og jeg kan ha mindre å sørge over.
Ta imot han i Herren med stor glede, og hald slike folk i ære.
Ta imot ham i Herren med all glede, og hold slike mennesker i ære.
For det var for Kristi verk han kom døden nær. Han sette livet på spel for å fullføra den tenesta for meg som de ikkje sjølve kunne gjera.
For det var for Kristi gjerning han kom nær døden. Han satte livet på spill for å fylle det som manglet i den tjenesten dere viste meg.
←→