FLOGVIT
.bible

GalaterneKapittel 4

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Det eg meiner er dette: Så lenge arvingen er eit barn, er det ingen skilnad mellom han og ein slave, endå han er herre over alt.
Jeg sier dette: Så lenge arvingen er et barn, er det ingen forskjell på ham og en slave, selv om han er herre over alt.
Han står under formyndarar og forvaltarar heilt til den tida faren har fastsett.
Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden faren har fastsatt.
Slik var det òg med oss. Då vi var umyndige, var vi slavar under grunnkreftene i verda.
Slik var det også med oss: Da vi var umyndige, var vi slaver under verdens grunnkrefter.
Men då tida var fullkomen, sende Gud Son sin, fødd av ei kvinne, fødd under lova,
Men da tidens fylde kom, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
for at han skulle kjøpa fri dei som var under lova, så vi kunne få barnekåret.
for å kjøpe fri dem som var under loven, så vi skulle få barnekår.
Og fordi de er born, har Gud sendt Anden åt Son sin inn i hjarto våre, som ropar: «Abba, Far!»
Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og den roper: «Abba, Far!»
Difor er du ikkje lenger slave, men son. Og er du son, då er du òg arving gjennom Gud.
Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving ved Gud.
Den gongen, då de ikkje kjende Gud, var de slavar under det som av naturen ikkje er gudar.
Den gang, da dere ikke kjente Gud, var dere slaver under det som av natur ikke er guder.
Men no når de har lært Gud å kjenna, eller rettare: no når Gud kjenner dykk, korleis kan de då venda attende til dei veike og fattige grunnkreftene? Vil de på nytt vera slavar under dei?
Men nå når dere kjenner Gud – eller rettere sagt: er kjent av Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til de svake og fattige grunnkreftene? Vil dere være slaver under dem igjen?
De held dykk til bestemte dagar og månader og høgtider og år.
Dere holder nøye rede på dager og måneder, høytider og år.
Eg er redd at eg kanskje har slite forgjeves med dykk.
Jeg er redd for at jeg kanskje har arbeidet forgjeves blant dere.
Eg bed dykk, sysken: Ver som eg, for eg har vorte som dykk. De har ikkje gjort meg nokon urett.
Søsken, jeg ber dere: Bli som meg, for jeg har blitt som dere. Dere har ikke gjort meg noen urett.
De veit at det var på grunn av sjukdom i kroppen at eg første gongen forkynte evangeliet for dykk.
Dere vet at det var på grunn av kroppslig svakhet jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
Og endå tilstanden min i kroppen var ei prøving for dykk, forakta de meg ikkje og viste meg ikkje frå dykk. Nei, de tok imot meg som ein Guds engel, ja, som Kristus Jesus sjølv.
Og selv om min tilstand var en prøvelse for dere, foraktet dere meg ikke og avviste meg ikke. Dere tok imot meg som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus selv.
Kvar er det vorte av gleda dykkar? For eg kan vitna om at de ville ha rive ut augo dykkar og gjeve meg dei, om det hadde vore mogleg.
Hva ble det da av saligprisningen deres? For jeg kan vitne om at dere ville ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg, om det hadde vært mulig.
Har eg no vorte fienden dykkar fordi eg seier dykk sanninga?
Har jeg nå blitt deres fiende fordi jeg sier dere sannheten?
Dei er ivrige etter dykk, men ikkje med gode føremål. Dei vil stengja dykk ute, så de skal verta ivrige etter dei.
De er ivrig opptatt av dere, men ikke på en god måte. De vil stenge dere ute, så dere skal bli ivrige etter dem.
Det er godt å verta ivra for med gode føremål til alle tider, ikkje berre når eg er hos dykk.
Det er godt å bli vist iver i en god sak til enhver tid, og ikke bare når jeg er hos dere.
Mine born, som eg på nytt har fødselsrier med til Kristus har fått skapnad i dykk!
Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte helt til Kristus får skikkelse i dere!
Eg skulle ønskja eg kunne vera hos dykk no og tala på ein annan måte, for eg er rådlaus med dykk.
Jeg skulle ønske jeg kunne være hos dere nå og forandre tonen min, for jeg er rådvill når det gjelder dere.
Sei meg, de som vil vera under lova: Høyrer de ikkje kva lova seier?
Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke hva loven sier?
Det står skrive at Abraham hadde to søner, éin med slavekvinna og éin med den frie kvinna.
Det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med slavekvinnen og én med den frie kvinnen.
Sonen med slavekvinna vart fødd etter kjøtet, men sonen med den frie kvinna vart fødd på grunn av lovnaden.
Slavekvinnens sønn ble født på vanlig menneskelig vis, men den frie kvinnens sønn ble født i kraft av løftet.
Dette har ei djupare meining: Dei to kvinnene står for to pakter. Den eine er frå Sinai-fjellet og føder born til slaveri; det er Hagar.
Dette er billedlig tale. De to kvinnene står for to pakter. Den ene er fra Sinai-fjellet og føder barn til slaveri; det er Hagar.
For Hagar er eit namn for Sinai-fjellet i Arabia, og det svarar til det noverande Jerusalem, for det lever i slaveri saman med borna sine.
Hagar er Sinai-fjellet i Arabia, og det svarer til det nåværende Jerusalem, for hun lever i slaveri sammen med sine barn.
Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er mor vår.
Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.
For det står skrive: Gled deg, du barnlause som ikkje føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikkje har fødselsrier! For ho som var forlaten, har fleire born enn ho som har mannen.
For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare som ikke føder! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har fødselsveer! For den forlatte kvinnen har flere barn enn hun som har en mann.»
Og de, sysken, er born av lovnaden, liksom Isak.
Dere, søsken, er løftets barn, slik som Isak.
Men liksom den gongen han som var fødd etter kjøtet, forfølgde han som var fødd etter Anden, slik er det òg no.
Men slik det var den gang, at han som var født på vanlig vis, forfulgte ham som var født ved Ånden, slik er det også nå.
Men kva seier Skrifta? «Driv ut slavekvinna og sonen hennar! For sonen til slavekvinna skal ikkje arva saman med sonen til den frie kvinna.»
Men hva sier Skriften? «Driv ut slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.»
Difor, sysken, er vi ikkje born av slavekvinna, men av den frie kvinna.
Derfor, søsken, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.
←→