HøysangenKapittel 4

Hvor vakker du er, min elskede, hvor vakker du er! Øynene dine er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead-fjellet.
Tennene dine er som en flokk nyklipte sauer som kommer opp fra badet. Alle går parvis, og ingen av dem mangler sin make.
Leppene dine er som en skarlagenrød tråd, og munnen din er vakker. Kinnene dine er som granatepleskiver bak sløret ditt.
Halsen din er som Davids tårn, bygd i lag på lag. Tusen skjold henger på det, alle krigerhelters skjold.
Dine to bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av en gaselle, som beiter blant liljene.
Før dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelseåsen.
Alt ved deg er vakkert, min elskede, det finnes ingen feil ved deg.
Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardenes fjell.
Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fanget mitt hjerte med ett eneste blikk, med én enkelt lenke i halskjedet ditt.
Hvor skjønn din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av oljene dine bedre enn alle krydderier.
Leppene dine drypper av bikubehonning, min brud. Honning og melk er under din tunge, og duften av klærne dine er som duften av Libanon.
En lukket hage er du, min søster, min brud, en lukket kilde, en forseglet kilde.
Dine vekster er en paradishage av granatepler med kostelige frukter, hennabusker og nardusplanter,
nardus og safran, kalmus og kanel, med alle slags røkelsestrær, myrra og aloë, med alle de fineste krydderier.
En hagekilde, en brønn med levende vann, og bekker som strømmer fra Libanon.
Våkn opp, nordavind! Kom, sønnavind! Blås gjennom min hage, så dens duft kan spre seg. La min elskede komme til sin hage og spise dens kostelige frukter.