FLOGVIT
Tema
.bible

HebreerneKapittel 3

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Derfor, hellige søsken, dere som har del i det himmelske kallet, gi akt på Jesus, apostelen og øverstepresten for vår bekjennelse.
Han var trofast mot ham som innsatte ham, slik også Moses var det i hans hus.
For han er tilkjent større herlighet enn Moses, på samme måte som den som bygger et hus, har større ære enn selve huset.
For hvert hus er bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.
Moses var trofast i hele hans hus som en tjener, til vitnesbyrd om det som skulle bli talt.
Men Kristus er trofast som Sønn over hans hus. Og dette huset er vi, dersom vi holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av.
Derfor, som Den Hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører hans røst,
så gjør ikke hjertene deres harde som under opprøret, på fristelsens dag i ørkenen,
der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, og så mine gjerninger
i førti år. Derfor ble jeg vred på denne slekten og sa: De farer alltid vill i hjertet. De har ikke kjent mine veier.
Så sverget jeg i min vrede: Aldri skal de komme inn til min hvile!»
Se til, søsken, at ingen av dere har et ondt og vantro hjerte, så dere faller fra den levende Gud.
Men oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere blir forherdet ved syndens bedrag.
For vi har fått del i Kristus, så sant vi holder fast ved vår første overbevisning helt til slutten.
Som det blir sagt: «I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene deres harde som under opprøret.»
For hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som dro ut av Egypt under Moses?
Og hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt døde om i ørkenen?
Og hvem var det han sverget for at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke dem som var ulydige?
Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
←→