FLOGVIT
Tema
.bible

HebreerneKapittel 3

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Derfor, hellige søsken, dere som har del i det himmelske kallet, gi akt på Jesus, apostelen og øverstepresten for vår bekjennelse.
Difor, heilage sysken, de som har del i det himmelske kallet, sjå på Jesus, apostelen og øvstepresten som vi vedkjenner oss.
Han var trofast mot ham som innsatte ham, slik også Moses var det i hans hus.
Han var trufast mot den som innsette han, slik også Moses var trufast i heile huset hans.
For han er tilkjent større herlighet enn Moses, på samme måte som den som bygger et hus, har større ære enn selve huset.
For han er rekna verdig til større ære enn Moses, liksom den som har bygd huset, har større ære enn sjølve huset.
For hvert hus er bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.
For kvart hus er bygd av nokon, men den som har bygd alt, er Gud.
Moses var trofast i hele hans hus som en tjener, til vitnesbyrd om det som skulle bli talt.
Moses var trufast som tenar i heile Guds hus, til vitnemål om det som seinare skulle talast.
Men Kristus er trofast som Sønn over hans hus. Og dette huset er vi, dersom vi holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av.
Men Kristus er trufast som Son over Guds hus. Og dette huset er vi, dersom vi held fast ved frimodet og vona vi skryt av.
Derfor, som Den Hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører hans røst,
Difor, som Den Heilage Ande seier: «I dag, om de høyrer røysta hans,
så gjør ikke hjertene deres harde som under opprøret, på fristelsens dag i ørkenen,
så gjer ikkje hjarta dykkar harde som under opprøret, på freistingsdagen i øydemarka,
der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, og så mine gjerninger
der fedrane dykkar sette meg på prøve og testa meg, endå dei såg gjerningane mine
i førti år. Derfor ble jeg vred på denne slekten og sa: De farer alltid vill i hjertet. De har ikke kjent mine veier.
i førti år. Difor vart eg harm på denne slekta og sa: Alltid fer dei vill i hjarta sitt, og dei har ikkje kjent vegane mine.
Så sverget jeg i min vrede: Aldri skal de komme inn til min hvile!»
Så svor eg i vreiden min: Dei skal aldri koma inn til kvila mi.»
Se til, søsken, at ingen av dere har et ondt og vantro hjerte, så dere faller fra den levende Gud.
Sjå til, sysken, at ingen av dykk har eit vondt og vantruande hjarte, så de fell frå den levande Gud.
Men oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere blir forherdet ved syndens bedrag.
Men oppmuntra kvarandre kvar dag, så lenge det heiter «i dag», så ingen av dykk blir forherdas ved synda sitt svik.
For vi har fått del i Kristus, så sant vi holder fast ved vår første overbevisning helt til slutten.
For vi har fått del i Kristus, så sant vi held den første tilliten fast til enden.
Som det blir sagt: «I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene deres harde som under opprøret.»
Når det blir sagt: «I dag, om de høyrer røysta hans, så gjer ikkje hjarta dykkar harde som under opprøret.»
For hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som dro ut av Egypt under Moses?
Kven var det som høyrde og likevel gjorde opprør? Var det ikkje alle dei som drog ut frå Egypt under Moses?
Og hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt døde om i ørkenen?
Og kven var det han var harm på i førti år? Var det ikkje dei som synda, dei som leivningane deira fall i øydemarka?
Og hvem var det han sverget for at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke dem som var ulydige?
Og kven svor han at ikkje skulle få koma inn til kvila hans, om ikkje dei som var ulydige?
Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Og vi ser at dei ikkje kunne koma inn på grunn av vantru.
←→