FLOGVIT
.bible

HebreerneKapittel 4

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Lat oss difor vera på vakt, så ikkje nokon av dykk skal synast å ha kome til kort, medan lovnaden om å gå inn til hans kvile framleis står ved lag.
La oss derfor frykte for at noen av dere skal vise seg å ha kommet til kort, så lenge løftet om å komme inn til hans hvile fortsatt står ved lag.
For vi har fått det glade bodskapet forkynt, liksom dei. Men ordet dei høyrde, gagna dei ikkje, sidan det ikkje vart foreina med tru hos dei som høyrde det.
For også vi har fått det gode budskapet forkynt, slik som de fikk. Men ordet de hørte, gagnet dem ikke, fordi det ikke ble forenet med tro hos dem som hørte.
For det er vi som trur som går inn til kvila, slik han har sagt: «Så svor eg i min vreide: Dei skal aldri koma inn til mi kvile!» Og det endå gjerningane var fullførte frå verda vart grunnlagd.
For det er vi som tror som går inn til hvilen, slik han har sagt: «Så sverget jeg i min vrede: De skal sannelig ikke komme inn til min hvile!» Og dette selv om hans gjerninger var fullført fra verdens grunnleggelse av.
For ein stad har han sagt om den sjuande dagen: «Og Gud kvilte på den sjuande dagen frå alle sine gjerningar.»
For et sted har han sagt om den sjuende dagen: «Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger.»
Og her igjen: «Dei skal aldri koma inn til mi kvile!»
Og her igjen: «De skal sannelig ikke komme inn til min hvile!»
Sidan det då står att at nokre skal gå inn til kvila, og dei som først fekk det glade bodskapet, ikkje kom inn på grunn av ulydnad,
Siden det altså gjenstår at noen skal komme inn til hvilen, og de som først fikk det gode budskapet forkynt, ikke kom inn på grunn av ulydighet,
så fastset han på nytt ein dag, «i dag», når han så lang tid etter seier gjennom David, slik det før er sagt: «I dag, om de høyrer røysta hans, gjer ikkje hjarta dykkar hardt!»
fastsetter han på nytt en dag, «i dag», idet han sier gjennom David så lang tid etter, slik det er sagt før: «I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene deres harde.»
For om Josva hadde ført dei til kvile, ville ikkje Gud seinare ha tala om ein annan dag.
For hvis Josva hadde ført dem til hvile, ville Gud ikke senere ha talt om en annen dag.
Så står det då att ei sabbatskvile for Guds folk.
Altså gjenstår det en sabbatshvile for Guds folk.
For den som har gått inn til hans kvile, har sjølv fått kvile frå gjerningane sine, liksom Gud frå sine.
For den som har kommet inn til hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.
Lat oss difor streva etter å koma inn til denne kvila, så ikkje nokon skal falla etter same dømet på ulydnad.
La oss derfor streve etter å komme inn til den hvilen, så ingen faller i det samme eksemplet på ulydighet.
For Guds ord er levande og verksamt og kvassare enn noko tvieggja sverd. Det trengjer igjennom til det kløyver sjel og ånd, ledd og merg, og dømer tankane og råda i hjartet.
For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det skiller sjel og ånd, ledd og marg, og bedømmer hjertets tanker og hensikter.
Og inga skapning er løynd for hans augo. Alt ligg nakent og bert for augo til han som vi skal gjera rekneskap for.
Og ingen skapning er skjult for ham, men alt ligger nakent og blottstilt for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.
Sidan vi då har ein stor øvsteprest som har gått gjennom himlane, Jesus, Guds Son, så lat oss halda fast ved vedkjenninga.
Når vi altså har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen.
For vi har ikkje ein øvsteprest som ikkje kan ha medkjensle med veikskapen vår, men ein som er prøvd i alt på same måte som oss, men utan synd.
For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre svakheter, men en som er blitt fristet i alt på samme måte som oss, men uten synd.
Lat oss difor med frimod gå fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finna nåde til hjelp i rette tid.
La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rette tid.
←→