HebreerneKapittel 6

La oss derfor legge bak oss den elementære lære om Kristus og gå videre mot modenhet. Vi skal ikke på nytt legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
Διὸ ἀφέντες τὸν τῆς ἀρχῆς τοῦ Χριστοῦ λόγον ἐπὶ τὴν τελειότητα φερώμεθα, μὴ πάλιν θεμέλιον καταβαλλόμενοι μετανοίας ἀπὸ νεκρῶν ἔργων, καὶ πίστεως ἐπὶ θεόν,
undervisning om dåpshandlinger, håndspåleggelse, de dødes oppstandelse og evig dom.
βαπτισμῶν ⸀διδαχὴν ἐπιθέσεώς τε χειρῶν, ἀναστάσεώς ⸀τε νεκρῶν καὶ κρίματος αἰωνίου.
Og dette vil vi gjøre, om Gud tillater det.
καὶ τοῦτο ⸀ποιήσομεν ἐάνπερ ἐπιτρέπῃ ὁ θεός.
For det er umulig å fornye til omvendelse dem som én gang har blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave, som har fått del i Den hellige ånd,
Ἀδύνατον γὰρ τοὺς ἅπαξ φωτισθέντας γευσαμένους τε τῆς δωρεᾶς τῆς ἐπουρανίου καὶ μετόχους γενηθέντας πνεύματος ἁγίου
som har smakt Guds gode ord og den kommende tidsalders krefter,
καὶ καλὸν γευσαμένους θεοῦ ῥῆμα δυνάμεις τε μέλλοντος αἰῶνος,
og som så har falt fra – å fornye dem til omvendelse er umulig, så lenge de korsfester Guds Sønn på nytt for seg selv og gjør ham til spott.
καὶ παραπεσόντας, πάλιν ἀνακαινίζειν εἰς μετάνοιαν, ἀνασταυροῦντας ἑαυτοῖς τὸν υἱὸν τοῦ θεοῦ καὶ παραδειγματίζοντας.
For når jorden drikker regnet som ofte faller på den og bærer nyttige vekster for dem den dyrkes for, får den velsignelse fra Gud.
γῆ γὰρ ἡ πιοῦσα τὸν ἐπʼ αὐτῆς ⸂ἐρχόμενον πολλάκις⸃ ὑετόν, καὶ τίκτουσα βοτάνην εὔθετον ἐκείνοις διʼ οὓς καὶ γεωργεῖται, μεταλαμβάνει εὐλογίας ἀπὸ τοῦ θεοῦ·
Men den som bærer torner og tistler, er verdiløs og nær ved å bli forbannet, og dens ende er å bli brent.
ἐκφέρουσα δὲ ἀκάνθας καὶ τριβόλους ἀδόκιμος καὶ κατάρας ἐγγύς, ἧς τὸ τέλος εἰς καῦσιν.
Men når det gjelder dere, mine kjære, er vi overbevist om noe bedre – det som hører frelsen til – selv om vi taler slik.
Πεπείσμεθα δὲ περὶ ὑμῶν, ἀγαπητοί, τὰ κρείσσονα καὶ ἐχόμενα σωτηρίας, εἰ καὶ οὕτως λαλοῦμεν·
For Gud er ikke urettferdig, så han glemmer deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn ved å tjene de hellige, slik dere fortsatt gjør.
οὐ γὰρ ἄδικος ὁ θεὸς ἐπιλαθέσθαι τοῦ ἔργου ὑμῶν ⸀καὶ τῆς ἀγάπης ἧς ἐνεδείξασθε εἰς τὸ ὄνομα αὐτοῦ, διακονήσαντες τοῖς ἁγίοις καὶ διακονοῦντες.
Men vi ønsker at hver enkelt av dere skal vise den samme iver for å nå fram til full visshet i håpet helt til enden,
ἐπιθυμοῦμεν δὲ ἕκαστον ὑμῶν τὴν αὐτὴν ἐνδείκνυσθαι σπουδὴν πρὸς τὴν πληροφορίαν τῆς ἐλπίδος ἄχρι τέλους,
slik at dere ikke blir sløve, men blir etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
ἵνα μὴ νωθροὶ γένησθε, μιμηταὶ δὲ τῶν διὰ πίστεως καὶ μακροθυμίας κληρονομούντων τὰς ἐπαγγελίας.
For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
Τῷ γὰρ Ἀβραὰμ ἐπαγγειλάμενος ὁ θεός, ἐπεὶ κατʼ οὐδενὸς εἶχεν μείζονος ὀμόσαι, ὤμοσεν καθʼ ἑαυτοῦ,
og sa: «Sannelig, jeg vil rikt velsigne deg og storlig gjøre deg tallrik.»
λέγων· ⸀Εἰ μὴν εὐλογῶν εὐλογήσω σε καὶ πληθύνων πληθυνῶ σε·
Og slik, etter å ha ventet tålmodig, oppnådde Abraham det som var lovet.
καὶ οὕτως μακροθυμήσας ἐπέτυχεν τῆς ἐπαγγελίας.
For mennesker sverger ved en som er større enn dem selv, og eden er en bekreftelse som gjør slutt på all strid.
⸀ἄνθρωποι γὰρ κατὰ τοῦ μείζονος ὀμνύουσιν, καὶ πάσης αὐτοῖς ἀντιλογίας πέρας εἰς βεβαίωσιν ὁ ὅρκος·
Derfor, da Gud ville vise arvingene til løftet enda tydeligere hvor uforanderlig hans vilje er, bekreftet han det med en ed.
ἐν ᾧ περισσότερον βουλόμενος ὁ θεὸς ἐπιδεῖξαι τοῖς κληρονόμοις τῆς ἐπαγγελίας τὸ ἀμετάθετον τῆς βουλῆς αὐτοῦ ἐμεσίτευσεν ὅρκῳ,
Slik skulle vi gjennom to uforanderlige ting – som det er umulig for Gud å lyve om – ha en sterk oppmuntring, vi som har søkt tilflukt for å gripe det håp som ligger foran oss.
ἵνα διὰ δύο πραγμάτων ἀμεταθέτων, ἐν οἷς ἀδύνατον ψεύσασθαι ⸀θεόν, ἰσχυρὰν παράκλησιν ἔχωμεν οἱ καταφυγόντες κρατῆσαι τῆς προκειμένης ἐλπίδος·
Dette håpet har vi som et sjelens anker, trygt og fast, og det når inn bak forhenget,
ἣν ὡς ἄγκυραν ἔχομεν τῆς ψυχῆς, ⸀ἀσφαλῆ τε καὶ βεβαίαν καὶ εἰσερχομένην εἰς τὸ ἐσώτερον τοῦ καταπετάσματος,
dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som er blitt yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks ordning.
ὅπου πρόδρομος ὑπὲρ ἡμῶν εἰσῆλθεν Ἰησοῦς, κατὰ τὴν τάξιν Μελχισέδεκ ἀρχιερεὺς γενόμενος εἰς τὸν αἰῶνα.