JohannesKapittel 10

Vis Jesu ordJeg er den gode hyrde

Johannes 10 inneholder Jesu tale om seg selv som den gode hyrden - et bilde som peker tilbake til GT der Gud selv er Israels hyrde (Sal 23, Esek 34). Jesus er porten, hyrden, og den som gir livet for sauene.

Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje går inn til sauekvea gjennom døra, men kliv over ein annan stad, han er ein tjuv og ein røvar.
Portvaktaren opnar for han, og sauene høyrer røysta hans. Han kallar sine eigne sauer ved namn og fører dei ut.
Når han har fått alle sine eigne ut, går han føre dei, og sauene følgjer han fordi dei kjenner røysta hans.
Men ein framand vil dei ikkje følgja. Dei rømmer frå han, for dei kjenner ikkje røysta til framande.
Då sa Jesus til dei på nytt: Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Eg er døra til sauene.
Alle dei som kom før meg, er tjuvar og røvarar, men sauene høyrde ikkje på dei.
Eg er døra. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst. Han skal gå inn og gå ut og finna beite.
Tjuven kjem berre for å stela, slakta og øydeleggja. Eg har kome for at dei skal ha liv og overflod.
Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren gjev livet sitt for sauene.
Men leigekaren, som ikkje er gjetaren og ikkje eig sauene, ser ulven koma og forlet sauene og rømmer — og ulven riv dei og spreier dei —
Eg er den gode gjetaren, og eg kjenner mine, og mine kjenner meg,
slik som Far kjenner meg og eg kjenner Far. Og eg legg livet mitt ned for sauene.
Eg har òg andre sauer som ikkje høyrer til denne kvea. Dei må eg òg leia, og dei skal høyra røysta mi. Og det skal bli éi flokk og éin gjetar.
Ingen tek det frå meg, men eg gjev det av meg sjølv. Eg har makt til å gje det, og eg har makt til å ta det att. Dette bodet har eg fått frå Far min.
Det vart igjen usemje mellom jødane på grunn av desse orda.
Mange av dei sa: Han har ei vond ånd og er frå seg. Kvifor høyrer de på han?
Andre sa: Dette er ikkje ord frå ein som er besett. Kan ei vond ånd opna auga på blinde?
Det var tempelvigslingsfest i Jerusalem, det var vinter,
og Jesus gjekk omkring i tempelet, i Salomos søylegang.
Då samla jødane seg rundt han og sa: Kor lenge vil du halda oss i uvisse? Er du Messias, så sei det beint fram til oss!
Jesus svara dei: Eg har sagt det til dykk, men de trur ikkje. Dei gjerningane eg gjer i namnet åt Far min, dei vitnar om meg.
Far min, som har gjeve meg dei, er større enn alle, og ingen kan riva dei ut av handa til Far.
Eg og Far er eitt.
Jesus svara dei: Eg har vist dykk mange gode gjerningar frå Far. Kva for ei av dei vil de steina meg for?
Jødane svara han: Det er ikkje for ei god gjerning vi steinar deg, men for gudsspotting, fordi du som er eit menneske, gjer deg sjølv til Gud.
Jesus svara dei: Står det ikkje skrive i lova dykkar: Eg sa: De er gudar?
Kallar lova dei gudar som Guds ord kom til — og Skrifta kan ikkje gjerast ugyldig —
Gjer eg ikkje gjerningane til Far min, så tru meg ikkje.
Men gjer eg dei, så tru gjerningane, om de ikkje trur meg, så de kan kjenna og forstå at Far er i meg og eg i Far.
Så drog han igjen bort til den andre sida av Jordan, til staden der Johannes først hadde døypt, og han vart verande der.
Mange kom til han og sa: Johannes gjorde ikkje noko teikn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant.