Johannes

Verset har en kompleks gresk struktur med flere partisipper. 'Sønn av Sebedeus' gjengir τὸν τοῦ Ζεβεδαίου (genitivkonstruksjon). 'Bøtte garnene' gjengir καταρτίζοντας τὰ δίκτυα – verbet καταρτίζω betyr å sette i stand, reparere, gjøre klar. 'Og han kalte på dem' gjengir καὶ ἐκάλεσεν αὐτούς. Verset er delt opp med punktum for lesbarhet.

καταρτίζω betyr 'å gjenopprette, sette i stand, gjøre fullstendig'. I fiskersammenheng innebærer det å reparere, rengjøre og folde garn – et tidkrevende arbeid som ble gjort etter hver fiskeøkt. Samme verb brukes i Gal 6,1 om å 'gjenopprette' en som er falt.

Den nåværende versjonen reflekterer flere runder med revisjon for å bevare den greske partisippkonstruksjonen (καταρτίζοντας) bedre. «Mens de bøtte garnene sine» gjengir partisippen som en samtidig handling med det Jesus så, parallelt med βάλλοντας i vers 18. «Bøtte» er et tradisjonelt norsk fiskeord for å reparere og sette i stand garn.

Verbet καταρτίζω brukes flere steder i NT i overført betydning om å «utruste» eller «gjøre fullkommen» (Hebr 13,21; 1 Pet 5,10). At Jesus kaller disiplene midt i arbeidet med å sette ting i stand, kan leses som et bilde på den utrustningen de selv skal gjennomgå som disipler.

'Straks' gjengir εὐθέως, parallelt med vers 20. 'Forlot de båten og sin far' gjengir ἀφέντες τὸ πλοῖον καὶ τὸν πατέρα αὐτῶν. At de forlater faren i tillegg til båten markerer en dypere grad av oppofrelse enn Simon og Andreas' kall.

At Jakob og Johannes forlater sin far, resonerer med Jesu senere undervisning om at disippelskap kan kreve at familiebånd må vike (Matt 10,37; 19,29). Samtidig bryter ikke dette med budet om å ære far og mor – Sebedeus hadde tydeligvis leiearbeidere (Mark 1,20) og ble ikke forlatt hjelpeløs.

«Forlot de båten og sin far» gjengir ἀφέντες τὸ πλοῖον καὶ τὸν πατέρα αὐτῶν. Her er ἀφέντες gjengitt sterkere enn i vers 20 («lot garnene ligge»), fordi det å forlate en person og en båt har mer vekt enn å legge fra seg garn. Valget «sin far» for αὐτῶν (deres) er idiomatisk norsk.

εὐθέως (straks) er et nøkkelord hos Matteus som understreker den umiddelbare responsen på Jesu kall. Ordet forekommer også i vers 20 om Simon og Andreas. Den øyeblikkelige lydigheten er et gjennomgående trekk i kallsfortellingene og kontrasterer med andre tekster der folk ber om utsettelse (Luk 9,59–62).

Oversettelsen gjengir ἀφέντες som «forlot», som er sterkere enn det mer nøytrale «lot ligge» brukt i vers 20. Dette reflekterer at objektene her – båten (levebrødet) og faren (familieautoriteten) – har større vekt enn fiskegarnene. «Sin far» er idiomatisk norsk for αὐτῶν (deres), og «straks» gjengir εὐθέως. Hele verset er holdt som én flytende setning, som i grunnteksten.