KolosserneKapittel 3

Når de då er oppreiste med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sit ved Guds høgre hand.
Εἰ οὖν συνηγέρθητε τῷ Χριστῷ, τὰ ἄνω ζητεῖτε, οὗ ὁ Χριστός ἐστιν ἐν δεξιᾷ τοῦ θεοῦ καθήμενος·
Lat sinnet vera vendt mot det som er der oppe, ikkje mot det som er på jorda.
τὰ ἄνω φρονεῖτε, μὴ τὰ ἐπὶ τῆς γῆς,
For de har døydd, og livet dykkar er løynt med Kristus i Gud.
ἀπεθάνετε γάρ, καὶ ἡ ζωὴ ὑμῶν κέκρυπται σὺν τῷ Χριστῷ ἐν τῷ θεῷ·
Når Kristus, livet dykkar, blir openberra, då skal også de bli openberra med han i herlegdom.
ὅταν ὁ Χριστὸς φανερωθῇ, ἡ ζωὴ ⸀ὑμῶν, τότε καὶ ὑμεῖς σὺν αὐτῷ φανερωθήσεσθε ἐν δόξῃ.
Så drep då det jordiske i dykk: seksuell umoral, ureinskap, lidenskap, vond lyst og grådighet, som er avgudsdyrking.
Νεκρώσατε οὖν τὰ ⸀μέλη τὰ ἐπὶ τῆς γῆς, πορνείαν, ἀκαθαρσίαν, πάθος, ἐπιθυμίαν κακήν, καὶ τὴν πλεονεξίαν ἥτις ἐστὶν εἰδωλολατρία,
På grunn av dette kjem Guds vreide over dei ulydige.
διʼ ἃ ἔρχεται ἡ ὀργὴ τοῦ θεοῦ ⸂ἐπὶ τοὺς υἱοὺς τῆς ἀπειθείας⸃·
Mellom dei gjekk også de ein gong, då de levde i dette.
ἐν οἷς καὶ ὑμεῖς περιεπατήσατέ ποτε ὅτε ἐζῆτε ἐν ⸀τούτοις·
Men no skal de leggja av alt dette: sinne, raseri, vondskap, spott og skammeleg tale frå munnen dykkar.
νυνὶ δὲ ἀπόθεσθε καὶ ὑμεῖς τὰ πάντα, ὀργήν, θυμόν, κακίαν, βλασφημίαν, αἰσχρολογίαν ἐκ τοῦ στόματος ὑμῶν·
Lyg ikkje for kvarandre! De har jo kledd av dykk det gamle mennesket med gjerningane dess,
μὴ ψεύδεσθε εἰς ἀλλήλους· ἀπεκδυσάμενοι τὸν παλαιὸν ἄνθρωπον σὺν ταῖς πράξεσιν αὐτοῦ,
og kledd dykk i det nye mennesket, som blir fornya til kunnskap etter biletet av han som skapte det.
καὶ ἐνδυσάμενοι τὸν νέον τὸν ἀνακαινούμενον εἰς ἐπίγνωσιν κατʼ εἰκόνα τοῦ κτίσαντος αὐτόν,
Her er det ikkje grekar og jøde, omskoren og uomskoren, barbar, skytar, slave eller fri, men Kristus er alt og i alle.
ὅπου οὐκ ἔνι Ἕλλην καὶ Ἰουδαῖος, περιτομὴ καὶ ἀκροβυστία, βάρβαρος, Σκύθης, δοῦλος, ἐλεύθερος, ἀλλὰ ⸀τὰ πάντα καὶ ἐν πᾶσιν Χριστός.
Kled dykk då, som Guds utvalde, heilage og elska, i inderleg medkjensle, godleik, audmjukskap, mildskap og tolmod.
Ἐνδύσασθε οὖν ὡς ἐκλεκτοὶ τοῦ θεοῦ, ἅγιοι καὶ ἠγαπημένοι, σπλάγχνα οἰκτιρμοῦ, χρηστότητα, ταπεινοφροσύνην, πραΰτητα, μακροθυμίαν,
Ber over med kvarandre og tilgjev kvarandre om nokon har noko å klaga ein annan for. Liksom Herren har tilgjeve dykk, skal også de tilgje.
ἀνεχόμενοι ἀλλήλων καὶ χαριζόμενοι ἑαυτοῖς ἐάν τις πρός τινα ἔχῃ μομφήν· καθὼς καὶ ὁ ⸀κύριος ἐχαρίσατο ὑμῖν οὕτως καὶ ὑμεῖς·
Og over alt dette: kjærleiken, som er bandet som bind saman til fullending.
ἐπὶ πᾶσιν δὲ τούτοις τὴν ἀγάπην, ⸀ὅ ἐστιν σύνδεσμος τῆς τελειότητος.
Lat Kristi fred råda i hjarta dykkar, den freden de vart kalla til i éin kropp. Og ver takksame!
καὶ ἡ εἰρήνη τοῦ ⸀Χριστοῦ βραβευέτω ἐν ταῖς καρδίαις ὑμῶν, εἰς ἣν καὶ ἐκλήθητε ἐν ἑνὶ σώματι· καὶ εὐχάριστοι γίνεσθε.
Lat Kristi ord bu rikeleg i dykk, så de i all visdom underviser og formanar kvarandre med salmar, hymner og åndelege songar, og syng av nåde i hjarta for Gud.
ὁ λόγος τοῦ Χριστοῦ ἐνοικείτω ἐν ὑμῖν πλουσίως ἐν πάσῃ σοφίᾳ· διδάσκοντες καὶ νουθετοῦντες ἑαυτοὺς ⸀ψαλμοῖς, ⸀ὕμνοις, ᾠδαῖς πνευματικαῖς ⸀ἐν χάριτι, ᾄδοντες ἐν ⸂ταῖς καρδίαις⸃ ὑμῶν τῷ ⸀θεῷ·
Og alt de gjer, i ord eller gjerning, gjer alt i Herren Jesu namn, og takk Gud Far gjennom han.
καὶ πᾶν ⸂ὅ τι⸃ ⸀ἐὰν ποιῆτε ἐν λόγῳ ἢ ἐν ἔργῳ, πάντα ἐν ὀνόματι κυρίου Ἰησοῦ, εὐχαριστοῦντες τῷ ⸀θεῷ πατρὶ διʼ αὐτοῦ.
De koner, underordna dykk mennene dykkar, slik det sømer seg i Herren.
Αἱ γυναῖκες, ὑποτάσσεσθε ⸀τοῖς ἀνδράσιν, ὡς ἀνῆκεν ἐν κυρίῳ.
De menn, elsk konene dykkar og ver ikkje harde mot dei.
οἱ ἄνδρες, ἀγαπᾶτε τὰς γυναῖκας καὶ μὴ πικραίνεσθε πρὸς αὐτάς.
De born, ver lydige mot foreldra dykkar i alle ting, for dette er velbehagelegt i Herren.
Τὰ τέκνα, ὑπακούετε τοῖς γονεῦσιν κατὰ πάντα, τοῦτο γὰρ ⸂εὐάρεστόν ἐστιν⸃ ἐν κυρίῳ.
De fedrar, eggja ikkje borna dykkar, så dei ikkje mistar motet.
οἱ πατέρες, μὴ ἐρεθίζετε τὰ τέκνα ὑμῶν, ἵνα μὴ ἀθυμῶσιν.
De slavar, ver lydige i alle ting mot dei jordiske herrane dykkar, ikkje med augneteneste som dei som vil gjera menneske til lags, men med eit oppriktig hjarte i ærefrykt for Herren.
οἱ δοῦλοι, ὑπακούετε κατὰ πάντα τοῖς κατὰ σάρκα κυρίοις, μὴ ἐν ⸀ὀφθαλμοδουλίαις, ὡς ἀνθρωπάρεσκοι, ἀλλʼ ἐν ἁπλότητι καρδίας, φοβούμενοι τὸν ⸀κύριον.
Alt de gjer, gjer det av heile sjela, som for Herren og ikkje for menneske.
⸀ὃ ἐὰν ποιῆτε, ἐκ ψυχῆς ἐργάζεσθε, ὡς τῷ κυρίῳ καὶ οὐκ ἀνθρώποις,
De veit at de skal få arven som løn frå Herren. Det er Herren Kristus de tener.
εἰδότες ὅτι ἀπὸ κυρίου ⸀ἀπολήμψεσθε τὴν ἀνταπόδοσιν τῆς κληρονομίας· ⸀τῷ κυρίῳ Χριστῷ δουλεύετε·
For den som gjer urett, skal få att det urette han har gjort, og her er det ikkje personsans.
ὁ ⸀γὰρ ἀδικῶν κομίσεται ὃ ἠδίκησεν, καὶ οὐκ ἔστιν προσωπολημψία.