FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 47

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →Bidra
Stig ned og sett deg i støvet, jomfru, Babels datter! Sett deg på jorden uten trone, kaldeernes datter! For de skal ikke lenger kalle deg sart og fornem.
Ta kverna og mal mel! Ta av sløret ditt, løft opp skjørtet, blott leggene og vad gjennom elvene!
Jeg vil ta hevn, og ingen skal stå meg imot.
Vår gjenløser – Herren over hærskarene er hans navn – Israels Hellige.
Sett deg i stillhet og gå inn i mørket, kaldeernes datter! For de skal ikke lenger kalle deg rikenes herskerinne.
Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; på de gamle la du ditt åk svært tungt.
Du sa: «Jeg skal være herskerinne for evig.» Du la deg ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det ville ende.
Så hør nå dette, du som lever i nytelse, du som sitter trygt og sier i ditt hjerte: «Det er bare jeg, og ingen andre. Jeg skal ikke sitte som enke eller oppleve å miste barn.»
Men begge disse tingene skal komme over deg på et øyeblikk, på én dag: tap av barn og enkestand. I fullt mål skal de komme over deg, tross alle dine trolldomskunster og dine mange besvergelser.
Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap har ført deg på avveier, og du sa i ditt hjerte: «Det er bare jeg, og ingen andre.»
Men ulykke skal komme over deg, og du vet ikke hvordan du skal mane den bort. Ødeleggelse skal falle over deg, og du vil ikke kunne sone den bort. Plutselig skal undergang komme over deg, uten at du aner det.
Stå fram med dine besvergelser og dine mange trolldomskunster som du har strevd med fra din ungdom! Kanskje du kan ha nytte av dem, kanskje du kan skremme noen.
Du har slitt deg ut med dine mange råd. La dem stå fram og frelse deg, de som gransker himmelen, de som stirrer på stjernene, de som ved nymåne kunngjør hva som skal komme over deg.
Se, de er blitt som halm, ilden brenner dem opp. De kan ikke redde seg selv fra flammens makt. Det er ingen glør å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
Slik er det blitt med dem du har strevd med, de som har handlet med deg fra din ungdom. De flakker omkring, hver sin vei. Det er ingen som frelser deg.
←→