Herodes Agrippa I

Forfølgeren av den tidlige kirke

Den tidlege kyrkjaKongeca. 10 f.Kr. - 44 e.Kr.

Herodes Agrippa I var barnebarn av Herodes den store og regjerte over Judea fra 41-44 e.Kr. Han var den første kongen som aktivt forfulgte den kristne menigheten, drepte apostelen Jakob og fengslet Peter. Hans plutselige og dramatiske død beskrives som en guddommelig dom fordi han tok imot folkets tilbedelse.

Familie

Nøkkelhendingar

Dreper apostelen Jakob

Herodes Agrippa I lot apostelen Jakob, Johannes' bror, henrette med sverd. Dette var den første martyrdøden blant de tolv apostlene.

1På den tida la kong Herodes hand på nokre av dei som høyrde til forsamlinga, for å gjera dei vondt.
Κατʼ ἐκεῖνον δὲ τὸν καιρὸν ἐπέβαλεν Ἡρῴδης ὁ βασιλεὺς τὰς χεῖρας κακῶσαί τινας τῶν ἀπὸ τῆς ἐκκλησίας.
2Han lét drepa Jakob, bror til Johannes, med sverd.
ἀνεῖλεν δὲ Ἰάκωβον τὸν ἀδελφὸν Ἰωάννου μαχαίρῃ.

Fengsler Peter

Da Herodes så at henrettelsen av Jakob falt i smak hos jødene, lot han også Peter arrestere og fengsle under streng bevoktning.

3Då han såg at dette var til hugnad for jødane, gjekk han vidare og greip også Peter. Det var i dei usyra brøds dagar.
⸂ἰδὼν δὲ⸃ ὅτι ἀρεστόν ἐστιν τοῖς Ἰουδαίοις προσέθετο συλλαβεῖν καὶ Πέτρον (ἦσαν ⸀δὲ ἡμέραι τῶν ἀζύμων),
4Han tok han til fange og sette han i fengsel, og gav han over til fire vaktlag på fire soldatar kvar til å vakta han. Han ville føra han fram for folket etter påske.
ὃν καὶ πιάσας ἔθετο εἰς φυλακήν, παραδοὺς τέσσαρσιν τετραδίοις στρατιωτῶν φυλάσσειν αὐτόν, βουλόμενος μετὰ τὸ πάσχα ἀναγαγεῖν αὐτὸν τῷ λαῷ.
5Peter vart altså halden i fengselet, men forsamlinga bad inderleg til Gud for han.
ὁ μὲν οὖν Πέτρος ἐτηρεῖτο ἐν τῇ φυλακῇ· προσευχὴ δὲ ἦν ⸀ἐκτενῶς γινομένη ὑπὸ τῆς ἐκκλησίας πρὸς τὸν θεὸν ⸀περὶ αὐτοῦ.

Peters mirakuløse frigjøring

En engel befridde Peter fra fengselet om natten, til tross for de seksten soldatene som voktet ham.

6Natta før Herodes skulle føra han fram, låg Peter og sov mellom to soldatar, bunden med to lenkjer, og vaktmenn framfor døra vakta fengselet.
Ὅτε δὲ ἤμελλεν ⸂προαγαγεῖν αὐτὸν⸃ ὁ Ἡρῴδης, τῇ νυκτὶ ἐκείνῃ ἦν ὁ Πέτρος κοιμώμενος μεταξὺ δύο στρατιωτῶν δεδεμένος ἁλύσεσιν δυσίν, φύλακές τε πρὸ τῆς θύρας ἐτήρουν τὴν φυλακήν.
7Og sjå, ein engel frå Herren stod der, og eit lys skein i cella. Han dulta Peter i sida, vekte han og sa: «Stå fort opp!» Og lenkjene fall av hendene hans.
καὶ ἰδοὺ ἄγγελος κυρίου ἐπέστη, καὶ φῶς ἔλαμψεν ἐν τῷ οἰκήματι· πατάξας δὲ τὴν πλευρὰν τοῦ Πέτρου ἤγειρεν αὐτὸν λέγων· Ἀνάστα ἐν τάχει· καὶ ἐξέπεσαν αὐτοῦ αἱ ἁλύσεις ἐκ τῶν χειρῶν.
8Engelen sa til han: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalane dine.» Det gjorde han. Så sa engelen: «Kast kappa di om deg og følg meg!»
εἶπεν ⸀δὲ ὁ ἄγγελος πρὸς αὐτόν· ⸀Ζῶσαι καὶ ὑπόδησαι τὰ σανδάλιά σου· ἐποίησεν δὲ οὕτως. καὶ λέγει αὐτῷ· Περιβαλοῦ τὸ ἱμάτιόν σου καὶ ἀκολούθει μοι.
9Peter gjekk ut og følgde han. Han skjøna ikkje at det som hende ved engelen, var verkeleg, men trudde han såg eit syn.
καὶ ἐξελθὼν ⸀ἠκολούθει, καὶ οὐκ ᾔδει ὅτι ἀληθές ἐστιν τὸ γινόμενον διὰ τοῦ ἀγγέλου, ἐδόκει δὲ ὅραμα βλέπειν.
10Dei gjekk forbi den første og den andre vakta, og kom til jernporten som førte ut til byen. Den opna seg av seg sjølv for dei. Dei gjekk ut og fram gjennom éi gate, og straks forlét engelen han.
διελθόντες δὲ πρώτην φυλακὴν καὶ δευτέραν ἦλθαν ἐπὶ τὴν πύλην τὴν σιδηρᾶν τὴν φέρουσαν εἰς τὴν πόλιν, ἥτις αὐτομάτη ἠνοίγη αὐτοῖς, καὶ ἐξελθόντες προῆλθον ῥύμην μίαν, καὶ εὐθέως ἀπέστη ὁ ἄγγελος ἀπʼ αὐτοῦ.
11Då Peter kom til seg sjølv, sa han: «No veit eg i sanning at Herren har sendt engelen sin og fria meg ut frå Herodes si hand og frå alt det jødefolket venta seg.»
καὶ ὁ Πέτρος ⸂ἐν ἑαυτῷ γενόμενος⸃ εἶπεν· Νῦν οἶδα ἀληθῶς ὅτι ἐξαπέστειλεν ⸀ὁ κύριος τὸν ἄγγελον αὐτοῦ καὶ ἐξείλατό με ἐκ χειρὸς Ἡρῴδου καὶ πάσης τῆς προσδοκίας τοῦ λαοῦ τῶν Ἰουδαίων.

Henretter vaktene

Da Herodes oppdaget at Peter var borte, forhørte han vaktene og beordret at de skulle henrettes.

18Då det vart dag, vart det ikkje lite uro mellom soldatane om kva som hadde hendt med Peter.
Γενομένης δὲ ἡμέρας ἦν τάραχος οὐκ ὀλίγος ἐν τοῖς στρατιώταις, τί ἄρα ὁ Πέτρος ἐγένετο.
19Herodes leita etter han, og då han ikkje fann han, forhøyrde han vaktmennene og gav ordre om at dei skulle førast bort. Så drog han ned frå Judea til Cæsarea og vart verande der.
Ἡρῴδης δὲ ἐπιζητήσας αὐτὸν καὶ μὴ εὑρὼν ἀνακρίνας τοὺς φύλακας ἐκέλευσεν ἀπαχθῆναι, καὶ κατελθὼν ἀπὸ τῆς Ἰουδαίας ⸀εἰς Καισάρειαν διέτριβεν.

Herodes' død som guddommelig dom

Under en tale i Cæsarea ropte folket at det var en guds røst. Fordi Herodes ikke ga Gud æren, ble han slått av en Herrens engel og døde, fortært av ormer.

20Herodes var rasande på folket i Tyrus og Sidon. Men dei kom samla til han, og etter å ha vunne Blastus, kongens kammerherre, for seg, bad dei om fred, fordi landet deira fekk forsyningar frå kongens land.
Ἦν ⸀δὲ θυμομαχῶν Τυρίοις καὶ Σιδωνίοις· ὁμοθυμαδὸν δὲ παρῆσαν πρὸς αὐτόν, καὶ πείσαντες Βλάστον τὸν ἐπὶ τοῦ κοιτῶνος τοῦ βασιλέως ᾐτοῦντο εἰρήνην διὰ τὸ τρέφεσθαι αὐτῶν τὴν χώραν ἀπὸ τῆς βασιλικῆς.
21På ein fastsett dag kledde Herodes seg i kongeleg skrud, sette seg på domarsetet og heldt tale til dei.
τακτῇ δὲ ἡμέρᾳ ὁ Ἡρῴδης ἐνδυσάμενος ἐσθῆτα βασιλικὴν ⸀καὶ καθίσας ἐπὶ τοῦ βήματος ἐδημηγόρει πρὸς αὐτούς·
22Folket ropa: «Dette er røysta til ein gud og ikkje til eit menneske!»
ὁ δὲ δῆμος ἐπεφώνει· ⸂Θεοῦ φωνὴ⸃ καὶ οὐκ ἀνθρώπου.
23Med det same slo ein engel frå Herren han ned, fordi han ikkje gav Gud æra. Han vart eten opp av makk og døydde.
παραχρῆμα δὲ ἐπάταξεν αὐτὸν ἄγγελος κυρίου ἀνθʼ ὧν οὐκ ἔδωκεν ⸀τὴν δόξαν τῷ θεῷ, καὶ γενόμενος σκωληκόβρωτος ἐξέψυξεν.