Det delte kongeriketProfetca. 735 f.Kr. (profetert)
Immanuel er et profetisk navn som betyr «Gud med oss», først gitt som et tegn av profeten Jesaja til kong Akas under den syrisk-efraimitiske krigen. I kristen tradisjon forstås profetien som en messiansk forutsigelse som peker frem mot Jesus Kristus, født av jomfru Maria. Navnet understreker Guds nærvær blant sitt folk i tider med krise og frelse.
Nøkkelhendingar
Jesajas tegn til kong Akas
Profeten Jesaja tilbød kong Akas et tegn fra Herren under trusselen fra Syria og Nord-Israel. Da Akas nektet, ga Gud selv tegnet: en jomfru skal bli med barn og føde en sønn som skal kalles Immanuel.
8Det skal fløyma inn i Juda, oversvøyma og strøyma over, til det når opp til halsen. Vengene hans skal breia seg ut og fylla heile breidda av landet ditt, Immanuel.»
Den messianske profetien om et barn som skal fødes og en sønn som skal gis, med herredømme på sin skulder, knyttes tradisjonelt til Immanuel-løftet og det kommende Guds rike.
6Stort skal herredømet vera, og freden skal ikkje ha ende, over Davids trone og hans kongerike. Han skal grunnfesta det og halda det oppe med rett og rettferd, frå no og til evig tid. Herren over hærskarane skal gjera dette i sin brennhug.
Jesaja profeterer om en fremtidig hersker fra Davids ætt som skal regjere med rettferdighet og visdom, noe som utdyper Immanuel-håpet om Guds nærvær gjennom en messiansk konge.
4Han skal døma dei fattige med rettferd og fella rettvis dom for dei audmjuke på jorda. Han skal slå jorda med staven frå sin munn, og med pusten frå leppene sine skal han drepa den ugudelege.
Evangelisten Matteus siterer Jesaja 7:14 direkte og forklarer at Jesu fødsel av jomfru Maria er oppfyllelsen av Immanuel-profetien, og at navnet betyr «Gud med oss».
Jesus bekrefter selv Immanuel-prinsippet ved å love sine disipler at han skal være med dem alle dager inntil verdens ende, noe som fullender løftet om Guds nærvær blant sitt folk.