Josadak (også kjent som Josedek) var sønn av øverstepresten Seraja og far til øverstepresten Josva (Jeshua), som ledet gjenoppbyggingen av tempelet etter eksilet. Josadak ble ført bort i fangenskap da Nebukadnesar erobret Jerusalem og ødela tempelet i 586 f.Kr. Hans betydning ligger primært i hans rolle som bindeledd i den øversteprestlige slektslinjen mellom det første og det andre tempelet.
Josadak nevnes som sønn av Seraja i den øversteprestlige slektslinjen som går tilbake til Aron gjennom Sadok. Denne linjen dokumenterer den legitime prestelige arverekken.
Josadak ble ført bort da Herren lot Juda og Jerusalem bli bortført av Nebukadnesar. Dette markerte avbrytelsen av den øversteprestlige tjenesten i tempelet.
Josadak er kjent som far til Josva (Jeshua), som ble øversteprest etter hjemkomsten fra Babylon og ledet gjenoppbyggingen av alteret og tempelet sammen med Serubbabel.
2Då reiste Josva, son til Josadak, seg saman med brørne sine, prestane, og Serubabel, son til Sjealtiel, med brørne sine, og dei bygde altaret for Israels Gud for å ofra brennoffer på det, slik det står skrive i lova til Moses, Guds mann.
8I det andre året etter at dei kom til Guds hus i Jerusalem, i den andre månaden, tok Serubabel, son til Sjealtiel, og Josva, son til Josadak, til med arbeidet, saman med dei andre brørne sine, prestane og levittane og alle som var komne frå fangenskapet til Jerusalem. Dei sette levittane frå tjue år og oppover til å ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
2Då stod Serubabel, son til Sjealtiel, og Jesua, son til Josadak, opp og tok til å byggja Guds hus i Jerusalem. Og Guds profetar var med dei og støtta dei.
1I det andre året til kong Dareios, på den første dagen i den sjette månaden, kom Herrens ord gjennom profeten Haggai til Serubabel, son til Sjealtiel, statthaldaren i Juda, og til Josva, son til Jehosadak, øvstepresten:
12Då lydde Serubabel, son til Sjealtiel, og Josva, son til Jehosadak, øvstepresten, og heile resten av folket røysta til Herren sin Gud og til orda frå profeten Haggai, som Herren deira Gud hadde sendt. Og folket frykta Herren.
14Og Herren vekte ånda til Serubabel, son til Sjealtiel, statthaldar i Juda, og ånda til Josva, son til Jehosadak, øvstepresten, og ånda til heile resten av folket. Dei kom og tok til å arbeida på huset til Herren over hærskarane, sin Gud.
4Men ver no sterk, Serubabel, seier Herren. Ver sterk, Josva, son til Josadak, du øvsteprest! Ver sterke, alt folket i landet, seier Herren. Arbeid! For eg er med dykk, seier Herren over hærskarane.
Profeten Sakarja mottar et syn der øverstepresten Josva, sønn av Josadak, står for Herrens engel og blir renset fra skyld, noe som symboliserer folkets gjenopprettelse.
2Herren sa til Satan: «Måtte Herren refse deg, Satan! Måtte Herren, som har valt ut Jerusalem, refse deg! Er ikkje denne mannen ein brannstikke som er rykt ut or elden?»
4Engelen tok til orde og sa til dei som stod framfor han: «Ta dei skitne kleda av han!» Så sa han til Josva: «Sjå, eg har teke bort syndeskulda di frå deg og kler deg i høgtidsklede.»
5Då sa eg: «Lat dei setja ein rein turban på hovudet hans!» Og dei sette den reine turbanen på hovudet hans og kledde han i klede, medan Herrens engel stod der.
7«Så seier Herren over hærskarane: Om du går på mine vegar og held det eg har fastsett, skal du få styra mitt hus og vakta mine føregardar. Og eg vil gje deg fri tilgang mellom dei som står her.
2Då reiste Josva, son til Josadak, seg saman med brørne sine, prestane, og Serubabel, son til Sjealtiel, med brørne sine, og dei bygde altaret for Israels Gud for å ofra brennoffer på det, slik det står skrive i lova til Moses, Guds mann.