FLOGVIT
.bible

OrdspråkeneKapittel 8

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Roper ikke visdommen? Løfter ikke forstanden sin røst?
Ropar ikkje visdomen? Lèt ikkje forstanden røysta si høyra?
På toppen av høydene, ved veien, der stiene møtes, har hun stilt seg opp.
På toppen av høgdene, langs vegen, der stigane møtest, står ho.
Ved portene, ved inngangen til byen, ved dørene roper hun høyt:
Ved portane, ved inngangen til byen, ved døropningane ropar ho høgt:
Til dere, mennesker, roper jeg, min røst lyder til menneskenes barn.
Til dykk, de menn, ropar eg, mi røyst går til menneskeborn.
Lær klokskap, dere uerfarne, og dere dårer, få forstand i hjertet!
Lær klokskap, de uerfarne, og de dårlege, få vit!
Hør, for jeg taler om viktige ting, og mine lepper åpner seg med det som er rett.
Høyr, for eg talar om edle ting, og leppene mine opnar seg med det som er rett.
For min munn taler sannhet, og ondskap er en styggedom for mine lepper.
For munnen min talar sanning, og vondskap er ein styggedom for leppene mine.
Alle ord fra min munn er rettferdige, det er ikke noe falskt eller forvrengt i dem.
Alle orda frå munnen min er rettferdige, det finst ikkje noko falskt eller rangt i dei.
De er alle klare for den som forstår, og rette for dem som finner kunnskap.
Dei er alle beine for den som forstår, og rette for dei som har funne kunnskap.
Ta imot min formaning fremfor sølv, og kunnskap fremfor det fineste gull.
Ta imot rettleiinga mi heller enn sølv, og kunnskap framfor det finaste gull.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatter kan måle seg med den.
For visdom er betre enn perler, og ingen skattar kan målast med henne.
Jeg, visdommen, bor sammen med klokskapen, og jeg finner kunnskap og omtanke.
Eg, visdomen, bur saman med klokskap, og eg finn kunnskap og god dømmekraft.
Å frykte Herren er å hate det onde. Hovmod og stolthet, ond ferd og falsk tale – det hater jeg.
Å frykta HERREN er å hata det vonde. Hovmod og stoltheit, vond ferd og falsk tale hatar eg.
Hos meg er råd og visdom, jeg er forstand, hos meg er styrke.
Hjå meg er råd og sunn innsikt, eg er forståing, og eg har styrke.
Ved meg regjerer konger, og fyrster fastsetter det som er rett.
Ved meg styrer kongar, og fyrstar gjev rettferdige lover.
Ved meg styrer ledere, og stormenn dømmer rettferdig.
Ved meg rår leiarar, og stormenn, alle som dømer rettferdig.
Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg iherdig, finner meg.
Eg elskar dei som elskar meg, og dei som søkjer meg ivrigt, finn meg.
Rikdom og ære er hos meg, varig velstand og rettferdighet.
Rikdom og ære er hjå meg, varig velstand og rettferd.
Min frukt er bedre enn gull, ja, det fineste gull, og min avkastning er bedre enn utvalgt sølv.
Frukta mi er betre enn gull, ja, det finaste gull, og utbyttet mitt er betre enn utvalt sølv.
Jeg vandrer på rettferdighetens vei, midt på rettens stier.
Eg vandrar på rettferds veg, midt på stiane til retten.
Slik lar jeg dem som elsker meg, arve rikdom, og jeg fyller deres skattkamre.
Slik gjev eg arv til dei som elskar meg, og fyller opp skattane deira.
Herren skapte meg som begynnelsen av sin vei, den første av hans gjerninger i gammel tid.
HERREN skapte meg ved byrjinga av si ferd, den første av hans gjerningar i gamal tid.
Fra evighet av ble jeg innsatt, fra begynnelsen, før jorden ble til.
Frå æva av vart eg innsett, frå byrjinga, før jorda vart til.
Da dypene ikke fantes, ble jeg født, da det ennå ikke var kilder rike på vann.
Då det ikkje fanst havdjup, vart eg fødd, då det ikkje fanst kjelder fulle av vatn.
Før fjellene ble grunnfestet, før haugene ble jeg født.
Før fjella vart grunnfesta, før haugane, vart eg fødd.
Før han hadde skapt jorden og markene, og det første av jordens støv.
Før han hadde skapt jorda og markene, det første av støvet i verda.
Da han grunnla himmelen, var jeg der. Da han tegnet en sirkel over dypet,
Då han grunnfesta himmelen, var eg der, då han teikna ein sirkel over djupet.
da han festet skyene der oppe, da han gjorde dypets kilder sterke,
Då han feste skyene der oppe, då han gav kjeldene i djupet styrke.
da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle overtre hans bud, da han la jordens grunnvoller –
Då han sette grense for havet, så vatnet ikkje skulle gå over hans grense, då han la grunnvollane for jorda.
da var jeg hos ham som en mesterbygger. Jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans ansikt.
Då var eg hjå han som meisterbyggjar, og eg var hans glede dag etter dag, medan eg leika for hans åsyn til alle tider.
Jeg frydet meg over hans jord, og min glede var hos menneskenes barn.
Eg leika på hans vide jord, og mi glede var å vera hjå menneskeborn.
Så hør nå på meg, mine barn! Salige er de som holder seg til mine veier.
Så no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held vegane mine.
Hør på formaningen og bli vise, forsøm den ikke!
Høyr på rettleiing og bli vise, og la det ikkje fara!
Salig er det mennesket som hører på meg, som våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper.
Sælt er det mennesket som høyrer på meg, som vaktar ved dørene mine dag etter dag, som ventar ved dørstolpane mine.
For den som finner meg, finner livet og får nåde fra Herren.
For den som finn meg, finn livet og får nåde frå HERREN.
Men den som synder mot meg, skader sin egen sjel. Alle som hater meg, elsker døden.
Men den som syndar mot meg, skadar seg sjølv. Alle som hatar meg, elskar døden.
←→