SalmeneKapittel 105

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Takk Herren, kall på namnet hans! Gjer gjerningane hans kjende mellom folka!

Syng for han, spel for han! Tal om alle hans undergjerningar!

Ver stolte av hans heilage namn! Lat hjartet gleda seg hos dei som søkjer Herren!

Søk Herren og hans kraft, søk alltid hans andlet!

Hugs undergjerningane han har gjort, hans teikn og domane frå hans munn!

De som er Abrahams ætt, hans tenar, Jakobs born, hans utvalde!

Han er Herren, vår Gud. Over heile jorda gjeld hans domar.

Han hugsar pakta si til evig tid, ordet han har fastsett for tusen slekter,

pakta han gjorde med Abraham, og eiden hans til Isak.

Han stadfeste henne som ei lov for Jakob, som ei evig pakt for Israel,

og sa: «Til deg vil eg gje Kanaans land som dykkar arvelut.»

Då dei var få i talet, berre ein liten flokk, og framande der,

og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna,

lét han ikkje noko menneske undertrykkja dei. Han refsa kongar for deira skuld:

«Rør ikkje mine salva, og gjer ikkje profetane mine noko vondt!»

Han kalla hungersnaud over landet og braut kvar brødstav.

Han sende ein mann føre dei – Josef vart seld som træl.

Dei plaga føtene hans med lekkjer, jarn trengde inn i sjela hans,

til den tid då ordet hans vart oppfylt. Herrens ord hadde prøvd han.

Kongen sende bod og løyste han, herskaren over folk sette han fri.

Han sette han til herre over sitt hus, til herskar over alt han eigde,

så han kunne binda fyrstane etter sin vilje og læra dei eldste visdom.

Så kom Israel til Egypt, Jakob budde som framand i Hams land.

Han lét folket sitt veksa seg stort og gjorde det sterkare enn fiendane.

Han vende hjarta deira til å hata folket hans, til å fara med svik mot tenarane hans.

Han sende Moses, tenaren sin, og Aron, som han hadde valt ut.

Dei gjorde hans teikn mellom dei, undergjerningar i Hams land.

Han sende mørker og gjorde det mørkt, og dei var ikkje ulydige mot ordet hans.

Han gjorde vatnet deira til blod og drap fisken deira.

Landet deira yrte av frosk, heilt inn i kongekammera.

Han tala, og det kom flugesvermar, lus i heile landet deira.

Han gjorde regnet deira til hagl, og logande eld over landet deira.

Han slo vinstokken og fikentreet deira og knuste trea i landet.

Han tala, og det kom grashopper og larvar utan tal.

Dei åt opp alt gras i landet, dei åt opp grøda på marka deira.

Han slo alle førstefødde i landet, førstegrøda av all deira kraft.

Han førte dei ut med sølv og gull, og ingen i stammane deira snubla.

Egypt gledde seg då dei drog ut, for redsla for dei hadde falle over dei.

Han breidde ut ei sky til vern og eld til å lysa om natta.

Dei bad, og han sende vaktlar. Med brød frå himmelen metta han dei.

Han opna berget, og vatn strøymde ut. Det rann som ei elv gjennom øydemarka.

For han hugsa sitt heilage ord, Abraham, tenaren sin.

Han førte folket sitt ut med glede, sine utvalde med jubel.

Han gav dei landa til folkeslaga, og dei arva det andre hadde streva for,

så dei skulle halda forskriftene hans og ta vare på lovene hans. Halleluja!

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 105

Hovedtema: En historisk lovsang som priser Gud for hans trofasthet mot pakten med Abraham og hans mektige gjerninger for Israel.

Innhold: Salmen åpner med oppfordring til å lovprise Herren og forkynne hans storverk blant folkene. Den gjennomgår Israels frelseshistorie: pakten med Abraham, Isak og Jakob, Josefs vei fra slave til hersker i Egypt, Moses og Arons sendelse og plagene over Egypt, uttogget med sølv og gull, og Guds omsorg i ørkenen med skystøtte, ild, manna og vann fra klippen. Salmen kulminerer med landløftet oppfylt og formålet: at Israel skal holde Guds lover.

Nøkkelord/bilder:

Pakt (בְּרִית): Guds evige løfte til Abraham, Isak og Jakob om Kanaans land, som forblir gyldig i tusen generasjoner.
Guds undergjerninger (נִפְלְאוֹת): De mektige tegnene i Egypt og ørkenen som viser Guds suverene makt over naturen.
Utvelgelse: Israel som Guds utvalgte folk (בְּחִירָיו), Abraham som hans tjener, og Aron som den utvalgte.
Landløftet: Kanaan som arvelandet Gud ga sitt folk, oppfyllelsen av paktsløftet.

Historisk kontekst

Personer

Salme 105 nevner en rekke sentrale skikkelser fra Israels historie. Abraham (v. 6, 9, 42) kalles «Guds tjener» og er den pakten først ble inngått med. Isak (v. 9) og Jakob/Israel (v. 6, 10, 23) representerer paktens videreføring. Josef (v. 17-22) får betydelig plass i salmen, og fremstillingen av hans fengsling med jernlenker og senere opphøyelse til hersker over Egypt samsvarer med fortellingen i 1. Mosebok 39-41. Moses og Aron (v. 26-27) omtales som Guds utvalgte tjenere som utførte tegnene i Egypt.

Steder

Kanaans land (v. 11) er det lovede landet som beskrives som «deres arvelodds snor» (חֶבֶל נַחֲלַתְכֶם). Uttrykket «snor» (חֶבֶל) refererer til den gamle praksisen med å måle opp landområder med snorer ved fordeling. Egypt kalles poetisk «Hams land» (v. 23, 27), noe som knytter egypterne til Noahs sønn Ham (1 Mos 10:6). Dette var en vanlig poetisk betegnelse i israelittisk tradisjon. Salmen beskriver også ørkenvandringen med referanser til skyen som beskyttelse og klippen som ga vann (v. 39-41).

Hendelser og skikker

Salmen gjenforteller plagene i Egypt (v. 28-36), men i en annen rekkefølge enn 2. Mosebok og utelater noen av dem. Den nevner: mørke (v. 28), blod (v. 29), frosk (v. 30), fluer og mygg (v. 31), hagl og ild (v. 32-33), gresshopper (v. 34-35), og de førstefødtes død (v. 36). Plagene med kvegpest og byller er utelatt. Denne selektive gjenfortellingen var vanlig i israelittisk liturgisk praksis, der formålet var teologisk refleksjon snarere enn kronologisk nøyaktighet. Uttrykket «rør ikke mine salvede» (מְשִׁיחָי, v. 15) brukes her om patriarkene, noe som er uvanlig – vanligvis betegner «salvet» konger eller prester. Her understrekes patriarkenes hellige status og Guds beskyttelse av dem.

Nøkkelbegreper

Ordet בְּרִית (berit, «pakt») er sentralt i salmen (v. 8, 10) og betegner den bindende avtalen mellom Gud og Abraham som videreføres til etterkommerne. Uttrykket דָּבָר צִוָּה לְאֶלֶף דּוֹר («et ord han fastsatte for tusen slektledd», v. 8) understreker paktens evige gyldighet. Verbet צרף (tsaraf, «rense/lutre», v. 19) brukes om metallrensing og beskriver hvordan Herrens ord lutret Josef i fengselstiden – lidelsen hadde en rensende og forberedende funksjon.

Kapittel-spesifikke funn

Salme 105:1-15 finnes i en nesten identisk versjon i 1. Krønikebok 16:8-22, der den siteres som del av Davids lovsang ved paktskistens ankomst til Jerusalem. Dette viser at salmen, eller deler av den, var i liturgisk bruk allerede i tidlig kongetid. Egyptiske kilder dokumenterer at semittiske folk migrerte til Egypt, noe som samsvarer med salmens beskrivelse (v. 16-23). Beni Hasan-maleriene fra ca. 1900 f.Kr. viser semittiske folk som ankommer Egypt, og illustrerer den historiske konteksten for fortellingen om Jakob og Josef.

Personer6

Abraham3 Aron1 Isak1 Jakob2 Josef1 Moses1

Alle personer →

Viktige ord12

Herrens — En tittel som refererer til Gud og hans autoritet og makt.
Pakt — En avtale eller forbindelse mellom Gud og mennesker, ofte knyttet til løfter og velsignelser.
Tegn — Mirakler eller overnaturlige hendelser som viser Guds nærvær og makt.
Under — Overnaturlige handlinger utført av Gud som viser hans makt og omsorg for menneskene.
Lovprise — Å uttrykke takknemlighet, ære og respekt for Gud gjennom bønn, sang og handlinger.
Forbundsfellene — De som har inngått en pakt med Gud og følger hans veier og befalinger.
Abraham — Den bibelske patriarken som inngikk en pakt med Gud og er stamfar til Israels folk.
Isak — Sønn av Abraham og far til Jakob, en annen viktig patriark i det gamle testamente.
+ 4 til