SalmeneKapittel 62

Til kormeisteren. Etter Jedutun-melodien. Ein salme av David.
For korlederen. Etter Jedutuns vis. En salme av David.
Berre hos Gud finn sjela mi ro, frå han kjem frelsa mi.
Bare hos Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse.
Han åleine er mitt berg og mi frelse, mi borg – eg skal ikkje vakla mykje.
Bare han er min klippe og min frelse, min borg – jeg skal ikke vakle mye.
Kor lenge vil de gå laus på ein mann for å gjera ende på han, alle saman, som om han var ein hellande vegg, eit gjerde som er pressa ned?
Hvor lenge vil dere storme løs på en mann? Dere vil alle drepe ham, som en vegg som heller, et gjerde som er skjøvet ut.
Dei legg berre planar om å støyta han ned frå høgda hans. Dei finn hugnad i løgn. Med munnen velsignar dei, men i hjartet forbannar dei. Sela.
Bare på å støte ham ned fra hans opphøyde plass legger de råd. De finner behag i løgn. Med munnen velsigner de, men i sitt indre forbanner de. Sela
Berre hos Gud, ver still, mi sjel, for frå han kjem vona mi.
Vær bare stille for Gud, min sjel, for fra ham kommer mitt håp.
Han åleine er mitt berg og mi frelse, mi borg – eg skal ikkje vakla.
Bare han er min klippe og min frelse, min borg – jeg skal ikke vakle.
På Gud kviler frelsa mi og æra mi. Mi sterke klippe – mi tilflukt er i Gud.
Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er i Gud.
Set lit til han til alle tider, de folk! Aus ut hjarta dykkar for hans andlet. Gud er ei tilflukt for oss. Sela.
Stol på ham til enhver tid, dere folk! Øs ut deres hjerte for hans ansikt. Gud er vår tilflukt. Sela
Berre ein pust er vanlege folk, ei løgn er storfolk. På vekta stig dei opp – dei veg mindre enn ein pust, alle til saman.
Bare en pust er menneskers barn, en løgn er fornemme menns sønner. På vektskålen stiger de opp, de er lettere enn et pust, alle sammen.
Set ikkje lit til utpressing, og bygg ikkje fåfengt von på ran. Når rikdom veks, fest ikkje hjartet til han.
Stol ikke på utpressing, sett ikke fåfengt håp til ran. Om rikdom vokser, fest ikke hjertet til den.
Éin ting har Gud tala, to ting har eg høyrt: At makta høyrer Gud til.
Én gang har Gud talt, to ganger har jeg hørt det: At makten tilhører Gud.
Og hos deg, Herre, er trufast kjærleik, for du løner kvar mann etter gjerningane hans.
Og hos deg, Herre, er nåden, for du gjengjelder enhver etter hans gjerninger.