SalmeneKapittel 62

For korlederen. Etter Jedutuns vis. En salme av David.
Bare hos Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse.
Bare han er min klippe og min frelse, min borg – jeg skal ikke vakle mye.
Hvor lenge vil dere storme løs på en mann? Dere vil alle drepe ham, som en vegg som heller, et gjerde som er skjøvet ut.
Bare på å støte ham ned fra hans opphøyde plass legger de råd. De finner behag i løgn. Med munnen velsigner de, men i sitt indre forbanner de. Sela
Vær bare stille for Gud, min sjel, for fra ham kommer mitt håp.
Bare han er min klippe og min frelse, min borg – jeg skal ikke vakle.
Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er i Gud.
Stol på ham til enhver tid, dere folk! Øs ut deres hjerte for hans ansikt. Gud er vår tilflukt. Sela
Bare en pust er menneskers barn, en løgn er fornemme menns sønner. På vektskålen stiger de opp, de er lettere enn et pust, alle sammen.
Stol ikke på utpressing, sett ikke fåfengt håp til ran. Om rikdom vokser, fest ikke hjertet til den.
Én gang har Gud talt, to ganger har jeg hørt det: At makten tilhører Gud.
Og hos deg, Herre, er nåden, for du gjengjelder enhver etter hans gjerninger.