SalmeneKapittel 7

Ein sjigajon av David, som han song for Herren om det som hende med Kusj, benjaminitten.
שִׁגָּי֗וֹן לְדָ֫וִ֥ד אֲשֶׁר־שָׁ֥ר לַיהוָ֑ה עַל־דִּבְרֵי־כ֝֗וּשׁ בֶּן־יְמִינִֽי׃ ‬
Herre, min Gud, hos deg søkjer eg tilflukt. Frels meg frå alle som forfølgjer meg, og berg meg!
יְהוָ֣ה אֱ֭לֹהַי בְּךָ֣ חָסִ֑יתִי הוֹשִׁיעֵ֥נִי מִכָּל־רֹ֝דְפַ֗י וְהַצִּילֵֽנִי׃ ‬
Elles vil dei riva mi sjel i stykke som ei løve, slita henne sund utan at nokon kan berga.
פֶּן־יִטְרֹ֣ף כְּאַרְיֵ֣ה נַפְשִׁ֑י פֹּ֝רֵ֗ק וְאֵ֣ין מַצִּֽיל׃ ‬
Herre, min Gud, om eg har gjort dette, om det finst urett i mine hender,
יְהוָ֣ה אֱ֭לֹהַי אִם־עָשִׂ֣יתִי זֹ֑את אִֽם־יֶשׁ־עָ֥וֶל בְּכַפָּֽי׃ ‬
om eg har lønt den som heldt fred med meg, med vondt, eller plyndra min motstandar utan grunn –
אִם־גָּ֭מַלְתִּי שֽׁוֹלְמִ֥י רָ֑ע וָאֲחַלְּצָ֖ה צוֹרְרִ֣י רֵיקָֽם׃ ‬
så lat fienden forfølgja meg og nå meg att, lat han trakka livet mitt ned i jorda og leggja mi ære i støvet. Sela
יִֽרַדֹּ֥ף אוֹיֵ֨ב ׀ נַפְשִׁ֡י וְיַשֵּׂ֗ג וְיִרְמֹ֣ס לָאָ֣רֶץ חַיָּ֑י וּכְבוֹדִ֓י ׀ לֶעָפָ֖ר יַשְׁכֵּ֣ן סֶֽלָה׃ ‬
Reis deg, Herre, i din vreide! Stå opp mot raseriet til mine fiendar! Vakna for meg – du har fastsett dom!
ק֘וּמָ֤ה יְהוָ֨ה ׀ בְּאַפֶּ֗ךָ הִ֭נָּשֵׂא בְּעַבְר֣וֹת צוֹרְרָ֑י וְע֥וּרָה אֵ֝לַ֗י מִשְׁפָּ֥ט צִוִּֽיתָ׃ ‬
Lat forsamlinga av folkeslag samla seg rundt deg, og vend attende til det høge over henne!
וַעֲדַ֣ת לְ֭אֻמִּים תְּסוֹבְבֶ֑ךָּ וְ֝עָלֶ֗יהָ לַמָּר֥וֹם שֽׁוּבָה׃ ‬
Herren dømer folka. Døm meg, Herre, etter mi rettferd og etter den uskuld som er over meg!
יְהוָה֮ יָדִ֢ין עַ֫מִּ֥ים שָׁפְטֵ֥נִי יְהוָ֑ה כְּצִדְקִ֖י וּכְתֻמִּ֣י עָלָֽי׃ ‬
Lat vondskapen til dei gudlause ta slutt, men styrk den rettferdige! Du rettferdige Gud, du som prøver hjarte og nyrer.
יִגְמָר־נָ֬א רַ֨ע ׀ רְשָׁעִים֮ וּתְכוֹנֵ֢ן צַ֫דִּ֥יק וּבֹחֵ֣ן לִ֭בּ֗וֹת וּכְלָי֗וֹת אֱלֹהִ֥ים צַדּֽ͏ִיק׃ ‬
Mitt skjold er hos Gud, han som frelser dei som er oppriktige i hjartet.
מָֽגִנִּ֥י עַל־אֱלֹהִ֑ים מ֝וֹשִׁ֗יעַ יִשְׁרֵי־לֵֽב׃ ‬
Gud er ein rettferdig dommar, ein Gud som viser vreide kvar dag.
אֱ֭לֹהִים שׁוֹפֵ֣ט צַדִּ֑יק וְ֝אֵ֗ל זֹעֵ֥ם בְּכָל־יֽוֹם׃ ‬
Om han ikkje vender om, kvesser Gud sverdet sitt. Han spenner bogen sin og gjer han klar.
אִם־לֹ֣א יָ֭שׁוּב חַרְבּ֣וֹ יִלְט֑וֹשׁ קַשְׁתּ֥וֹ דָ֝רַ֗ךְ וַֽיְכוֹנְנֶֽהָ׃ ‬
Han har gjort klart sine dødelege våpen, han gjer pilene sine til brennande piler.
וְ֭לוֹ הֵכִ֣ין כְּלֵי־מָ֑וֶת חִ֝צָּ֗יו לְֽדֹלְקִ֥ים יִפְעָֽל׃ ‬
Sjå, han går svanger med urett, ber på ulukke og føder løgn.
הִנֵּ֥ה יְחַבֶּל־אָ֑וֶן וְהָרָ֥ה עָ֝מָ֗ל וְיָ֣לַד שָֽׁקֶר׃ ‬
Han grev ei grav og gjer henne djup, men fell sjølv i den gropa han laga.
בּ֣וֹר כָּ֭רָֽה וַֽיַּחְפְּרֵ֑הוּ וַ֝יִּפֹּ֗ל בְּשַׁ֣חַת יִפְעָֽל׃ ‬
Hans ulukke kjem tilbake over hans eige hovud, hans vald kjem ned over hans eiga isse.
יָשׁ֣וּב עֲמָל֣וֹ בְרֹאשׁ֑וֹ וְעַ֥ל קָ֝דְקֳד֗וֹ חֲמָס֥וֹ יֵרֵֽד׃ ‬
Eg vil takka Herren for hans rettferd og lovsyngja Herrens namn, Den Høgste.
אוֹדֶ֣ה יְהוָ֣ה כְּצִדְק֑וֹ וַ֝אֲזַמְּרָ֗ה שֵֽׁם־יְהוָ֥ה עֶלְיֽוֹן׃ ‬