FLOGVIT
Tema
.bible

JobKapittel 31

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Jeg har gjort en pakt med mine øyne; hvordan skulle jeg da kunne se med begjær på en jomfru?
For hva er Guds del fra det høye, hvilken arv fra Den Allmektige i himmelen?
Er det ikke ulykke for den urettferdige, og undergang for dem som gjør ondt?
Ser han ikke mine veier og teller alle mine skritt?
Hvis jeg har vandret med falskhet, og min fot har hastet mot svik –
la ham veie meg på rettferdighetens vekt, så Gud kan kjenne min uskyld!
Hvis mine skritt har veket av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øyne, og noen flekk har klebet ved mine hender –
da la meg så og en annen spise, og la mine avlinger bli rykket opp med rot!
Hvis mitt hjerte har latt seg forføre av en kvinne, og jeg har luret ved min nestes dør –
da la min kone male korn for en annen, og la andre menn ligge med henne!
For dette er en skammelig gjerning, en synd som fortjener dom.
For det er en ild som fortærer helt til dødsriket, og som ville rykke opp all min avling med rot.
Hvis jeg har avvist min tjeners eller tjenestekvinnes rett når de hadde en sak mot meg –
hva skulle jeg da gjøre når Gud reiser seg? Når han krever regnskap, hva skulle jeg svare ham?
Har ikke han som skapte meg i mors liv, også skapt ham? Og formet oss i det samme morsliv?
Hvis jeg har nektet de fattige det de ønsket, eller latt enkens øyne tæres bort av gråt,
hvis jeg har spist mitt brød alene uten å dele med den farløse –
Nei, fra min ungdom vokste han opp hos meg som hos en far, og fra mors liv har jeg veiledet enken.
Hvis jeg har sett noen gå til grunne fordi han manglet klær, eller en fattig uten noe å dekke seg med,
hvis ikke hans lender har velsignet meg, da han varmet seg med ull fra mine lam,
hvis jeg har løftet min hånd mot den farløse fordi jeg så at jeg hadde støtte i porten –
da la min skulder falle fra skulderleddet, og min arm brytes fra sitt rør!
For Guds straff var en skrekk for meg, og for hans majestet kunne jeg ikke bestå.
Hvis jeg har satt min lit til gull, eller sagt til det fine gullet: 'Du er min trygghet!'
Hvis jeg har gledet meg over at min rikdom var stor, og at min hånd hadde samlet mye,
hvis jeg har sett på solen når den lyste, eller månen når den vandret i sin prakt,
og mitt hjerte i hemmelighet lot seg forføre, så min hånd sendte dem et kyss fra min munn –
også dette ville være en synd som fortjener dom, for da hadde jeg fornektet Gud i det høye.
Hvis jeg har gledet meg over min fiendes ulykke, og frydet meg når ulykken rammet ham –
Nei, jeg har ikke latt min gane synde ved å ønske hans sjel forbannelse.
Har ikke mennene i mitt telt sagt: 'Hvem kan finne noen som ikke er blitt mett av hans mat?'
Den fremmede måtte ikke overnatte ute; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
Hvis jeg har skjult mine synder som mennesker gjør, og gjemt min skyld i mitt indre,
fordi jeg fryktet den store mengden og slektenes forakt skremte meg, så jeg tidde og ikke gikk ut av døren –
Å, om jeg bare hadde en som ville høre på meg! Her er mitt merke – la Den Allmektige svare meg! Og den anklagen min motstander har skrevet –
sannelig, jeg ville bære den på min skulder, jeg ville binde den på meg som en krone!
Jeg ville fortelle ham hvert av mine skritt; som en fyrste ville jeg tre frem for ham.
Hvis min jord har ropt mot meg, og dens furer har grått sammen,
hvis jeg har spist dens avling uten betaling og tatt livet av dens eiere –
da la torner vokse i stedet for hvete, og ugress i stedet for bygg! Her ender Jobs ord.
←→