DommerneKapittel 8

Efraims menn sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss? Hvorfor kalte du ikke på oss da du dro ut for å kjempe mot Midjan?» Og de gikk hardt i rette med ham.
Han svarte dem: «Hva har vel jeg utrettet sammenlignet med dere? Er ikke Efraims ettersanking bedre enn hele Abiesers drueinnhøsting?
I deres hånd ga Gud Midjans fyrster, Oreb og Se'eb. Hva har jeg kunnet gjøre sammenlignet med dere?» Da han sa dette, la sinnet deres seg.
Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham. De var utmattet, men fortsatte forfølgelsen.
Han sa til mennene i Sukkot: «Gi brød til folkene som følger meg, for de er utmattet. Jeg forfølger Sebah og Salmunna, Midjans konger.»
Men lederne i Sukkot svarte: «Er Sebahs og Salmunnas håndsflate allerede i din makt, siden vi skulle gi brød til hæren din?»
Da sa Gideon: «Vel, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg piske kroppene deres med ørkenens torner og tistler.»
Derfra dro han opp til Penuel og talte til dem på samme måte. Mennene i Penuel svarte ham slik mennene i Sukkot hadde svart.
Han sa også til mennene i Penuel: «Når jeg vender tilbake i fred, skal jeg rive ned dette tårnet.»
Sebah og Salmunna var i Karkor med hæren sin, omkring femten tusen mann – alt som var igjen av hele hæren fra Østens folk. De falne utgjorde hundre og tjue tusen sverdførende menn.
Gideon dro opp på veien til dem som bor i telt, øst for Nobah og Jogbeha, og angrep leiren som lå der i trygghet.
Sebah og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem og tok til fange de to midjanittiske kongene, Sebah og Salmunna, og slo hele leiren med skrekk.
Gideon, sønn av Joasj, vendte tilbake fra krigen via Heres-stigningen.
Han fanget en ung mann fra Sukkot og forhørte ham. Denne skrev opp for ham navnene på lederne og de eldste i Sukkot, syttisju menn.
Så kom han til mennene i Sukkot og sa: «Se, her er Sebah og Salmunna, som dere hånte meg for og sa: 'Er Sebahs og Salmunnas hånd allerede i din hånd, siden vi skulle gi dine utmattede menn brød?'»
Han tok byens eldste og ørkenens torner og tistler, og tuktet mennene i Sukkot med dem.
Tårnet i Penuel rev han ned, og byens menn drepte han.
Så spurte han Sebah og Salmunna: «Hvordan så de mennene ut som dere drepte ved Tabor?» De svarte: «De var lik deg, hver og en så ut som en kongesønn.»
Han sa: «Det var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever: Hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke drept dere.»
Så sa han til Jeter, sin førstefødte: «Stå opp og drep dem!» Men gutten dro ikke sverdet, for han var redd. Han var jo bare en gutt.
Da sa Sebah og Salmunna: «Stå opp selv og støt oss ned! For som mannen er, så er hans styrke.» Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og tok halvmånesmykkene som hang om halsen på kamelene deres.
Israels menn sa til Gideon: «Vær hersker over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
Men Gideon sa til dem: «Jeg skal ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.»
Gideon sa til dem: «Én ting vil jeg be dere om: Gi meg hver sin ring av byttet deres.» For fienden hadde gullringer – de var jo ismaelitter.
De svarte: «Vi gir dem gjerne.» De bredte ut en kappe, og hver mann kastet dit en ring av sitt bytte.
Vekten av gullringene han ba om, var ett tusen sju hundre sekel gull, foruten halvmånesmykkene, øredobbene og de purpurrøde klærne som Midjans konger hadde båret, og foruten kjedene som hang om halsen på kamelene.
Gideon laget en efod av dette og stilte den opp i sin by, Ofra. Hele Israel drev hor ved å søke dit, og det ble en snare for Gideon og hans hus.
Slik ble Midjan ydmyket under Israels barn og løftet ikke lenger sitt hode. Landet hadde ro i førti år, så lenge Gideon levde.
Gideon hadde sytti sønner, som var kommet fra hans lend, for han hadde mange koner.
Hans medhustru, som bodde i Sikem, fødte ham også en sønn, og han ga ham navnet Abimelek.
Gideon, sønn av Joasj, døde i høy alder og ble gravlagt i sin far Joasjs grav i Ofra, som tilhørte abiesrittene.
Da Gideon var død, vendte Israels barn seg bort igjen og drev hor ved å følge Ba'al-gudene. De gjorde Ba'al-Berit til sin gud.
Israels barn husket ikke på Herren sin Gud, som hadde fridd dem fra alle fiendene rundt omkring.
Og de viste ikke trofast kjærlighet mot Jerubbaals, det er Gideons, hus, til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort for Israel.