FLOGVIT
.bible

1. KongebokKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Då dagane til David nærma seg enden, gav han Salomo, son sin, desse påboda:
Da Davids dager nærmet seg slutten, ga han sin sønn Salomo disse instruksjonene:
«Eg går no den vegen alt jordisk må gå. Ver sterk og vis deg som ein mann!
«Jeg går nå all jordens vei. Vær sterk og vis deg som en mann.
Hald det Herren din Gud har pålagt deg: Gå på hans vegar og hald forskriftene, boda, lovene og vitnemåla hans, slik det står skrive i Moselova. Då skal det gå deg vel i alt du gjer og overalt du vender deg.
Hold fast ved det Herren din Gud har pålagt deg: Vandre på hans veier og hold hans forskrifter, bud, dommer og vitnesbyrd, slik det står skrevet i Moseloven. Da skal du ha fremgang i alt du gjør og overalt hvor du vender deg.
Då skal Herren oppfylla det ordet han tala over meg: Dersom sønene dine vaktar vegen sin og ferdast trufast for mitt andlet av heile sitt hjarte og heile si sjel, skal det aldri mangla ein mann av di ætt på Israels trone.
Da skal Herren oppfylle det løftet han ga meg da han sa: Hvis dine sønner akter på sin ferd og vandrer for mitt åsyn i troskap, av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.
Du veit òg kva Joab, son til Seruja, gjorde mot meg – det han gjorde mot dei to hærførarane i Israel, Abner, son til Ner, og Amasa, son til Jeter. Han drap dei og let krigsblod renna i fredstid. Han sette krigsblod på beltet kring hofta si og på sandalane på føtene sine.
Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg – hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter. Han drepte dem og utøste krigsblod i fredstid, og han fikk krigsblod på beltet rundt livet sitt og på sandalene på føttene sine.
Gjer etter din visdom, og lat ikkje det grå håret hans fara ned til dødsriket i fred.
Handle etter din visdom, og la ikke hans grå hår fare ned til dødsriket i fred.
Men mot sønene til Barsillai frå Gilead skal du visa godleik. Lat dei eta ved bordet ditt, for dei kom meg til hjelp då eg flykta for Absalom, bror din.
Men mot sønnene til Barsillai fra Gilead skal du vise godhet. La dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
Og sjå, hos deg er Sjimi, son til Gera, benjaminitten frå Bahurim. Han forbanna meg med ei grufull forbanning den dagen eg gjekk til Mahanaim. Men han kom ned og møtte meg ved Jordan, og eg svor ved Herren og sa: Eg skal ikkje drepa deg med sverd.
Hos deg er også Sjimi, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned til Jordan for å møte meg, og jeg sverget ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverd.
Men no skal du ikkje la han gå fri for straff. Du er ein vis mann og veit kva du skal gjera med han. Lat det grå håret hans fara ned til dødsriket med blod.»
Men nå skal du ikke la ham være uskyldig. Du er en vis mann og vet hva du skal gjøre med ham. Send hans grå hår ned til dødsriket med blod.»
Så la David seg til kvile hos fedrane sine og vart gravlagd i Davidsbyen.
Så la David seg til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Davidsbyen.
David hadde vore konge over Israel i førti år. I Hebron hadde han vore konge i sju år, og i Jerusalem hadde han vore konge i trettitre år.
Den tiden David regjerte over Israel, var førti år. I Hebron regjerte han i sju år, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år.
Salomo sette seg på trona til David, far sin, og kongedømet hans vart grunnfesta godt.
Salomo satte seg på sin far Davids trone, og hans kongedømme ble grunnfestet.
Adonja, son til Haggit, kom til Batseba, mor til Salomo. Ho spurde: «Kjem du med fred?» Han svara: «Ja, med fred.»
Da kom Adonja, sønn av Haggit, til Batseba, Salomos mor. Hun sa: «Kommer du i fredelig ærend?» Han svarte: «Ja, i fredelig ærend.»
Så sa han: «Eg har noko å seia deg.» Ho svara: «Tal!»
Så sa han: «Jeg har noe å si deg.» Hun svarte: «Tal.»
Han sa: «Du veit at kongedømet var mitt, og at heile Israel venta at eg skulle bli konge. Men kongedømet vart vendt bort og gjekk til bror min, for det var frå Herren det kom til han.
Han sa: «Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel ventet at jeg skulle bli konge. Men kongeriket gikk over til min bror, for det var fra Herren det kom til ham.
No har eg ei einaste bøn til deg. Vis meg ikkje bort!» Ho sa til han: «Tal!»
Nå har jeg én bønn til deg. Avvis meg ikke.» Hun sa til ham: «Tal.»
Han sa: «Tal til kong Salomo – for han vil ikkje visa deg bort – og be han gje meg Abisjag frå Sjunem til kone.»
Han sa: «Vær så snill å tale til kong Salomo – for han vil ikke avvise deg – og be ham gi meg Abisjag fra Sjunem til kone.»
Batseba svara: «Godt, eg skal tala til kongen for deg.»
Batseba svarte: «Godt, jeg skal tale til kongen for deg.»
Batseba gjekk inn til kong Salomo for å tala med han om Adonja. Kongen reiste seg og gjekk henne i møte, bøygde seg for henne og sette seg på trona si. Han lét setja fram ein stol til kongsmora, og ho sette seg ved høgre sida hans.
Batseba gikk inn til kong Salomo for å tale til ham om Adonja. Kongen reiste seg og gikk henne i møte, bøyde seg for henne og satte seg på sin trone. Det ble satt frem en trone for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre side.
Ho sa: «Eg har ei lita bøn til deg. Vis meg ikkje bort!» Kongen sa til henne: «Be om det du vil, mor mi, for eg skal ikkje visa deg bort.»
Hun sa: «Jeg har én liten bønn til deg. Avvis meg ikke.» Kongen sa til henne: «Be om det, mor, for jeg vil ikke avvise deg.»
Ho sa: «Lat Abisjag frå Sjunem bli gjeven til Adonja, bror din, som kone.»
Hun sa: «La Abisjag fra Sjunem bli gitt til din bror Adonja som kone.»
Kong Salomo svara mor si: «Kvifor bed du om Abisjag frå Sjunem til Adonja? Be heller om kongedømet til han! For han er den eldre broren min, og på hans side står presten Ebjatar og Joab, son til Seruja.»
Kong Salomo svarte sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Be heller om kongeriket for ham! Han er jo min eldre bror, og på hans side står presten Ebjatar og Joab, sønn av Seruja.»
Då svor kong Salomo ved Herren og sa: «Måtte Gud gjera så mot meg, og endå verre, om ikkje Adonja har tala dette ordet mot sitt eige liv!
Kong Salomo sverget ved Herren og sa: «Måtte Gud gjøre med meg både det ene og det andre! For med sitt eget liv som innsats har Adonja talt dette ordet.
Så sant Herren lever, han som har grunnfesta meg og sett meg på trona til David, far min, og som har bygt meg eit hus slik han lova – i dag skal Adonja døy!»
Så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og bygd meg et hus slik han lovet – i dag skal Adonja dø!»
Kong Salomo sende Benaja, son til Jojada, og han slo han ned så han døydde.
Kong Salomo sendte Benaja, sønn av Jojada, og han slo ham ned så han døde.
Til presten Ebjatar sa kongen: «Gå til Anatot, til eigedomen din, for du fortener døden. Men i dag vil eg ikkje drepa deg, for du bar Herren Guds ark framfor David, far min, og du leid med i alt det far min leid.»
Til presten Ebjatar sa kongen: «Gå til Anatot, til eiendommen din. Du fortjener døden, men i dag vil jeg ikke drepe deg, for du bar Herren Guds ark foran min far David, og du delte alle lidelsene min far gjennomgikk.»
Så dreiv Salomo Ebjatar bort frå å vera prest for Herren. Slik vart Herrens ord oppfylt, det han hadde tala om Elis hus i Sjilo.
Så drev Salomo Ebjatar bort fra å være prest for Herren, for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt mot Elis hus i Sjilo.
Då ryktet nådde Joab – for Joab hadde halde med Adonja, men ikkje med Absalom – flykta Joab til Herrens telt og greip tak i horna på altaret.
Ryktet nådde Joab – for Joab hadde sluttet seg til Adonja, selv om han ikke hadde sluttet seg til Absalom. Da flyktet Joab til Herrens telt og grep fatt i alterets horn.
Det vart meldt til kong Salomo at Joab hadde flykta til Herrens telt og stod ved altaret. Då sende Salomo Benaja, son til Jojada, og sa: «Gå og slå han ned!»
Kong Salomo fikk melding om at Joab hadde flyktet til Herrens telt og sto ved alteret. Da sendte Salomo Benaja, sønn av Jojada, og sa: «Gå og slå ham ned!»
Benaja kom til Herrens telt og sa til han: «Så seier kongen: Kom ut!» Men han svara: «Nei, her vil eg døy!» Benaja gjekk attende til kongen med melding og sa: «Så tala Joab, og så svara han meg.»
Benaja brakte kongen tilbake dette svaret og sa: «Slik talte Joab, og slik svarte han meg.»
Kongen sa til han: «Gjer som han har sagt! Slå han ned og grav han ned! Så tek du bort frå meg og frå huset til far min det uskyldige blodet som Joab har aust ut.
Kongen sa til ham: «Gjør som han sa. Slå ham ned og begrav ham. Slik tar du bort fra meg og min fars hus det uskyldige blodet som Joab utøste.
Herren skal la blodet hans koma attende over hans eige hovud, fordi han slo ned to menn som var meir rettferdige og betre enn han sjølv, og drap dei med sverd utan at David, far min, visste det: Abner, son til Ner, hærføraren i Israel, og Amasa, son til Jeter, hærføraren i Juda.
Herren skal la hans blod komme over hans eget hode, fordi han slo ned to menn som var mer rettferdige og bedre enn ham selv, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det: Abner, sønn av Ner, Israels hærfører, og Amasa, sønn av Jeter, Judas hærfører.
Blodet deira skal koma attende over hovudet til Joab og over hans ætt til evig tid. Men for David og hans ætt, hans hus og hans trone, skal det vera fred frå Herren til evig tid.»
Deres blod skal komme tilbake over Joabs hode og over hans etterkommeres hoder for alltid. Men for David og hans ætt, hans hus og hans trone, skal det være fred fra Herren til evig tid.»
Så gjekk Benaja, son til Jojada, opp og slo han ned og drap han. Han vart gravlagd i huset sitt i øydemarka.
Benaja, sønn av Jojada, gikk opp og slo ham ned og drepte ham. Han ble gravlagt ved sitt hus i ødemarken.
Kongen sette Benaja, son til Jojada, over hæren i hans stad, og presten Sadok sette kongen i staden til Ebjatar.
Kongen satte Benaja, sønn av Jojada, over hæren i hans sted, og presten Sadok satte kongen i Ebjatars sted.
Så sende kongen bod og kalla på Sjimi og sa til han: «Bygg deg eit hus i Jerusalem og bu der. Du skal ikkje gå ut derifrå, korkje hit eller dit.
Så sendte kongen bud og kalte til seg Sjimi. Han sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der. Du skal ikke forlate byen og gå hit eller dit.
Den dagen du går ut og kryssar Kedron-bekken, skal du vita for visst at du skal døy. Blodet ditt skal koma over ditt eige hovud.»
Den dagen du går ut og krysser Kedron-bekken, skal du vite at du skal dø. Ditt blod skal være over ditt eget hode.»
Sjimi sa til kongen: «Det er eit godt ord. Som min herre kongen har sagt, så skal tenaren din gjera.» Og Sjimi budde i Jerusalem i lang tid.
Sjimi sa til kongen: «Det er et godt ord. Som min herre kongen har sagt, slik skal din tjener gjøre.» Og Sjimi ble boende i Jerusalem i lang tid.
Men etter tre år hende det at to av tenarane til Sjimi rømde til Akisj, son til Maaka, kongen i Gat. Då det vart meldt til Sjimi: «Tenarane dine er i Gat»,
Men etter tre år hendte det at to av Sjimis slaver rømte til Akisj, sønn av Ma'aka, kongen i Gat. Da det ble meldt til Sjimi at slavene hans var i Gat,
stod Sjimi opp, sala eselet sitt og drog til Gat, til Akisj, for å leita etter tenarane sine. Sjimi drog av stad og henta tenarane sine frå Gat.
sto Sjimi opp, sadlet eselet sitt og dro til Gat, til Akisj, for å lete etter slavene sine. Sjimi dro av sted og hentet slavene sine fra Gat.
Då det vart meldt til Salomo at Sjimi hadde fare frå Jerusalem til Gat og kome attende,
Da Salomo fikk melding om at Sjimi hadde dratt fra Jerusalem til Gat og kommet tilbake,
sende kongen bod og kalla på Sjimi og sa til han: «Tok eg deg ikkje i eid ved Herren og åtvara deg og sa: Den dagen du går ut og fer hit eller dit, skal du vita for visst at du skal døy? Og du sa til meg: Det er eit godt ord eg har høyrt.
sendte kongen bud og kalte til seg Sjimi. Han sa til ham: «Lot jeg deg ikke sverge ved Herren og advarte deg: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du vite at du skal dø? Og du sa til meg: Det er et godt ord. Jeg har hørt det.
Kvifor har du då ikkje halde eiden ved Herren og bodet eg gav deg?»
Hvorfor har du da ikke holdt eden ved Herren og det budet jeg påla deg?»
Kongen sa til Sjimi: «Du veit i ditt hjarte all den vondskapen du gjorde mot David, far min. No lèt Herren vondskapen din koma attende over ditt eige hovud.
Kongen sa til Sjimi: «Du kjenner selv i ditt hjerte all den ondskap du gjorde mot min far David. Herren lar nå din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.
Men kong Salomo skal vera velsigna, og Davids trone skal stå fast for Herrens andlet til evig tid.»
Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens åsyn til evig tid.»
Kongen gav Benaja, son til Jojada, påbod, og han gjekk ut og slo han ned så han døydde. Og kongedømet var grunnfesta i Salomos hand.
Kongen ga Benaja, sønn av Jojada, ordre, og han gikk ut og slo ham ned så han døde. Slik ble kongedømmet grunnfestet i Salomos hånd.
←→