FLOGVIT
.bible

1. KongebokKapittel 21

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Etter dette hendte det at jisreeliten Nabot hadde en vingård i Jisreel, like ved palasset til Akab, kongen av Samaria.
Akab sa til Nabot: «Gi meg vingården din, så jeg kan bruke den til kjøkkenhage, for den ligger like ved huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller om du foretrekker det, vil jeg betale deg hva den er verdt i sølv.»
Men Nabot svarte Akab: «Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!»
Da gikk Akab hjem, bitter og harm over det jisreeliten Nabot hadde sagt til ham: «Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv.» Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Hans kone Jesabel kom inn til ham og spurte: «Hvorfor er du så nedtrykt? Hvorfor vil du ikke spise?»
Han svarte henne: «Jeg snakket med jisreeliten Nabot og sa til ham: Gi meg vingården din mot betaling, eller om du vil, gir jeg deg en annen vingård i bytte. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vingården min.»
Da sa hans kone Jesabel til ham: «Er det ikke du som nå råder over Israel? Stå opp, spis og vær ved godt mot! Jeg skal sørge for at du får vingården til jisreeliten Nabot.»
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i byen hans, de som bodde sammen med Nabot.
I brevene skrev hun: «Utlys en faste og sett Nabot øverst blant folket.
Sett to onde menn overfor ham, og la dem vitne mot ham og si: Du har forbannet Gud og kongen! Før ham så ut og stein ham til døde.»
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde sendt bud om, slik det sto skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
De utlyste en faste og satte Nabot øverst blant folket.
Så kom de to onde mennene og satte seg overfor ham. De vitnet mot Nabot i folkets påhør og sa: «Nabot har forbannet Gud og kongen!» Da førte de ham utenfor byen og steinet ham til døde.
Så sendte de bud til Jesabel og sa: «Nabot er steinet og er død.»
Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: «Stå opp og ta vingården til jisreeliten Nabot i eie, den han nektet å selge deg. For Nabot lever ikke lenger, han er død.»
Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp og gikk ned til vingården til jisreeliten Nabot for å ta den i eie.
Da kom Herrens ord til tisbitten Elia:
«Stå opp og gå ned for å møte Akab, Israels konge, som bor i Samaria. Han er nå i Nabots vingård, dit han har gått ned for å ta den i eie.
Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt arven? Og du skal si til ham: Så sier Herren: På det stedet der hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod.»
Akab sa til Elia: «Så du har funnet meg, min fiende!» Han svarte: «Ja, jeg har funnet deg. Fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne,
vil jeg føre ulykke over deg. Jeg skal feie etter deg og utrydde av Akabs ætt alle av mannkjønn, både ufri og fri i Israel.
Jeg skal gjøre med ditt hus som med huset til Jeroboam, Nebats sønn, og med huset til Basja, Akijas sønn, fordi du har vakt min harme og fått Israel til å synde.
Også om Jesabel har Herren talt: Hundene skal ete Jesabel ved vollgraven i Jisreel.
Den av Akabs ætt som dør i byen, skal hundene ete, og den som dør på marken, skal himmelens fugler ete.»
Det fantes ingen som Akab, som solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, egget til det av hans kone Jesabel.
Han handlet svært avskyelig ved å følge avgudene, slik amorittene hadde gjort, de som Herren drev bort for israelittene.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine i stykker, la sekkestrie mot kroppen og fastet. Han sov i sekkestrie og gikk stille omkring.
Da kom Herrens ord til tisbitten Elia:
«Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans dager. I hans sønns dager vil jeg føre ulykken over hans hus.»
←→