FLOGVIT
.bible

1. SamuelKapittel 30

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Då David og mennene hans kom til Siklag på den tredje dagen, hadde amalekittane gjort åtak mot Negev og mot Siklag. Dei hadde slege Siklag og brent byen med eld.
Da David og mennene hans kom til Siklag på den tredje dagen, hadde amalekittene herjet i Negev og angrepet Siklag. De hadde inntatt Siklag og brent byen ned.
Dei hadde teke til fange kvinnene og alle som var der, både små og store. Dei drap ingen, men dreiv dei med seg og drog sin veg.
De hadde tatt til fange kvinnene som var der, fra liten til stor, men ikke drept noen. De hadde ført dem bort og dratt sin vei.
Då David og mennene hans kom til byen, såg dei at han var nedbrent, og at konene, sønene og døtrene deira var førte bort som fangar.
Da David og mennene hans kom til byen, var den brent ned, og konene, sønnene og døtrene deres var ført bort.
Då lyfte David og folket som var med han, røysta si og gret til dei ikkje hadde kraft til å gråta meir.
Da løftet David og folket som var med ham, røsten og gråt til de ikke hadde kraft til å gråte mer.
Også dei to konene til David var tekne til fange: Ahinoam frå Jisreel og Abigajil, enkja etter Nabal frå Karmel.
Også Davids to koner var tatt til fange: Akinoam fra Jisreel og Abigajil, enken etter karmelitten Nabal.
David var i stor naud, for folket snakka om å steina han. Heile folket var bitre i sjela, kvar mann for sønene og døtrene sine. Men David styrkte seg i Herren sin Gud.
David kom i stor nød, for folket snakket om å steine ham. Hele folket var forbitret, hver mann over sine sønner og døtre. Men David hentet styrke hos Herren sin Gud.
David sa til presten Ebjatar, son til Ahimelek: «Kom hit til meg med efoden!» Og Ebjatar bar efoden fram til David.
David sa til presten Ebjatar, Akimeleks sønn: «Hent efoden hit til meg.» Og Ebjatar brakte efoden til David.
David spurde Herren og sa: «Skal eg setja etter denne flokken? Vil eg nå dei att?» Og han svara han: «Set etter dei! Du skal visseleg nå dei att og berga dei.»
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg innhente dem?» Han svarte ham: «Forfølg dem! Du skal visselig innhente dem og befri fangene.»
Så drog David av stad, han og dei seks hundre mennene som var med han. Då dei kom til Besor-bekken, vart nokre att der.
Så dro David av sted med de seks hundre mennene som var med ham, og de kom til Besor-bekken, hvor noen ble igjen.
David heldt fram med forfølginga saman med fire hundre mann. To hundre mann var for utmatta til å kryssa Besor-bekken, og dei vart att der.
David fortsatte forfølgelsen med fire hundre mann, mens to hundre mann ble igjen fordi de var for utmattet til å krysse Besor-bekken.
Dei fann ein egyptar ute på marka og førte han til David. Dei gav han brød å eta og vatn å drikka.
De fant en egypter ute på marken og tok ham med til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann å drikke.
Dei gav han òg eit stykke fikenkake og to klasar rosiner. Då han hadde ete, kom kreftene tilbake, for han hadde ikkje ete brød eller drukke vatn på tre dagar og tre netter.
De ga ham også et stykke fikenkake og to rosinklaser. Da han hadde spist, kom kreftene tilbake, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
David spurde han: «Kven høyrer du til, og kvar kjem du frå?» Han svara: «Eg er ein egyptisk ung mann, træl hos ein amalekitt. Herren min forlét meg fordi eg vart sjuk for tre dagar sidan.»
David spurte ham: «Hvem tilhører du, og hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg er en egyptisk gutt, slave hos en amalekitt. Min herre forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden.»
«Vi gjorde åtak mot Negev der keretittane bur, mot det området som høyrer til Juda, og mot Negev der Kaleb-ætta bur. Siklag brende vi med eld.»
«Vi herjet kreternes Negev, og det som tilhører Juda, og Kalebs Negev, og Siklag brente vi ned.»
David sa til han: «Kan du føra meg ned til denne flokken?» Han svara: «Sver meg ved Gud at du ikkje vil drepa meg eller gje meg over til herren min, så skal eg føra deg ned til denne flokken.»
David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg en ed ved Gud at du ikke vil drepe meg eller utlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til dem.»
Så førte han David ned, og der låg dei spreidde utover heile området. Dei åt og drakk og feira på grunn av alt det store byttet dei hadde teke frå filistarlandet og frå Juda-landet.
Han førte ham ned, og der lå de spredt utover hele området. De spiste og drakk og feiret på grunn av alt det store byttet de hadde tatt fra filisternes land og fra Juda.
David slo dei frå morgongryet til kvelden dagen etter. Ingen av dei slapp unna, bortsett frå fire hundre unge menn som reid på kamelar og flykta.
David slo dem fra skumringen til kvelden dagen etter. Ingen av dem slapp unna, bortsett fra fire hundre unge menn som red av sted på kameler og flyktet.
David berga alt det amalekittane hadde teke. David berga òg dei to konene sine.
David reddet tilbake alt det amalekittene hadde tatt, og David reddet også sine to koner.
Ingenting mangla, verken smått eller stort, verken søner eller døtrer, verken bytte eller noko av det dei hadde teke. David førte alt tilbake.
Ingenting manglet, verken små eller store, sønner eller døtre, bytte eller noe annet de hadde tatt. David førte alt tilbake.
David tok òg alle sauene og storfeet. Dei dreiv dei framfor den andre buskapen og sa: «Dette er Davids bytte.»
David tok også alle sauene og storfeet. De drev dem foran den andre buskapen og ropte: «Dette er Davids bytte!»
Så kom David til dei to hundre mennene som hadde vore for utmatta til å følgja han, og som han hadde late bli att ved Besor-bekken. Dei gjekk ut for å møta David og folket som var med han. Då David kom bort til dei, helsa han på dei.
Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som de hadde latt bli igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til dem og hilste dem.
Då tok alle dei vonde og gudlause mennene som hadde vore med David, til orde og sa: «Sidan dei ikkje gjekk med oss, skal vi ikkje gje dei noko av byttet vi berga. Dei får berre ta kvar si kone og borna sine og gå sin veg.»
Da tok alle de onde og nedrige mennene blant dem som hadde dratt med David, til orde og sa: «Siden de ikke dro med oss, skal de ikke få noe av byttet vi har tatt tilbake. Hver mann kan bare ta sin kone og sine barn og gå.»
Men David sa: «Slik skal de ikkje gjera, brørne mine! Det er jo det Herren har gjeve oss. Han verna oss og gav fiendehæren som kom mot oss, i våre hender.»
Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt den flokken som angrep oss, i vår hånd.»
«Kven vil høyra på dykk i denne saka? Den som drog ut i kamp, skal ha same del som den som vart att hos utstyret. Dei skal dela likt.»
«Hvem vil høre på dere i denne saken? Som andelen er for den som drar ut i kamp, slik skal andelen være for den som blir igjen ved utstyret. De skal dele likt.»
Frå den dagen og frametter gjorde han dette til lov og rett i Israel, og slik er det til denne dag.
Fra den dagen og fremover gjorde han dette til lov og rett i Israel, og slik er det den dag i dag.
Då David kom til Siklag, sende han noko av byttet til dei eldste i Juda, til venene sine, og sa: «Her er ei gåve til dykk frå byttet frå Herrens fiendar.»
Da David kom tilbake til Siklag, sendte han noe av byttet til Judas eldste, til vennene sine, og sa: «Her er en gave til dere fra byttet vi tok fra Herrens fiender.»
Han sende til dei som var i Betel, til dei i Ramot i Negev, til dei i Jattir,
Han sendte til dem i Betel, til dem i Ramot i Negev og til dem i Jattir,
til dei i Aroer, til dei i Sifmot, til dei i Esjtemoa,
til dem i Aroer, til dem i Sifmot, til dem i Esjtemoa,
til dei i Rakal, til dei i byane til jerahmeelittane, til dei i byane til kenittane,
til dem i Rakal, til dem i jerakmeelittenes byer og til dem i kenittenes byer,
til dei i Horma, til dei i Bor-Asjan, til dei i Atak,
til dem i Horma, til dem i Bor-Asjan, til dem i Atak,
til dei i Hebron og til alle stadene der David og mennene hans hadde ferdast.
til dem i Hebron – og til alle de stedene hvor David og mennene hans hadde vanket.
←→