Judas (Judas, Jakobs sønn, stamfar til Juda stamme (patriark))

Stamfar til Juda stamme

PatriarkenePatriarkLederca. 1900–1800 f.Kr.

Juda var den fjerde sønnen til Jakob og Lea, og stamfar til Juda stamme – den stammen som senere ga opphav til kong David og til slutt Jesus Kristus. Han spilte en avgjørende rolle i historien om Josef ved først å foreslå å selge ham, men senere ved å tilby seg selv som gissel for Benjamin. Juda mottok en mektig velsignelse fra sin far Jakob, som profeterte at kongemakten skulle tilhøre hans ætt.

Familie

Nøkkelhendelser

Judas fødsel

Juda ble født som den fjerde sønnen til Jakob og Lea. Lea kalte ham Juda, som betyr 'pris', fordi hun priste Herren.

35Hun ble med barn igjen og fødte en sønn. Da sa hun: «Denne gangen vil jeg prise Herren.» Derfor kalte hun ham Juda. Så sluttet hun å føde.
וַתַּ֨הַר ע֜וֹד וַתֵּ֣לֶד בֵּ֗ן וַתֹּ֙אמֶר֙ הַפַּ֙עַם֙ אוֹדֶ֣ה אֶת־יְהוָ֔ה עַל־כֵּ֛ן קָרְאָ֥ה שְׁמ֖וֹ יְהוּדָ֑ה וַֽתַּעֲמֹ֖ד מִלֶּֽדֶת׃ ‬

Salget av Josef

Juda foreslo for brødrene at de skulle selge Josef til midianittiske kjøpmenn i stedet for å drepe ham, og dermed ble Josef ført til Egypt.

26Da sa Juda til brødrene sine: «Hva vinning har vi av å drepe vår bror og skjule blodet hans?
וַיֹּ֥אמֶר יְהוּדָ֖ה אֶל־אֶחָ֑יו מַה־בֶּ֗צַע כִּ֤י נַהֲרֹג֙ אֶת־אָחִ֔ינוּ וְכִסִּ֖ינוּ אֶת־דָּמֽוֹ׃ ‬
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham. Han er jo vår bror, vårt eget kjøtt og blod.» Brødrene hans hørte på ham.
לְכ֞וּ וְנִמְכְּרֶ֣נּוּ לַיִּשְׁמְעֵאלִ֗ים וְיָדֵ֙נוּ֙ אַל־תְּהִי־ב֔וֹ כִּֽי־אָחִ֥ינוּ בְשָׂרֵ֖נוּ ה֑וּא וַֽיִּשְׁמְע֖וּ אֶחָֽיו׃ ‬
28Da midjanittiske kjøpmenn kom forbi, dro de Josef opp av brønnen og solgte ham til ismaelittene for tjue sjekel sølv. De førte Josef til Egypt.
וַיַּֽעַבְרוּ֩ אֲנָשִׁ֨ים מִדְיָנִ֜ים סֹֽחֲרִ֗ים וַֽיִּמְשְׁכוּ֙ וַיַּֽעֲל֤וּ אֶת־יוֹסֵף֙ מִן־הַבּ֔וֹר וַיִּמְכְּר֧וּ אֶת־יוֹסֵ֛ף לַיִּשְׁמְעֵאלִ֖ים בְּעֶשְׂרִ֣ים כָּ֑סֶף וַיָּבִ֥יאוּ אֶת־יוֹסֵ֖ף מִצְרָֽיְמָה׃ ‬

Juda og Tamar

Juda fikk tre sønner med sin kanaaneiske kone. Etter at hans svigerdatter Tamar ble nektet sin rett, lurte hun Juda og ble gravid med tvillingene Peres og Serah. Juda erkjente at hun hadde handlet mer rettferdig enn ham selv.

1På den tiden dro Juda bort fra brødrene sine og vendte inn hos en mann fra Adullam som het Hira.
וַֽיְהִי֙ בָּעֵ֣ת הַהִ֔וא וַיֵּ֥רֶד יְהוּדָ֖ה מֵאֵ֣ת אֶחָ֑יו וַיֵּ֛ט עַד־אִ֥ישׁ עֲדֻלָּמִ֖י וּשְׁמ֥וֹ חִירָֽה׃ ‬
2Der så Juda datteren til en kanaaneer som het Sjua. Han tok henne til kone og lå med henne.
וַיַּרְא־שָׁ֧ם יְהוּדָ֛ה בַּת־אִ֥ישׁ כְּנַעֲנִ֖י וּשְׁמ֣וֹ שׁ֑וּעַ וַיִּקָּחֶ֖הָ וַיָּבֹ֥א אֵלֶֽיהָ׃ ‬
3Hun ble med barn og fødte en sønn, og han kalte ham Er.
וַתַּ֖הַר וַתֵּ֣לֶד בֵּ֑ן וַיִּקְרָ֥א אֶת־שְׁמ֖וֹ עֵֽר׃ ‬
6Juda tok en kone til Er, sin førstefødte, og hun het Tamar.
וַיִּקַּ֧ח יְהוּדָ֛ה אִשָּׁ֖ה לְעֵ֣ר בְּכוֹר֑וֹ וּשְׁמָ֖הּ תָּמָֽר׃ ‬
7Men Er, Judas førstefødte, var ond i Herrens øyne, og Herren lot ham dø.
וַיְהִ֗י עֵ֚ר בְּכ֣וֹר יְהוּדָ֔ה רַ֖ע בְּעֵינֵ֣י יְהוָ֑ה וַיְמִתֵ֖הוּ יְהוָֽה׃ ‬
8Da sa Juda til Onan: «Gå inn til din brors kone og oppfyll din plikt som svoger, så du kan reise opp ætt for din bror.»
וַיֹּ֤אמֶר יְהוּדָה֙ לְאוֹנָ֔ן בֹּ֛א אֶל־אֵ֥שֶׁת אָחִ֖יךָ וְיַבֵּ֣ם אֹתָ֑הּ וְהָקֵ֥ם זֶ֖רַע לְאָחִֽיךָ׃ ‬
11Da sa Juda til sin svigerdatter Tamar: «Bo som enke i din fars hus til min sønn Sjela blir voksen.» For han tenkte: «Han må ikke dø, han også, som brødrene sine.» Så gikk Tamar og ble boende i sin fars hus.
וַיֹּ֣אמֶר יְהוּדָה֩ לְתָמָ֨ר כַּלָּת֜וֹ שְׁבִ֧י אַלְמָנָ֣ה בֵית־אָבִ֗יךְ עַד־יִגְדַּל֙ שֵׁלָ֣ה בְנְ֔י כִּ֣י אָמַ֔ר פֶּן־יָמ֥וּת גַּם־ה֖וּא כְּאֶחָ֑יו וַתֵּ֣לֶךְ תָּמָ֔ר וַתֵּ֖שֶׁב בֵּ֥ית אָבִֽיהָ׃ ‬
13Tamar fikk beskjed: «Din svigerfar er på vei opp til Timna for å klippe sauene sine.»
וַיֻּגַּ֥ד לְתָמָ֖ר לֵאמֹ֑ר הִנֵּ֥ה חָמִ֛יךְ עֹלֶ֥ה תִמְנָ֖תָה לָגֹ֥ז צֹאנֽוֹ׃ ‬
14Da tok hun av seg enkeklærne, dekket seg med et slør og satte seg ved inngangen til Enajim, som ligger ved veien til Timna. For hun så at Sjela var blitt voksen, men hun var ikke gitt til ham som kone.
וַתָּסַר֩ בִּגְדֵ֨י אַלְמְנוּתָ֜הּ מֵֽעָלֶ֗יהָ וַתְּכַ֤ס בַּצָּעִיף֙ וַתִּתְעַלָּ֔ף וַתֵּ֙שֶׁב֙ בְּפֶ֣תַח עֵינַ֔יִם אֲשֶׁ֖ר עַל־דֶּ֣רֶךְ תִּמְנָ֑תָה כִּ֤י רָאֲתָה֙ כִּֽי־גָדַ֣ל שֵׁלָ֔ה וְהִ֕וא לֹֽא־נִתְּנָ֥ה ל֖וֹ לְאִשָּֽׁה׃ ‬
15Da Juda fikk øye på henne, trodde han hun var en skjøge, for hun hadde dekket ansiktet.
וַיִּרְאֶ֣הָ יְהוּדָ֔ה וֽ͏ַיַּחְשְׁבֶ֖הָ לְזוֹנָ֑ה כִּ֥י כִסְּתָ֖ה פָּנֶֽיהָ׃ ‬
16Han bøyde av fra veien, gikk bort til henne og sa: «La meg få ligge med deg.» Han visste ikke at det var svigerdatteren hans. Hun sa: «Hva vil du gi meg for å ligge med meg?»
וַיֵּ֨ט אֵלֶ֜יהָ אֶל־הַדֶּ֗רֶךְ וַיֹּ֙אמֶר֙ הָֽבָה־נָּא֙ אָב֣וֹא אֵלַ֔יִךְ כִּ֚י לֹ֣א יָדַ֔ע כִּ֥י כַלָּת֖וֹ הִ֑וא וַתֹּ֙אמֶר֙ מַה־תִּתֶּן־לִּ֔י כִּ֥י תָב֖וֹא אֵלָֽי׃ ‬
24Omkring tre måneder senere fikk Juda beskjed: «Din svigerdatter Tamar har drevet hor, og hun er med barn ved hor.» Juda sa: «Før henne ut og brenn henne!»
וַיְהִ֣י ׀ כְּמִשְׁלֹ֣שׁ חֳדָשִׁ֗ים וַיֻּגַּ֨ד לִֽיהוּדָ֤ה לֽ͏ֵאמֹר֙ זָֽנְתָה֙ תָּמָ֣ר כַּלָּתֶ֔ךָ וְגַ֛ם הִנֵּ֥ה הָרָ֖ה לִזְנוּנִ֑ים וַיֹּ֣אמֶר יְהוּדָ֔ה הוֹצִיא֖וּהָ וְתִשָּׂרֵֽף׃ ‬
25Da hun ble ført ut, sendte hun bud til svigerfaren og sa: «Den mannen som eier disse tingene, har gjort meg med barn.» Og hun sa: «Kjenn etter hvem dette seglet, denne snoren og denne staven tilhører.»
הִ֣וא מוּצֵ֗את וְהִ֨יא שָׁלְחָ֤ה אֶל־חָמִ֙יהָ֙ לֵאמֹ֔ר לְאִישׁ֙ אֲשֶׁר־אֵ֣לֶּה לּ֔וֹ אָנֹכִ֖י הָרָ֑ה וַתֹּ֙אמֶר֙ הַכֶּר־נָ֔א לְמִ֞י הַחֹתֶ֧מֶת וְהַפְּתִילִ֛ים וְהַמַּטֶּ֖ה הָאֵֽלֶּה׃ ‬
26Juda kjente dem igjen og sa: «Hun er mer rettferdig enn jeg. For jeg ga henne ikke til min sønn Sjela.» Og han lå aldri mer med henne.
וַיַּכֵּ֣ר יְהוּדָ֗ה וַיֹּ֙אמֶר֙ צָֽדְקָ֣ה מִמֶּ֔נִּי כִּֽי־עַל־כֵּ֥ן לֹא־נְתַתִּ֖יהָ לְשֵׁלָ֣ה בְנִ֑י וְלֹֽא־יָסַ֥ף ע֖וֹד לְדַעְתָּֽה׃ ‬
27Da tiden kom for henne å føde, viste det seg at det var tvillinger i hennes liv.
וַיְהִ֖י בְּעֵ֣ת לִדְתָּ֑הּ וְהִנֵּ֥ה תְאוֹמִ֖ים בְּבִטְנָֽהּ׃ ‬
29Men han trakk hånden tilbake, og så kom broren ut. Da sa hun: «For et gjennombrudd du har gjort!» Derfor fikk han navnet Peres.
וַיְהִ֣י ׀ כְּמֵשִׁ֣יב יָד֗וֹ וְהִנֵּה֙ יָצָ֣א אָחִ֔יו וַתֹּ֕אמֶר מַה־פָּרַ֖צְתָּ עָלֶ֣יךָ פָּ֑רֶץ וַיִּקְרָ֥א שְׁמ֖וֹ פָּֽרֶץ׃ ‬
30Deretter kom broren ut, han som hadde den røde tråden om hånden. Han fikk navnet Zerah.
וְאַחַר֙ יָצָ֣א אָחִ֔יו אֲשֶׁ֥ר עַל־יָד֖וֹ הַשָּׁנִ֑י וַיִּקְרָ֥א שְׁמ֖וֹ זָֽרַח׃ ס ‬

Juda tilbyr seg som gissel for Benjamin

Da Josef krevde å beholde Benjamin i Egypt, holdt Juda en gripende tale og tilbød seg selv som slave i Benjamins sted for å spare sin far Jakob for sorg.

18Da trådte Juda fram og sa: «Hør meg, min herre! La din tjener få tale et ord til min herre, og la ikke din vrede flamme opp mot din tjener, for du er som farao selv.
וַיִּגַּ֨שׁ אֵלָ֜יו יְהוּדָ֗ה וַיֹּאמֶר֮ בִּ֣י אֲדֹנִי֒ יְדַבֶּר־נָ֨א עַבְדְּךָ֤ דָבָר֙ בְּאָזְנֵ֣י אֲדֹנִ֔י וְאַל־יִ֥חַר אַפְּךָ֖ בְּעַבְדֶּ֑ךָ כִּ֥י כָמ֖וֹךָ כְּפַרְעֹֽה׃ ‬
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere far eller bror?
אֲדֹנִ֣י שָׁאַ֔ל אֶת־עֲבָדָ֖יו לֵאמֹ֑ר הֲיֵשׁ־לָכֶ֥ם אָ֖ב אוֹ־אָֽח׃ ‬
20Og vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en bror som er født i hans alderdom, en ung gutt. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor. Og faren elsker ham.
וַנֹּ֙אמֶר֙ אֶל־אֲדֹנִ֔י יֶשׁ־לָ֙נוּ֙ אָ֣ב זָקֵ֔ן וְיֶ֥לֶד זְקֻנִ֖ים קָטָ֑ן וְאָחִ֨יו מֵ֜ת וַיִּוָּתֵ֨ר ה֧וּא לְבַדּ֛וֹ לְאִמּ֖וֹ וְאָבִ֥יו אֲהֵבֽוֹ׃ ‬
30Når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss – hans liv er jo knyttet til guttens liv –
וְעַתָּ֗ה כְּבֹאִי֙ אֶל־עַבְדְּךָ֣ אָבִ֔י וְהַנַּ֖עַר אֵינֶ֣נּוּ אִתָּ֑נוּ וְנַפְשׁ֖וֹ קְשׁוּרָ֥ה בְנַפְשֽׁוֹ׃ ‬
31da vil han dø når han ser at gutten ikke er der. Og dine tjenere vil føre din tjeners, vår fars, grå hår ned til dødsriket i sorg.
וְהָיָ֗ה כִּרְאוֹת֛וֹ כִּי־אֵ֥ין הַנַּ֖עַר וָמֵ֑ת וְהוֹרִ֨ידוּ עֲבָדֶ֜יךָ אֶת־שֵׂיבַ֨ת עַבְדְּךָ֥ אָבִ֛ינוּ בְּיָג֖וֹן שְׁאֹֽלָה׃ ‬
32For din tjener gikk god for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg stå med skyld overfor min far alle mine dager.
כִּ֤י עַבְדְּךָ֙ עָרַ֣ב אֶת־הַנַּ֔עַר מֵעִ֥ם אָבִ֖י לֵאמֹ֑ר אִם־לֹ֤א אֲבִיאֶ֙נּוּ֙ אֵלֶ֔יךָ וְחָטָ֥אתִי לְאָבִ֖י כָּל־הַיָּמִֽים׃ ‬
33La derfor din tjener bli igjen som slave for min herre i guttens sted, og la gutten dra opp med sine brødre.
וְעַתָּ֗ה יֵֽשֶׁב־נָ֤א עַבְדְּךָ֙ תַּ֣חַת הַנַּ֔עַר עֶ֖בֶד לַֽאדֹנִ֑י וְהַנַּ֖עַר יַ֥עַל עִם־אֶחָֽיו׃ ‬
34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten at gutten er med meg? Da måtte jeg se den ulykken som ville ramme min far.»
כִּי־אֵיךְ֙ אֶֽעֱלֶ֣ה אֶל־אָבִ֔י וְהַנַּ֖עַר אֵינֶ֣נּוּ אִתִּ֑י פֶּ֚ן אֶרְאֶ֣ה בָרָ֔ע אֲשֶׁ֥ר יִמְצָ֖א אֶת־אָבִֽי׃ ‬

Jakobs velsignelse over Juda

På sitt dødsleie velsignet Jakob sin sønn Juda med en profetisk velsignelse om at kongespir ikke skulle vike fra Juda, og at folkene skulle adlyde ham – en messiansk profeti.

8Juda, deg skal dine brødre prise. Din hånd skal være på dine fienders nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg.
יְהוּדָ֗ה אַתָּה֙ יוֹד֣וּךָ אַחֶ֔יךָ יָדְךָ֖ בְּעֹ֣רֶף אֹיְבֶ֑יךָ יִשְׁתַּחֲוּ֥וּ לְךָ֖ בְּנֵ֥י אָבִֽיךָ׃ ‬
9En løveunge er Juda. Fra byttet har du reist deg, min sønn. Han legger seg ned og hviler som en løve, som en løvinne – hvem våger å vekke ham?
גּ֤וּר אַרְיֵה֙ יְהוּדָ֔ה מִטֶּ֖רֶף בְּנִ֣י עָלִ֑יתָ כָּרַ֨ע רָבַ֧ץ כְּאַרְיֵ֛ה וּכְלָבִ֖יא מִ֥י יְקִימֶֽנּוּ׃ ‬
10Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans føtter, inntil Sjilo kommer, og folkene skal adlyde ham.
לֹֽא־יָס֥וּר שֵׁ֙בֶט֙ מִֽיהוּדָ֔ה וּמְחֹקֵ֖ק מִבֵּ֣ין רַגְלָ֑יו עַ֚ד כִּֽי־יָבֹ֣א *שילה **שִׁיל֔וֹ וְל֖וֹ יִקְּהַ֥ת עַמִּֽים׃ ‬
11Han binder sitt esel til vintreet, sin eselføll til den edle ranke. Han vasker sin kledning i vin, sin kappe i druers blod.
אֹסְרִ֤י לַגֶּ֙פֶן֙ *עירה **עִיר֔וֹ וְלַשֹּׂרֵקָ֖ה בְּנִ֣י אֲתֹנ֑וֹ כִּבֵּ֤ס בַּיַּ֙יִן֙ לְבֻשׁ֔וֹ וּבְדַם־עֲנָבִ֖ים *סותה **סוּתֽוֹ׃ ‬
12Hans øyne er mørke av vin, og hans tenner hvite av melk.
חַכְלִילִ֥י עֵינַ֖יִם מִיָּ֑יִן וּלְבֶן־שִׁנַּ֖יִם מֵחָלָֽב׃ פ ‬

Juda i Jesu ættelinje

Juda er en sentral stamfar i Jesu Kristi ættelinje gjennom sin sønn Peres. Jesus omtales som «løven av Juda stamme» i Johannes' åpenbaring.

2Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob, og Jakob fikk Juda og brødrene hans.
*
oversettelse

Det greske «ἐγέννησεν» (egennēsen) er oversatt med 'fikk' i betydningen 'ble far til'. Verbet kan romme både direkte faderskap og forfaderskap (at noen generasjoner er hoppet over). 'Fikk sønnen' er brukt bare her for å markere starten av genealogien tydelig, mens resten bruker bare 'fikk' for bedre flyt.

Ἀβραὰμ ἐγέννησεν τὸν Ἰσαάκ, Ἰσαὰκ δὲ ἐγέννησεν τὸν Ἰακώβ, Ἰακὼβ δὲ ἐγέννησεν τὸν Ἰούδαν καὶ τοὺς ἀδελφοὺς αὐτοῦ,
3Juda fikk Peres og Serak med Tamar, Peres fikk Hesron, og Hesron fikk Aram.
*
oversettelse

Oversettelsen 'med Tamar' gjengir det greske «ἐκ τῆς Θαμάρ» (ek tēs Thamar), som bokstavelig betyr 'av/fra Tamar'. At kvinnene nevnes i genealogien er uvanlig og markant. 'Med' er den mest naturlige norske preposisjonen her.

Historisk

Tamar er den første av fire kvinner som nevnes i Jesu slektslinje (sammen med Rahab, Rut og Batseba). Historien om Tamar finnes i 1 Mos 38, der hun sikret sin rett til etterkommere gjennom en dristig handling. Inkluderingen av disse kvinnene bryter med konvensjonene for jødiske genealogier.

Ἰούδας δὲ ἐγέννησεν τὸν Φαρὲς καὶ τὸν Ζάρα ἐκ τῆς Θαμάρ, Φαρὲς δὲ ἐγέννησεν τὸν Ἑσρώμ, Ἑσρὼμ δὲ ἐγέννησεν τὸν Ἀράμ,
5Og en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rot, har seiret, så han kan åpne bokrullen og de sju seglene på den.»
καὶ εἷς ἐκ τῶν πρεσβυτέρων λέγει μοι· Μὴ κλαῖε· ἰδοὺ ἐνίκησεν ὁ λέων ὁ ἐκ τῆς φυλῆς Ἰούδα, ἡ ῥίζα Δαυίδ, ⸀ἀνοῖξαι τὸ βιβλίον καὶ τὰς ἑπτὰ σφραγῖδας αὐτοῦ.

Nevnt i Bibelen (30)