FLOGVIT
.bible

2. KongebokKapittel 23

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Kongen sende bod og samla alle dei eldste i Juda og Jerusalem til seg.
Kongen sendte bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.
Så gjekk kongen opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda og alle som budde i Jerusalem, var med han, både prestane og profetane og heile folket, frå den minste til den største. Han las opp for dei alle orda i paktboka som var funnen i Herrens hus.
Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle Judas menn og alle Jerusalems innbyggere fulgte ham, sammen med prestene og profetene og hele folket, fra den minste til den største. Han leste opp for dem alle ordene i paktsboken som var funnet i Herrens hus.
Kongen stilte seg ved søyla og slutta ei pakt for Herrens andlet: å følgja Herren og halda boda hans, vitnemåla hans og forskriftene hans av heile hjarta og heile sjela, og setja i verk orda i denne pakta som var skrivne i denne boka. Og heile folket gjekk inn i pakta.
Kongen stilte seg ved søylen og sluttet pakt for Herrens ansikt: å følge Herren og holde hans bud, hans vitnesbyrd og hans forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, og å holde paktens ord som var skrevet i denne boken. Og hele folket trådte inn i pakten.
Kongen baud øvstepresten Hilkia og prestane av andre rang og dørvaktarane å føra ut or Herrens tempel alle dei gjenstandane som var laga for Ba'al, for Asjera og for heile himmelens hær. Han brende dei utanfor Jerusalem på markene ved Kedron, og støvet deira førte han til Betel.
Kongen befalte øverstepresten Hilkia og prestene av andre rang og dørvokterne å føre ut av Herrens tempel alle gjenstandene som var laget for Ba'al, for Asjera og for hele himmelens hær. Han brente dem utenfor Jerusalem på Kidron-markene og førte asken til Betel.
Han avsette avgudsprestane som kongane i Juda hadde sett til å brenna offerrøykjelse på offerhaugane i byane i Juda og rundt Jerusalem, og dei som brende røykjelse for Ba'al, for sola og månen, for stjernebildeta og heile himmelens hær.
Han avsatte avgudsprestene som Judas konger hadde innsatt til å tenne offerild på høydene i Judas byer og rundt Jerusalem, og dem som tente offerild for Ba'al, for solen og månen, for stjernebildene og hele himmelens hær.
Han førte Asjera-stolpen ut frå Herrens hus, utanfor Jerusalem, til Kedron-dalen, og brende han i Kedron-dalen. Han knuste han til støv og kasta støvet på gravene til vanlege folk.
Han førte Asjera-stolpen ut av Herrens hus, utenfor Jerusalem til Kidron-dalen. Der brente han den og knuste den til støv, og kastet støvet på folkets graver.
Han reiv ned husa til tempelprostituerande menn som var i Herrens hus, der kvinnene vov klede for Asjera.
Han rev ned husene til tempelprostituerte som var i Herrens hus, der kvinnene vevde klær til Asjera.
Han henta alle prestane frå byane i Juda og gjorde offerhaugane ureine, der prestane hadde brent røykjelse, frå Geba til Be'er-Sjeba. Han reiv ned offerhaugane ved portane, dei som var ved inngangen til porten til byhøvdingen Josva, på venstre sida når ein gjekk inn gjennom byporten.
Han hentet alle prestene fra Judas byer og gjorde høydene urene, der prestene hadde tent offerild, fra Geba til Be'er-Sjeba. Han rev ned høydene ved portene, den som var ved inngangen til byporten til Josva, byens øverste, på venstre side når en gikk inn i byporten.
Men offerhaugprestane fekk ikkje gå opp til Herrens altar i Jerusalem; dei fekk berre eta usyra brød saman med brørne sine.
Men høydeprestene fikk ikke gå opp til Herrens alter i Jerusalem; de kunne bare spise usyret brød sammen med sine brødre.
Han gjorde Tofet i Ben-Hinnoms dal ureint, så ingen skulle la son sin eller dotter si gå gjennom elden for Molok.
Han gjorde Tofet i Ben-Hinnoms dal urent, så ingen skulle la sin sønn eller datter gå gjennom ilden for Molok.
Han fjerna hestane som kongane i Juda hadde vigsla til sola, frå inngangen til Herrens hus, ved kammeret til hoffmannen Netan-Melek i tilbygget. Solvognene brende han opp med eld.
Han fjernet hestene som Judas konger hadde viet til solen, fra inngangen til Herrens hus, ved kammeret til hoffmannen Netan-Melek i tilbygget. Og solvognene brente han opp.
Altara på taket over Ahas-salen, som kongane i Juda hadde laga, og altara som Manasse hadde laga i dei to føregardane til Herrens hus, reiv kongen ned. Han knuste dei og kasta støvet av dei i Kedron-dalen.
Altrene på taket over Akas' sal, som Judas konger hadde laget, og altrene som Manasse hadde laget i de to forgårdene til Herrens hus, rev kongen ned. Han knuste dem og kastet støvet i Kidron-dalen.
Offerhaugane som låg framfor Jerusalem, på høgre sida av Øydeleggingsfjellet, som Salomo, Israels konge, hadde bygd for Astarte, den motbydelege guden til sidonarane, for Kemosj, den motbydelege guden til Moab, og for Milkom, den avskyelege guden til Ammons born – dei gjorde kongen ureine.
Høydene øst for Jerusalem, på høyre side av Ødeleggelsens fjell, som Israels konge Salomo hadde bygd for Astarte, sidoniernes motbydelighet, for Kemosj, Moabs motbydelighet, og for Milkom, ammonittenes avskyelige gud – dem gjorde kongen urene.
Han knuste steinstøttene, hogg ned Asjera-stolpane og fylte stadene deira med menneskebein.
Han knuste støttene og hogde ned Asjera-stolpene, og fylte stedet der de hadde stått, med menneskeben.
Også altaret i Betel, offerhaugen som Jeroboam, son til Nebat, hadde laga – han som fekk Israel til å synda – ja, både det altaret og offerhaugen reiv han ned. Han brende offerhaugen og knuste han til støv, og Asjera-stolpen brende han.
Også alteret i Betel, offerhøyden som Jeroboam, Nebats sønn, hadde laget – han som fikk Israel til å synde – også dette alteret og høyden rev han ned. Han brente høyden, knuste den til støv og brente Asjera-stolpen.
Då Josjia snudde seg, fekk han auge på gravene som var der på fjellet. Han sende bod og henta beina frå gravene og brende dei på altaret og gjorde det ureint, etter Herrens ord som gudsmannen hadde ropa ut, han som ropa ut desse orda.
Da Josjia snudde seg og så gravene som var der på fjellet, sendte han bud og hentet knoklene fra gravene. Han brente dem på alteret og gjorde det urent, slik som Herrens ord lød, det som gudsmannen hadde ropt ut – han som forkynte dette.
Han spurde: «Kva er det for eit gravmerke eg ser der borte?» Mennene i byen svara: «Det er grava til gudsmannen som kom frå Juda og ropa ut det du har gjort mot altaret i Betel.»
Så spurte han: «Hva er dette gravmerket jeg ser?» Byens menn svarte ham: «Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og ropte ut det du nå har gjort mot alteret i Betel.»
Då sa han: «Lat han vera i fred! Ingen må røra beina hans.» Så berga dei beina hans saman med beina til profeten som hadde kome frå Samaria.
Da sa han: «La ham ligge i fred. Ingen må røre knoklene hans.» Så lot de knoklene hans være i fred, sammen med knoklene til profeten som var kommet fra Samaria.
Josjia fjerna også alle offerhaughusa i byane i Samaria, som kongane i Israel hadde laga for å arga Herren. Han gjorde med dei alt det same som han hadde gjort i Betel.
Josjia fjernet også alle offerhøydenes hus i Samarias byer, som Israels konger hadde laget og vakt Herrens harme med. Han gjorde med dem alt det han hadde gjort i Betel.
Alle offerhaugprestane som var der, slakta han på altara og brende menneskebein på dei. Så drog han tilbake til Jerusalem.
Han slaktet alle høydeprestene som var der, på altrene, og brente menneskeben på dem. Så vendte han tilbake til Jerusalem.
Kongen baud heile folket: «Hald påske for Herren dykkar Gud, slik det står skrive i denne paktboka!»
Kongen befalte hele folket: «Hold påske for Herren deres Gud, slik det er skrevet i denne paktsboken.»
For ei slik påske hadde ikkje vore halden sidan den tida då domarane dømde i Israel, og ikkje i heile den tida det var kongar i Israel og Juda.
For en slik påske var ikke blitt feiret siden dommernes dager, de som dømte Israel, og heller ikke gjennom alle dagene under Israels og Judas konger.
Men i det attande året til kong Josjia vart denne påska halden for Herren i Jerusalem.
Først i kong Josjias attende år ble denne påsken feiret for Herren i Jerusalem.
Josjia rydda også ut dei som mana fram dei døde, spåmennene, husgudebildeta, avgudane og alle dei motbydelege tinga som hadde synt seg i Juda-landet og i Jerusalem. Slik oppfylte han orda i lova som var skrivne i boka presten Hilkia hadde funne i Herrens hus.
Josjia utryddet også åndemanerne og spåmennene, husgudene og avgudene og alle de motbydelige tingene som fantes i Juda og Jerusalem. Slik oppfylte han lovens ord som var skrevet i boken presten Hilkia fant i Herrens hus.
Før han var det ingen konge som han, som vende om til Herren av heile sitt hjarte, av heile si sjel og av all si makt, heilt etter Moselova. Og etter han stod det heller ikkje fram nokon som han.
Før ham hadde det ikke vært noen konge som ham, en som vendte om til Herren av hele sitt hjerte, hele sin sjel og all sin kraft, etter hele Moseloven. Og etter ham sto det heller ikke fram noen som ham.
Likevel vende ikkje Herren om frå sin brennande vreide, den store vreiden som hadde loga opp mot Juda på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å arga han.
Likevel vendte ikke Herren seg fra sin brennende vrede mot Juda, for alt det Manasse hadde gjort for å vekke hans harme.
Herren sa: «Også Juda vil eg støyta bort frå mitt andlet, liksom eg støytte bort Israel. Eg vil forkasta denne byen som eg valde ut, Jerusalem, og det huset som eg sa: Der skal namnet mitt bu.»
Herren sa: «Også Juda vil jeg støte bort fra mitt ansikt, slik jeg støtte Israel bort. Jeg vil forkaste denne byen som jeg har utvalgt, Jerusalem, og huset som jeg sa at mitt navn skulle være i.»
Det som elles er å fortelja om Josjia og alt det han gjorde, er skrive i krønikeboka til Juda-kongane.
Det som ellers er å fortelle om Josjia, alt han gjorde, er skrevet i krønikeboken for Judas konger.
I hans dagar drog farao Neko, kongen av Egypt, opp mot assyrarkongen ved Eufrat-elva. Kong Josjia drog ut mot han, men Neko drap han ved Megiddo med ein gong han såg han.
I hans dager dro farao Neko, Egypts konge, opp mot Assyrias konge ved Eufrat-elven. Kong Josjia dro ut for å møte ham, men Neko drepte ham ved Megiddo da han så ham.
Tenarane hans førte han død frå Megiddo på ei vogn og tok han til Jerusalem og gravla han i grava hans. Så tok folket i landet Joakas, son til Josjia, og salva han og gjorde han til konge etter far hans.
Tjenerne hans førte ham død fra Megiddo og brakte ham til Jerusalem, og de gravla ham i hans grav. Folket i landet tok Joakas, Josjias sønn, salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted.
Joakas var tjuetre år gammal då han vart konge, og han styrte i Jerusalem i tre månader. Mor hans heitte Hamutal og var dotter til Jirmeja frå Libna.
Joakas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna.
Han gjorde det som var vondt i Herrens auge, slik fedrane hans hadde gjort.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort.
Farao Neko la han i lekkjer i Ribla i Hamat-landet, for å hindra han i å styra i Jerusalem, og la ei avgift på landet: hundre talentar sølv og ein talent gull.
Farao Neko fengslet ham i Ribla i Hamat-landet, så han ikke lenger kunne regjere i Jerusalem. Han la en avgift på landet: hundre talenter sølv og én talent gull.
Farao Neko sette Eljakim, son til Josjia, til konge i staden for Josjia, far hans, og endra namnet hans til Jojakim. Joakas tok han med seg, og han kom til Egypt og døydde der.
Farao Neko gjorde Eljakim, Josjias sønn, til konge i hans far Josjias sted og forandret navnet hans til Jojakim. Joakas tok han med seg, og han kom til Egypt og døde der.
Jojakim gav farao sølvet og gullet. Men han måtte leggja skatt på landet for å kunna betala det farao kravde. Han dreiv inn sølv og gull av folket i landet, frå kvar einskild etter taksten hans, for å gje det til farao Neko.
Jojakim ga sølvet og gullet til farao, men han måtte skattlegge landet for å skaffe pengene farao krevde. Han drev inn sølv og gull av folket i landet, etter hver manns takst, for å gi det til farao Neko.
Jojakim var tjuefem år gammal då han vart konge, og han styrte i Jerusalem i elleve år. Mor hans heitte Zebuda og var dotter til Pedaja frå Ruma.
Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Sebuda, datter av Pedaja fra Ruma.
Han gjorde det som var vondt i Herrens auge, slik fedrane hans hadde gjort.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort.
←→