2. KongebokKapittel 4

En kvinne, en av profetdisiplenes hustruer, ropte til Elisja og sa: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditor for å ta mine to barn som slaver.»
Ei kvinne, kona til ein av profetlærlingane, ropa til Elisja og sa: «Mannen min, tenaren din, er død. Du veit at tenaren din hadde age for Herren. No kjem den han skulda pengar til, for å ta dei to sønene mine til slavar.»
Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bare en krukke med olje.»
Elisja sa til henne: «Kva kan eg gjera for deg? Fortel meg, kva har du i huset?» Ho svara: «Tenestekvinne di har ikkje anna i huset enn ei krukke med olje.»
Da sa han: «Gå og lån deg kar fra alle naboene dine, tomme kar – ikke ta for få!»
Då sa han: «Gå og lån kar frå alle grannane dine utanfrå – tomme kar. Ikkje lån for få!»
«Så skal du gå inn og lukke døren etter deg og sønnene dine, og helle olje i alle karene. De som er fulle, skal du sette til side.»
«Så skal du gå inn og stengja døra etter deg og sønene dine. Hell olje i alle desse kara, og set dei fulle til sides.»
Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene. De rakte henne karene, og hun helte.
Ho gjekk frå han og stengde døra etter seg og sønene sine. Dei bar kara bort til henne, og ho helte i.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Rekk meg enda et kar.» Men han svarte: «Det er ikke flere kar.» Da stanset oljen.
Då kara var fulle, sa ho til son sin: «Ber hit endå eit kar til meg.» Men han svara: «Det er ikkje fleire kar.» Då stansa oljen.
Hun kom og fortalte det til gudsmannen. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Du og sønnene dine kan leve av det som blir til overs.»
Ho kom og fortalde det til gudsmannen. Han sa: «Gå og sel oljen og betal gjelda di. Du og sønene dine kan leva av det som er att.»
En dag dro Elisja til Sjunem. Der bodde en velstående kvinne, og hun ba ham innstendig om å spise hos henne. Siden, hver gang han kom forbi, tok han inn der for å spise.
Ein dag kom Elisja til Sjunem. Der budde ei velståande kvinne, og ho bad han inntrengjande om å eta hos henne. Sidan hende det at kvar gong han kom forbi, gjekk han dit og åt.
Hun sa til sin mann: «Jeg vet at denne mannen som stadig kommer forbi oss, er en hellig gudsmann.
Ho sa til mannen sin: «Eg forstår no at dette er ein heilag gudsmann som stadig kjem forbi hos oss.
La oss bygge et lite rom på taket med vegger, og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.»
Lat oss byggja eit lite rom på taket og setja inn ei seng, eit bord, ein stol og ein lampestake til han der. Då kan han bu der når han kjem til oss.»
En dag kom han dit, tok inn i rommet på taket og la seg til å hvile der.
Ein dag kom han dit, gjekk opp på rommet og la seg til å kvila der.
Han sa til Gehasi, tjeneren sin: «Kall på denne sjunemittinnen.» Han kalte på henne, og hun stilte seg foran ham.
Han sa til Gehasi, tenaren sin: «Kall på denne sjunemittkvinna.» Han kalla på henne, og ho kom og stod framfor han.
Han sa til Gehasi: «Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Er det noe du vil vi skal tale til kongen om, eller til hærføreren?» Hun svarte: «Jeg bor midt blant mitt eget folk.»
Elisja sa til tenaren: «Sei til henne: Sjå, du har vist oss all denne omsorga. Kva kan vi gjera for deg? Kan vi tala di sak for kongen eller hærføraren?» Ho svara: «Eg bur midt mellom mitt eige folk.»
Han spurte: «Hva kan vi da gjøre for henne?» Gehasi sa: «Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
Han spurde: «Kva kan vi då gjera for henne?» Gehasi svara: «Ho har ikkje nokon son, og mannen hennar er gammal.»
Da sa han: «Kall på henne.» Han kalte på henne, og hun stilte seg i døråpningen.
Då sa han: «Kall på henne.» Han kalla på henne, og ho kom og stod i døra.
Han sa: «Ved denne tid neste år skal du holde en sønn i armene.» Hun svarte: «Nei, min herre, gudsmann! Lyv ikke for din tjenestekvinne.»
Han sa: «Om eitt år, på denne tida, skal du halda ein son i armane.» Ho svara: «Nei, herre, gudsmann! Ikkje lur tenestekvinne di.»
Men kvinnen ble med barn og fødte en sønn ved samme tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
Men kvinna vart med barn og fødde ein son året etter, på same tid, slik Elisja hadde sagt til henne.
En dag gikk han ut til sin far, som var hos innhøstingsfolkene.
Guten voks opp. Ein dag gjekk han ut til far sin, som var hos skurdfolket.
Han sa til faren: «Hodet mitt, hodet mitt!» Faren sa til tjeneren: «Bær ham til moren hans.»
Han sa til far sin: «Hovudet mitt, hovudet mitt!» Faren sa til tenaren: «Ber han til mor hans!»
Han bar ham og brakte ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, da døde han.
Han bar han til mor hans. Guten sat på fanget hennar til midt på dagen, og så døydde han.
Hun gikk opp og la ham på gudsmannens seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
Ho gjekk opp og la han på senga til gudsmannen, stengde døra etter seg og gjekk ut.
Hun kalte på mannen sin og sa: «Send meg en av tjenerne og et av eslene, så jeg kan skynde meg til gudsmannen og komme tilbake.»
Ho ropa på mannen sin og sa: «Send ein av tenarane til meg med eit esel, så eg kan skunda meg til gudsmannen og koma attende.»
Han spurte: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.» Hun svarte: «Alt er vel.»
Han spurde: «Kvifor vil du fara til han i dag? Det er ikkje nymåne og ikkje sabbat.» Ho svara: «Alt vel.»
Hun salte eselet og sa til tjeneren: «Driv på og ri! Ikke slakk farten for min skyld med mindre jeg sier fra.»
Ho sala eselet og sa til tenaren: «Driv på og ri! Ikkje slakk farten for mi skuld utan at eg seier til.»
Hun dro av sted og kom til gudsmannen på Karmel-fjellet. Da gudsmannen så henne på avstand, sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Se, der er sjunemittinnen!
Ho drog av stad og kom til gudsmannen på Karmel-fjellet. Då gudsmannen såg henne på avstand, sa han til Gehasi, tenaren sin: «Sjå, der kjem sjunemittkvinna.
Skynd deg og løp henne i møte og spør henne: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med gutten?» Hun svarte: «Alt er vel.»
Spring no og møt henne og spør: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med guten?» Ho svara: «Ja, det står bra til.»
Men da hun kom opp til gudsmannen på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk bort for å skyve henne unna, men gudsmannen sa: «La henne være. Hun er dypt fortvilet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg noe.»
Men då ho kom opp til gudsmannen på fjellet, greip ho tak i føtene hans. Gehasi gjekk fram for å skyva henne bort, men gudsmannen sa: «Lat henne vera! Ho ber på ei tung sorg, og Herren har halde det løynt for meg og ikkje fortalt meg det.»
Hun sa: «Har jeg bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke at du ikke måtte gi meg falskt håp?»
Ho sa: «Bad eg herren min om ein son? Sa eg ikkje at du ikkje måtte gje meg falskt håp?»
Da sa han til Gehasi: «Fest beltet om livet, ta staven min i hånden og gå! Møter du noen, skal du ikke hilse på ham, og hilser noen på deg, skal du ikke svare. Legg staven min på guttens ansikt.»
Han sa til Gehasi: «Bind opp kappa di, ta staven min i handa og gå! Om du møter nokon, skal du ikkje helsa, og om nokon helsar på deg, skal du ikkje svara. Legg staven min over andletet til guten.»
Men guttens mor sa: «Så sant Herren lever og du selv lever: Jeg forlater deg ikke!» Da reiste han seg og gikk med henne.
Men mor til guten sa: «Så sant Herren lever, og så sant du lever: Eg går ikkje frå deg!» Då stod han opp og følgde henne.
Gehasi hadde gått i forveien og lagt staven på guttens ansikt, men det kom ingen lyd, ikke noe livstegn. Han vendte tilbake og møtte Elisja og fortalte ham: «Gutten våknet ikke.»
Gehasi hadde gått føre dei og lagt staven over andletet til guten, men det kom ingen lyd og ikkje noko teikn til liv. Så gjekk han tilbake og møtte Elisja og sa: «Guten vakna ikkje.»
Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
Då Elisja kom inn i huset, låg guten død på senga hans.
Han gikk inn, lukket døren etter dem begge og bad til Herren.
Han gjekk inn og stengde døra etter dei begge, og så bad han til Herren.
Så gikk han opp og la seg over barnet. Han la sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender. Han strakte seg over ham, og barnets kropp ble varm.
Han gjekk opp og la seg over barnet, munnen sin mot munnen hans, auga sine mot auga hans og hendene sine mot hendene hans. Då han la seg over han, vart kroppen til guten varm.
Så gikk han ned og vandret frem og tilbake i huset. Deretter gikk han opp igjen og strakte seg over ham. Da nøs gutten sju ganger og åpnet øynene.
Han reiste seg og gjekk att og fram i huset, og så gjekk han opp att og la seg over han. Då nøs guten sju gonger og opna auga.
Han kalte på Gehasi og sa: «Kall på sjunemittinnen.» Han kalte på henne, og hun kom til ham. Han sa: «Ta sønnen din.»
Han kalla på Gehasi og sa: «Kall på sjunemittkvinna.» Han kalla på henne, og ho kom til han. Han sa: «Tak opp son din!»
Hun kom og falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Ho kom og fall ned for føtene hans og bøygde seg til jorda. Så tok ho son sin og gjekk ut.
Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: «Sett den store gryten på ilden og kok en rett for profetdisiplene.»
Elisja drog tilbake til Gilgal. Det var hungersnaud i landet. Profetlærlingane sat framfor han, og han sa til tenaren sin: «Set den store gryta på og kok ein stuing til profetlærlingane.»
En av dem gikk ut på marken for å sanke urter. Han fant en vill slyngplante og plukket ville gresskar fra den, så mange at han fylte kappen. Han kom tilbake og skar dem opp i gryten med retten, for de visste ikke hva det var.
Ein av dei gjekk ut på marka for å sanka urter. Han fann ei villvinranke og plukka villgresskar frå ho, så mykje han fekk i kappa si. Han kom tilbake og skar dei opp og kasta dei i gryta, for dei visste ikkje kva det var.
De øste opp for mennene så de kunne spise. Men da de smakte på retten, ropte de: «Det er død i gryten, gudsmann!» Og de kunne ikke spise.
Så auste dei opp for mennene så dei kunne eta. Men då dei tok til å eta av grauten, skreik dei og sa: «Det er død i gryta, gudsmann!» Og dei kunne ikkje eta.
Han sa: «Hent mel.» Han kastet det i gryten og sa: «Øs opp for folket så de kan spise.» Og det var ikke lenger noe skadelig i gryten.
Då sa han: «Hent litt mjøl!» Han kasta det i gryta og sa: «Aus opp for folket, så dei kan eta.» Og det var ikkje noko skadeleg i gryta lenger.
En mann kom fra Baal-Sjalisja og brakte gudsmannen førstegrødebrød: tjue byggbrød og friskt korn i posen sin. Elisja sa: «Gi det til folket så de kan spise.»
Ein mann kom frå Baal-Sjalisja og hadde med seg førstegrødebrød til gudsmannen: tjue byggbrød og friskt korn i posen sin. Elisja sa: «Gjev det til folket så dei kan eta.»
Tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg sette dette frem for hundre mann?» Men han sa: «Gi det til folket så de kan spise. For så sier Herren: De skal spise og få til overs.»
Tenaren hans sa: «Korleis kan eg setja dette fram for hundre mann?» Men han sa: «Gjev det til folket så dei kan eta! For så seier Herren: Dei skal eta og få til overs.»
Han satte det frem for dem, og de spiste og fikk til overs, slik Herrens ord hadde sagt.
Så sette han det fram for dei, og dei åt og fekk til overs, slik som Herren hadde sagt.