2. KrønikebokKapittel 27

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Jotam var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte seksten år i Jerusalem. Hans mor het Jerusja, datter av Sadok.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, helt slik hans far Ussia hadde gjort. Men han gikk ikke inn i Herrens tempel. Folket handlet fortsatt fordervet.

Han bygde den øvre porten til Herrens hus, og på Ofel-muren bygde han mye.

Han bygde også byer i Juda-fjellene, og i skogene bygde han festninger og tårn.

Han førte krig mot ammonittenes konge og seiret over dem. Ammonittene ga ham det året hundre talenter sølv, ti tusen kor hvete og ti tusen kor bygg. Dette betalte ammonittene ham også det andre og det tredje året.

Jotam ble mektig, for han holdt sine veier faste for Herren sin Gud.

Resten av Jotams gjerninger, alle hans kriger og hans ferd, er skrevet i boken om Israels og Judas konger.

Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte seksten år i Jerusalem.

Jotam la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Davids by. Hans sønn Akas ble konge etter ham.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 27

Hovedtema: Kong Jotams rettferdige styre over Juda og hans militære og byggmessige suksess.

Innhold: Jotam ble konge som 25-åring og regjerte i 16 år i Jerusalem. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, lik sin far Ussia, men gikk ikke inn i tempelet. Han bygde den øvre porten til Herrens hus og festningsverk på Ofel-muren, samt byer og tårn i Juda. Han seiret over ammonittene som betalte ham stor tributt i tre år. Jotam ble mektig fordi han holdt sine veier faste for Herren, men folket fortsatte å handle fordervet.

Nøkkelord/bilder:

Den øvre porten: Jotams byggeprosjekt på tempelet viser hans omsorg for Guds hus.
Ammonittenes tributt: 100 talenter sølv og 20 000 kor korn årlig vitner om Jotams militære styrke.
«Holdt sine veier faste»: Nøkkelen til Jotams suksess var hans trofasthet mot Herren.
Folkets fordervelse: Til tross for kongens fromhet fortsatte folket i synd.

Historisk kontekst

Personer

Jotam var konge i Juda og regjerte ca. 750–735 f.Kr. Han var sønn av Ussia (Asarja) og overtok reelt styret allerede mens faren levde, da Ussia ble rammet av spedalskhet etter å ha gått inn i tempelet for å brenne røkelse (2 Krøn 26:21). Jotam beskrives som en rettferdig konge som lærte av farens feil ved å respektere grensene for kongemakten – han «gikk ikke inn i Herrens tempel». Hans mor Jerusja, datter av Sadok, nevnes spesifikt, noe som kan indikere at hun tilhørte en fremtredende prestelig slekt, ettersom Sadok var et viktig prestenavn i Jerusalem.

Steder

Den øvre porten ved Herrens hus (v. 3) var en viktig inngang til tempelområdet. Identifikasjonen med «Benjaminporten» nevnt andre steder er usikker, men porten var trolig plassert på nordsiden av tempelkomplekset. Ofel (הָעֹפֶל) var en befestet høyde sør for tempelplassen, mellom Davids by og tempelområdet. Arkeologiske utgravninger har avdekket massive murstrukturer på dette området fra jernalderen, inkludert det som kan være rester av Jotams byggevirksomhet. Ofel fungerte som et administrativt og forsvarsmessig knutepunkt.

Judas fjellland og skogsområdene der Jotam bygget byer, festninger og tårn, refererer til det sentrale høylandet og de skogkledde områdene i utkanten av Juda. Slike tårn tjente både som vakttårn og tilfluktsrom for bønder og hyrder.

Hendelser og skikker

Tributtbetalingen fra Ammon (v. 5) er betydelig: 100 talenter sølv (ca. 3,4 tonn), 10 000 kor hvete og 10 000 kor bygg (én kor = ca. 220 liter) årlig i tre år. Dette representerer en enorm økonomisk verdi og viser at Jotam hadde gjenopprettet judisk dominans over ammonittene øst for Jordan. Slik tributt i form av både edelmetaller og landbruksprodukter var standard praksis i det gamle Midtøsten. At tributten varte i tre år, kan indikere at ammonittene deretter enten gjorde opprør eller at politiske endringer inntraff.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «folket handlet fortsatt fordervet» (וְע֥וֹד הָעָ֖ם מַשְׁחִיתִֽים, v. 2) peker på at selv om kongen var trofast, fortsatte folket med synkretistisk tilbedelse på «høydene» – lokale offerplasser som konkurrerte med Jerusalem-tempelet. Dette viser spenningen mellom kongens trofasthet og folkets fortsatte synkretisme.

Frasen «han beredte sine veier for Herrens åsyn» (הֵכִ֣ין דְּרָכָ֔יו לִפְנֵ֖י יְהוָ֥ה, v. 6) er en karakteristisk krønikebokuttrykk som beskriver bevisst og konsekvent trofasthet, ikke bare enkeltstående lydighetshandlinger.

Personer5

Akas (Jotams sønn)1 David1 Jerusja1 Jotam (Jerubbaals (Gideons) yngste sønn som overlevde Abimeleks massakre)2 Sadok (øversteprest)1

Alle personer →

Viktige ord7

Jotam — En konge av Juda som regjerte rettferdig og fryktet Gud. Han var sønn av kong Ussia og far til kong Akas.
Herren — Et annet navn for Gud, den allmektige skaperen som i henhold til 1. Mosebok skapte himmelen, jorden og alt liv.
Tempel — Et hellig sted hvor folk tilbad Gud og ofret gaver. I Jerusalem sto det første tempelet bygget av kong Salomo.
Høyt sted — En ås eller et platå der folk i oldtiden utførte religiøse seremonier og tilbad guder, inkludert avgudsdyrkelse.
Festning — En militær konstruksjon eller bygning designet for å beskytte mot fiendtlige angrep.
Ammonittene — Et gammelt folkeslag som bodde øst for Jordan-elven. De var ofte i konflikt med Israels folk.
Krigen — En væpnet konflikt mellom to eller flere parter, ofte involverende land, grupper eller nasjoner.