FLOGVIT
Tema
.bible

2. KrønikebokKapittel 33

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, lik de avskyelige handlingene til folkeslagene som Herren hadde drevet bort foran Israels barn.
Han bygde opp igjen offerhøydene som hans far Hiskia hadde revet ned. Han reiste altere for Ba'al-gudene, laget Asjera-stolper, tilba hele himmelens hær og dyrket dem.
Han bygde altere i Herrens hus, der Herren hadde sagt: «I Jerusalem skal mitt navn bo for evig.»
Han bygde altere for hele himmelens hær i begge forgårdene til Herrens hus.
Han lot sønnene sine gå gjennom ilden i Ben-Hinnoms dal, drev med tegntydning, spådomskunst og trolldom, og rådførte seg med åndemanere og spåmenn. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vakte hans harme.
Avgudsbilledet han hadde laget, satte han opp i Guds hus, det huset som Gud hadde talt om til David og hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo for evig.
Jeg vil ikke mer la Israels fot flyttes bort fra den jorden jeg har bestemt for deres fedre, så sant de holder seg til å gjøre alt det jeg har pålagt dem, hele loven, forskriftene og lovbudene som ble gitt gjennom Moses.»
Men Manasse førte Juda og Jerusalems innbyggere på avveier, så de gjorde mer ondt enn folkeslagene som Herren hadde utryddet for Israels barn.
Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
Da lot Herren hærførerne til kongen av Assyria komme over dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babylon.
I sin nød bønnfalt han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
Han ba til ham, og Gud lot seg be og hørte hans bønn. Han førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.
Etter dette bygde han en ytre mur for Davidsbyen, vest for Gihon i dalen, til inngangen ved Fiskeporten. Den gikk rundt Ofel, og han gjorde den svært høy. Han satte også hærførere i alle de befestede byene i Juda.
Han fjernet de fremmede gudene og avgudsbilledet fra Herrens hus, og alle altrene han hadde bygd på Herrens tempelberg og i Jerusalem. Han kastet dem utenfor byen.
Så bygde han opp igjen Herrens alter og ofret fredsoffer og takkoffer på det. Han påla Juda å tjene Herren, Israels Gud.
Men folket ofret fortsatt på offerhøydene, riktignok bare til Herren sin Gud.
Resten av Manasses historie, hans bønn til sin Gud og seernes ord – de som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn – finnes i Israels kongers krønike.
Hans bønn og hvordan Gud bønnhørte ham, all hans synd og troløshet, stedene der han bygde offerhøyder og satte opp Asjera-stolper og gudebilder før han ydmyket seg – alt dette er skrevet i seernes krønike.
Manasse gikk til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i hans hus. Hans sønn Amon ble konge etter ham.
Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i to år i Jerusalem.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. Amon ofret til alle gudebildene som hans far Manasse hadde laget, og dyrket dem.
Men han ydmyket seg ikke for Herren slik hans far Manasse hadde ydmyket seg. Nei, Amon gjorde skylden stadig større.
Hans tjenere sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans eget hus.
Men folket i landet slo i hjel alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon. Så gjorde folket i landet hans sønn Josjia til konge etter ham.
←→