FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Da sa Salomo: «Herren har sagt at han vil bo i det dunkle skydekket.
Jeg har bygget et hus til bolig for deg, et sted der du kan bo for alltid.»
Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele forsamlingen sto.
Han sa: «Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sin hånd har oppfylt det han sa:
Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke utvalgt noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle bo, og jeg har ikke utvalgt noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel.
Men jeg valgte Jerusalem for at mitt navn skulle bo der, og jeg valgte David til å herske over mitt folk Israel.
Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
Men Herren sa til min far David: Fordi du hadde i hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at dette var i ditt hjerte.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som utgår fra deg – han skal bygge huset for mitt navn.
Herren har holdt sitt ord som han talte. Jeg har trådt fram i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Guds navn.
Der har jeg satt arken med Herrens pakt, den han sluttet med Israels barn.»
Så stilte han seg foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og bredte ut hendene sine.
Salomo hadde laget en plattform av bronse og satt den midt i forgården. Den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. Han stilte seg på den, falt på kne foran hele Israels forsamling og bredte hendene ut mot himmelen.
Han sa: «Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden – du som holder pakten og viser trofast kjærlighet mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
Du har holdt det du lovet din tjener David, min far. Det du talte med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.
Så hold nå, Herre, Israels Gud, det du lovet din tjener David, min far, da du sa: Du skal aldri mangle en mann til å sitte for mitt ansikt på Israels trone, så sant dine sønner holder seg til sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du talte til din tjener David.
Men bor da Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygget.
Vend deg likevel til din tjeners bønn og hans ydmyke rop, Herre, min Gud, og hør det rop og den bønn som din tjener ber for ditt ansikt.
La dine øyne være åpne mot dette huset dag og natt, mot stedet der du har sagt at du vil la ditt navn bo, så du hører den bønnen din tjener ber vendt mot dette stedet.
Hør din tjeners og ditt folk Israels bønner når de ber vendt mot dette stedet. Ja, hør fra himmelen der du bor, og når du hører, så tilgi.
Når noen synder mot sin neste og han blir pålagt en forbannelsesed, og han kommer og sverger eden foran ditt alter i dette huset,
da må du høre fra himmelen og gripe inn. Døm mellom dine tjenere, så du lar den skyldige få sin gjerning over sitt eget hode, og frikjenner den uskyldige og gir ham etter hans rettferd.
Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om og priser ditt navn, ber og bønnfaller deg i dette huset,
da må du høre fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
Når himmelen lukkes så det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, men de ber vendt mot dette stedet og priser ditt navn og vender om fra sin synd fordi du ydmyker dem,
da må du høre i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd, for du viser dem den gode veien de skal vandre på. Og gi regn over ditt land, som du ga ditt folk til arv.
Når det kommer hungersnød i landet, pest, kornbrand eller rust, gresshopper eller andre skadedyr, når fienden beleirer dem i portene i deres land, eller det kommer noen plage eller sykdom –
enhver bønn og enhver bønnfallelse fra noe menneske eller fra hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og smerte og strekker hendene ut mot dette huset,
da må du høre fra himmelen, fra din bolig, og tilgi. Gi hver mann etter alle hans veier, du som kjenner hans hjerte – for du alene kjenner menneskehjertene –
så de frykter deg og vandrer på dine veier alle de dager de lever på jorden som du ga våre fedre.
Også den fremmede som ikke hører til ditt folk Israel, men kommer fra et land langt borte for ditt store navns skyld og din sterke hånd og din utrakte arm – når de kommer og ber vendt mot dette huset,
da må du høre fra himmelen, fra din bolig, og gjøre alt det den fremmede roper til deg om, så alle jordens folk kan kjenne ditt navn og frykte deg som ditt folk Israel, og vite at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygget.
Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på den veien du sender dem, og de ber til deg vendt mot denne byen som du har utvalgt, og huset jeg har bygget for ditt navn,
da må du høre deres bønn og rop fra himmelen og skaffe dem rett.
Når de synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og overgir dem til fienden, så de blir ført bort som fanger til et land langt borte eller nær,
men de tar det til hjertet i det landet der de holdes fanget, og de vender om og bønnfaller deg i sitt fangenskap og sier: Vi har syndet, handlet ille og vært ugudelige –
og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i det landet der de holdes fanget, og de ber vendt mot sitt land som du ga deres fedre, og mot byen du har utvalgt, og huset jeg har bygget for ditt navn,
da må du høre fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og rop, og hjelpe dem til sin rett og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører lytte til bønnen som stiger opp fra dette stedet.
Reis deg nå, Herre Gud, og kom til ditt hvilested, du og din makts ark! La dine prester, Herre Gud, kle seg i frelse, og la dine fromme glede seg over det gode.
Herre Gud, avvis ikke din salvede! Husk din trofaste kjærlighet mot din tjener David!
←→