FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Da sa Salomo: «Herren har sagt at han vil bo i det dunkle skydekket.
Då sa Salomo: «Herren har sagt at han vil bu i det tjukke mørkret.
Jeg har bygget et hus til bolig for deg, et sted der du kan bo for alltid.»
Men eg har bygt eit hus der du kan bu, ein stad der du kan vera for alltid.»
Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele forsamlingen sto.
Så snudde kongen seg og velsigna heile Israels forsamling, medan heile forsamlinga stod.
Han sa: «Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sin hånd har oppfylt det han sa:
Han sa: «Velsigna vere Herren, Israels Gud, som med sin eigen munn tala til David, far min, og med si hand har oppfylt det han lova:
Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke utvalgt noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle bo, og jeg har ikke utvalgt noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel.
Frå den dagen eg førte folket mitt ut frå Egypt, har eg ikkje valt ut nokon by i nokon av Israels stammar til å byggja eit hus der namnet mitt skulle bu, og eg valde ikkje ut nokon mann til å vera leiar over folket mitt Israel.
Men jeg valgte Jerusalem for at mitt navn skulle bo der, og jeg valgte David til å herske over mitt folk Israel.
Men eg valde Jerusalem til at namnet mitt skulle bu der, og eg valde David til å råda over folket mitt Israel.
Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
David, far min, hadde i hjartet sitt eit ønske om å byggja eit hus for namnet åt Herren, Israels Gud.
Men Herren sa til min far David: Fordi du hadde i hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at dette var i ditt hjerte.
Men Herren sa til David, far min: 'Du gjorde vel i at du hadde i hjartet ditt å byggja eit hus for namnet mitt.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som utgår fra deg – han skal bygge huset for mitt navn.
Men det er ikkje du som skal byggja huset. Nei, son din, han som skal koma frå deg, han skal byggja huset for namnet mitt.'
Herren har holdt sitt ord som han talte. Jeg har trådt fram i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Guds navn.
Herren har halde det ordet han tala. Eg har reist meg opp i staden for David, far min, og sit på Israels trone, slik Herren lova. Eg har bygt huset for namnet åt Herren, Israels Gud.
Der har jeg satt arken med Herrens pakt, den han sluttet med Israels barn.»
Der har eg sett arka som Herrens pakt er i, den pakta han gjorde med Israels born.
Så stilte han seg foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og bredte ut hendene sine.
Så stilte han seg framfor Herrens altar, midt framfor heile Israels forsamling, og rette ut hendene sine.
Salomo hadde laget en plattform av bronse og satt den midt i forgården. Den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. Han stilte seg på den, falt på kne foran hele Israels forsamling og bredte hendene ut mot himmelen.
For Salomo hadde laga eit podium av bronse og sett det midt i føregarden. Det var fem alnar langt, fem alnar breitt og tre alnar høgt. Han steig opp på det, fall på kne framfor heile Israels forsamling og rette hendene sine mot himmelen.
Han sa: «Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden – du som holder pakten og viser trofast kjærlighet mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
Han sa: «Herre, Israels Gud, det finst ingen gud som du, korkje i himmelen eller på jorda. Du held pakta og viser trufast kjærleik mot tenarane dine som vandrar for ditt andlet av heile sitt hjarte.
Du har holdt det du lovet din tjener David, min far. Det du talte med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.
Du har halde det du lova tenaren din David, far min. Det du tala med munnen din, har du oppfylt med handa di, slik det er i dag.
Så hold nå, Herre, Israels Gud, det du lovet din tjener David, min far, da du sa: Du skal aldri mangle en mann til å sitte for mitt ansikt på Israels trone, så sant dine sønner holder seg til sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
Og no, Herre, Israels Gud, hald det du lova tenaren din David, far min, då du sa: 'Det skal aldri mangla deg ein mann for mitt andlet til å sitja på Israels trone, berre borna dine vaktar vegen sin og vandrar etter mi lov, slik du har vandra for mitt andlet.'
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du talte til din tjener David.
Så lat no, Herre, Israels Gud, ordet ditt til tenaren din David stå fast.
Men bor da Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygget.
Men bur Gud verkeleg saman med menneska på jorda? Sjå, himmelen og himlanes himmel kan ikkje romma deg, langt mindre dette huset som eg har bygt!
Vend deg likevel til din tjeners bønn og hans ydmyke rop, Herre, min Gud, og hør det rop og den bønn som din tjener ber for ditt ansikt.
Men vend deg til bøna åt tenaren din og til hans audmjuke bøn, Herre, min Gud! Høyr ropet og bøna som tenaren din ber fram for ditt andlet.
La dine øyne være åpne mot dette huset dag og natt, mot stedet der du har sagt at du vil la ditt navn bo, så du hører den bønnen din tjener ber vendt mot dette stedet.
Lat augo dine vera opne mot dette huset dag og natt, mot staden der du har sagt du vil la namnet ditt bu, så du høyrer bøna som tenaren din ber mot denne staden.
Hør din tjeners og ditt folk Israels bønner når de ber vendt mot dette stedet. Ja, hør fra himmelen der du bor, og når du hører, så tilgi.
Høyr dei audmjuke bønene frå tenaren din og folket ditt Israel når dei bed mot denne staden. Ja, høyr frå himmelen der du bur, og når du høyrer, så tilgjev!
Når noen synder mot sin neste og han blir pålagt en forbannelsesed, og han kommer og sverger eden foran ditt alter i dette huset,
Om nokon syndar mot nesten sin og blir pålagd å sverja ein eid, og han kjem og sverjar framfor altaret ditt i dette huset,
da må du høre fra himmelen og gripe inn. Døm mellom dine tjenere, så du lar den skyldige få sin gjerning over sitt eget hode, og frikjenner den uskyldige og gir ham etter hans rettferd.
så høyr du frå himmelen og grip inn! Døm mellom tenarane dine ved å gje den skuldige att og la gjerningane hans koma over hans eige hovud, og ved å frikjenna den rettferdige og gje han etter si rettferd.
Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om og priser ditt navn, ber og bønnfaller deg i dette huset,
Om folket ditt Israel blir slege av fienden fordi dei har synda mot deg, men dei vender om og prisar namnet ditt, bed og bønfell for ditt andlet i dette huset,
da må du høre fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
så høyr du frå himmelen og tilgjev synda til folket ditt Israel! Før dei tilbake til landet du gav dei og fedrane deira.
Når himmelen lukkes så det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, men de ber vendt mot dette stedet og priser ditt navn og vender om fra sin synd fordi du ydmyker dem,
Når himmelen er stengd og det ikkje kjem regn fordi dei har synda mot deg, men dei bed mot denne staden og prisar namnet ditt og vender om frå synda si fordi du audmjukar dei,
da må du høre i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd, for du viser dem den gode veien de skal vandre på. Og gi regn over ditt land, som du ga ditt folk til arv.
så høyr du frå himmelen og tilgjev synda til tenarane dine og folket ditt Israel! Lær dei den gode vegen dei skal gå, og lat det regna over landet ditt, som du har gjeve folket ditt til arv.
Når det kommer hungersnød i landet, pest, kornbrand eller rust, gresshopper eller andre skadedyr, når fienden beleirer dem i portene i deres land, eller det kommer noen plage eller sykdom –
Om det kjem hungersnaud i landet, pest, kornbrann eller mjøldogg, grashopper eller andre skadeinsekt, eller om fiendane deira kringsett dei i byane deira – kva plage eller sjukdom det enn er –
enhver bønn og enhver bønnfallelse fra noe menneske eller fra hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og smerte og strekker hendene ut mot dette huset,
kvar bøn, kvar audmjuk bøn frå eitkvart menneske eller frå heile folket ditt Israel, når kvar ein kjenner si eiga plage og smerte og rettar hendene mot dette huset,
da må du høre fra himmelen, fra din bolig, og tilgi. Gi hver mann etter alle hans veier, du som kjenner hans hjerte – for du alene kjenner menneskehjertene –
så høyr du frå himmelen der du bur, og tilgjev! Gjev kvar ein etter alle hans vegar, du som kjenner hjartet hans. For du åleine kjenner hjarta til menneskeborni.
så de frykter deg og vandrer på dine veier alle de dager de lever på jorden som du ga våre fedre.
Så skal dei frykta deg og vandra på dine vegar alle dei dagane dei lever på jorda som du gav til fedrane våre.
Også den fremmede som ikke hører til ditt folk Israel, men kommer fra et land langt borte for ditt store navns skyld og din sterke hånd og din utrakte arm – når de kommer og ber vendt mot dette huset,
Også når det gjeld utlendingen som ikkje høyrer til folket ditt Israel, men kjem frå eit land langt borte for ditt store namn skuld og di sterke hand og din utrette arm, når dei kjem og bed mot dette huset,
da må du høre fra himmelen, fra din bolig, og gjøre alt det den fremmede roper til deg om, så alle jordens folk kan kjenne ditt navn og frykte deg som ditt folk Israel, og vite at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygget.
så høyr du frå himmelen der du bur, og gjer alt det utlendingen ropar til deg om! Då skal alle folk på jorda kjenna namnet ditt og frykta deg, liksom folket ditt Israel, og dei skal vita at namnet ditt er nemnt over dette huset som eg har bygt.
Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på den veien du sender dem, og de ber til deg vendt mot denne byen som du har utvalgt, og huset jeg har bygget for ditt navn,
Når folket ditt dreg ut i krig mot fiendane sine på den vegen du sender dei, og dei bed til deg og vender seg mot denne byen som du har valt ut, og mot huset eg har bygt for namnet ditt,
da må du høre deres bønn og rop fra himmelen og skaffe dem rett.
så høyr du frå himmelen bøna deira og den audmjuke bøna deira, og lat dei få sin rett.
Når de synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og overgir dem til fienden, så de blir ført bort som fanger til et land langt borte eller nær,
Når dei syndar mot deg – for det finst ikkje eit menneske som ikkje syndar – og du blir harm på dei og gjev dei over til fienden, så dei som tok dei til fange fører dei bort til eit land langt borte eller nær,
men de tar det til hjertet i det landet der de holdes fanget, og de vender om og bønnfaller deg i sitt fangenskap og sier: Vi har syndet, handlet ille og vært ugudelige –
men dei tek det til hjarte i landet der dei er i fangenskap, og dei vender om og bed audmjukt til deg i fangenskapslandet og seier: 'Vi har synda, vi har gjort urett og handla ugudleg,'
og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i det landet der de holdes fanget, og de ber vendt mot sitt land som du ga deres fedre, og mot byen du har utvalgt, og huset jeg har bygget for ditt navn,
og dei vender om til deg av heile sitt hjarte og av heile si sjel i fangenskapslandet der dei er førte bort, og dei bed og vender seg mot landet sitt som du gav til fedrane deira, og mot byen du har valt ut, og mot huset eg har bygt for namnet ditt,
da må du høre fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og rop, og hjelpe dem til sin rett og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
så høyr du frå himmelen der du bur, bøna deira og dei audmjuke bønene deira, og lat dei få sin rett! Tilgjev folket ditt som har synda mot deg.
Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører lytte til bønnen som stiger opp fra dette stedet.
Lat no, min Gud, augo dine vera opne og øyro dine lydhøyre for bøna på denne staden.
Reis deg nå, Herre Gud, og kom til ditt hvilested, du og din makts ark! La dine prester, Herre Gud, kle seg i frelse, og la dine fromme glede seg over det gode.
Reis deg no, Herre Gud, og kom til din kvilestad, du og di mektige ark! Lat prestane dine, Herre Gud, kle seg i frelse, og lat dine trugne gleda seg over det gode.
Herre Gud, avvis ikke din salvede! Husk din trofaste kjærlighet mot din tjener David!
Herre Gud, vis ikkje bort den du har salva! Kom i hug den trufaste kjærleiken til David, tenaren din.»
←→