FLOGVIT
.bible

2. MosebokKapittel 5

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Seinare gjekk Moses og Aron til farao og sa: «Så seier Herren, Israels Gud: Lat folket mitt fara, så dei kan halda fest for meg i øydemarka.»
Senere gikk Moses og Aron inn til farao og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde fest for meg i ørkenen.»
Men farao svara: «Kven er Herren, at eg skulle lyda han og lata Israel fara? Eg kjenner ikkje Herren, og eg vil ikkje lata Israel fara.»
Men farao svarte: «Hvem er Herren, at jeg skulle adlyde ham og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke la Israel dra.»
Dei sa: «Hebrearguden har openberra seg for oss. Lat oss gå tre dagsreiser ut i øydemarka og ofra til Herren, vår Gud, så han ikkje skal slå oss med pest eller sverd.»
Da sa de: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.»
Men kongen i Egypt sa til dei: «Moses og Aron, kvifor dreg de folket bort frå arbeidet sitt? Gå tilbake til tvangsarbeidet dykkar!»
Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor holder dere, Moses og Aron, folket borte fra arbeidet? Gå tilbake til pliktene deres!»
Og farao sa: «Sjå, folket i landet er no talrikt, og de vil få dei til å halda opp med tvangsarbeidet sitt!»
Og farao sa: «Se, folket i landet er allerede tallrikt, og nå vil dere få dem til å hvile fra tvangsarbeidet!»
«De skal ikkje lenger gje folket halm til å laga murstein som før. Lat dei sjølve gå og samla halm.
«Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein, slik dere har gjort før. De får selv gå og sanke halm.
Men det same talet på murstein som dei har laga før, skal de krevja av dei. De skal ikkje minka på det, for dei er late. Difor ropar dei og seier: 'Lat oss gå og ofra til vår Gud.'
Men det samme antall murstein som de har laget før, skal dere kreve av dem. Dere skal ikke redusere det, for de er late. Derfor roper de og sier: «La oss dra og ofre til vår Gud.»
Lat arbeidet verta tyngre for mennene, så dei har nok å gjera og ikkje høyrer på lygntale.»
Legg tungt arbeid på mennene, så de har nok å gjøre og ikke hører på løgnaktige ord.»
Så gjekk slavedrivarane og oppsynsmennene ut og sa til folket: «Så seier farao: Eg gjev dykk ikkje meir halm.
Slavedriverne og oppsynsmennene gikk ut og sa til folket: «Så sier farao: Jeg gir dere ikke lenger halm.
Gå sjølve og hent halm kvar de kan finna det, men arbeidet dykkar skal ikkje minkast det minste.»
Gå selv og skaff dere halm hvor dere kan finne det. Men arbeidet deres skal ikke reduseres det minste.»
Då spreidde folket seg over heile Egypt for å samla halmstubbar i staden for halm.
Da spredte folket seg over hele Egypt for å sanke strå til halm.
Og slavedrivarane pressa på og sa: «Fullfør arbeidet dykkar, dagsverket for kvar dag, slik som då de hadde halm.»
Slavedriverne presset dem og sa: «Fullfør det daglige arbeidet, akkurat som da dere hadde halm!»
Oppsynsmennene for israelittane, som faraos slavedrivarar hadde sett over dei, vart slåtte. Dei sa: «Kvifor har de ikkje fullført den fastsette mengda murstein i går og i dag, slik som før?»
Oppsynsmennene for israelittene, som faraos slavedrivere hadde satt over dem, ble slått, og det ble sagt: «Hvorfor har dere ikke fullført den fastsatte mengden murstein, verken i går eller i dag, slik som før?»
Då gjekk oppsynsmennene for israelittane til farao og ropa: «Kvifor gjer du slik mot tenarane dine?
Da gikk oppsynsmennene for israelittene til farao og ropte: «Hvorfor behandler du tjenerne dine slik?
Tenarane dine får ikkje halm, men likevel seier dei til oss: 'Lag murstein!' Sjå, tenarane dine vert slåtte, og det er du som syndar mot ditt eige folk.»
Tjenerne dine får ikke halm, men likevel sier de til oss: «Lag murstein!» Og se, tjenerne dine blir slått, og synden er ditt folks.»
Men han sa: «Late er de, late! Difor seier de: 'Lat oss gå og ofra til Herren.'
Men han sa: «Late er dere, late! Derfor sier dere: «La oss dra og ofre til Herren.»»
Gå no og arbeid! Halm skal de ikkje få, men det fastsette talet på murstein skal de levera.»
Gå nå og arbeid! Halm skal ikke bli gitt dere, men det fastsatte antall murstein skal dere levere.»
Oppsynsmennene for israelittane såg at dei var i ei vond stode, då det vart sagt: «De skal ikkje minka talet på murstein, dagsverket for kvar dag.»
Oppsynsmennene for israelittene innså at de var ille ute da det ble sagt: «Dere skal ikke redusere det daglige antall murstein.»
Då dei gjekk frå farao, møtte dei Moses og Aron, som stod og venta på dei.
Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron som sto og ventet på dem.
Dei sa til dei: «Måtte Herren sjå dykk og døma dykk! De har gjort oss illeluktande i auga til farao og tenarane hans, og lagt sverd i hendene deira til å drepa oss med.»
De sa til dem: «Måtte Herren se på dere og dømme! Dere har fått oss til å stinke i faraos og hans tjeneres øyne og lagt et sverd i deres hender til å drepe oss.»
Då vende Moses seg til Herren og sa: «Herre, kvifor har du handla så vondt mot dette folket? Kvifor har du sendt meg?
Moses vendte tilbake til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du handlet så vondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
For frå den tid eg gjekk til farao for å tala i ditt namn, har han fare vondt med dette folket, og du har ikkje fria folket ditt i det heile.»
Fra den stund jeg kom til farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot dette folket, og du har slett ikke reddet ditt folk.»
←→