JesajaKapittel 59

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre.

Men deres misgjerninger har skilt dere fra deres Gud, og deres synder har skjult hans ansikt for dere, så han ikke hører.

For deres hender er tilsølt med blod og deres fingre med synd. Deres lepper taler løgn, deres tunge mumler ondskap.

Ingen roper med rettferdighet, og ingen fører sin sak med sannhet. De stoler på tomhet og taler løgn, de unnfanger ulykke og føder ondskap.

De klekker ut giftslangens egg og vever edderkoppens nett. Den som spiser av deres egg, dør, og knuser man dem, bryter en hoggorm ut.

Deres nett duger ikke til klær, og de kan ikke dekke seg med det de lager. Deres gjerninger er ondskaps gjerninger, og voldsverk er i deres hender.

Deres føtter løper mot det onde, og de skynder seg for å utgyte uskyldig blod. Deres tanker er onde tanker, ødeleggelse og undergang følger deres veier.

Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor. De gjør sine stier krokete; ingen som går på dem, kjenner fred.

Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke; på stråleglans, men vi vandrer i dypt mørke.

Vi famler langs veggen som blinde, vi famler som de uten øyne. Vi snubler midt på dagen som i skumringen, blant de sterke er vi som døde.

Vi brummer alle som bjørner og kurrer sårt som duer. Vi venter på rett, men den kommer ikke; på frelse, men den er langt borte fra oss.

For våre overtredelser er mange for ditt åsyn, og våre synder vitner mot oss. Ja, våre overtredelser er hos oss, og våre misgjerninger kjenner vi.

Vi har gjort opprør og fornektet Herren, vi har vendt oss bort fra vår Gud. Vi har talt om undertrykkelse og frafall, unnfanget og uttalt løgnaktige ord fra hjertet.

Retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte. For sannheten har snublet på torget, og oppriktigheten kan ikke komme inn.

Sannheten er blitt borte, og den som holder seg fra det onde, blir plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.

Han så at det ikke var noen, og han undret seg over at ingen grep inn. Da brakte hans egen arm ham frelse, og hans rettferdighet støttet ham.

Han kledde seg i rettferdighet som en brynje og satte frelsens hjelm på sitt hode. Han kledde seg i hevnens drakt og hyllet seg i nidkjærhet som en kappe.

Etter fortjeneste vil han gjengjelde: vrede til sine motstandere, gjengjeldelse til sine fiender. Til kystlandene vil han gi gjengjeldelse.

Fra vest skal de frykte Herrens navn, og fra solens oppgang hans herlighet. For fienden kommer som en flom, men Herrens Ånd reiser banner mot ham.

En gjenløser skal komme til Sion, til dem i Jakob som vender om fra overtredelse, sier Herren.

Og dette er min pakt med dem, sier Herren: Min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn, ikke fra dine barns munn og ikke fra dine barnebarns munn, sier Herren, fra nå av og til evig tid.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 59

Hovedtema: Israels synd skaper adskillelse fra Gud, men Herren griper selv inn som frelser og gjenløser.

Innhold: Kapitlet åpner med å fastslå at Guds arm ikke er for kort til å frelse, men folkets synder og løgner har skapt en barriere mellom dem og Gud. Rettferdighet, sannhet og rett mangler i samfunnet – ondskap og vold råder. Når Gud ser at ingen trer fram, griper han selv inn som kriger med rettferdighet som brynje og frelse som hjelm. En gjenløser skal komme til Sion, og Gud slutter en evig pakt: hans Ånd og ord skal aldri vike fra folket.

Nøkkelord/bilder:

Guds arm (v.1, 16): Symbol på Guds frelsende kraft – den er ikke for kort, men synden hindrer dens virkning.
Mørke og blindhet (v.9-10): Bilder på syndens konsekvenser – folket famler som blinde og går i mørke.
Krigerrustningen (v.17): Gud ikler seg rettferdighet som brynje, frelse som hjelm, og nidkjærhet som kappe.
Gjenløseren (v.20): En som kommer til Sion for å frelse dem som vender om fra synd.
Den evige pakt (v.21): Guds løfte om at hans Ånd og ord skal forbli hos folket for alltid.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Jesaja 59

Nøkkelbegreper

Kapittelet inneholder flere hebraiske uttrykk med dyp teologisk betydning. Uttrykket «Herrens hånd er ikke for kort» (v. 1, hebr. lo qatsrah yad-YHWH) er et idiom som betyr at Gud ikke mangler makt eller evne. En «kort hånd» symboliserte maktesløshet i gammeltestamentlig tankegang, mens en «utstrakt arm» representerte guddommelig kraft og inngripen.

Ordet «mafgia» (מַפְגִּיעַ) i vers 16, oversatt «forbeder» eller «mellommann», beskriver en som går i mellom eller intervenerer på andres vegne. Dette begrepet får messiansk betydning i Jesaja 53:12, der den lidende tjener «går i forbønn for overtredere». Guds forundring over at det ikke finnes noen slik person understreker behovet for guddommelig inngripen.

Hendelser og skikker

Bildet av Gud som ikler seg rustning i vers 17 (brynje, hjelm, hevnens klær, nidkjærhetens kappe) henter fra gammeltestamentlig krigerkonge-tradisjon. I Det gamle Midtøsten var konger samtidig hærførere, og gudene ble ofte fremstilt som krigere. Her presenteres YHWH som den guddommelige krigeren som selv må føre kamp fordi ingen menneskelig forkjemper finnes. Paulus anvender senere dette bildet på den kristne i Efeserne 6:14-17.

Slangebildet i vers 5 (hebr. tsif'oni – giftslange, og ef'eh – huggorm) var velkjent i Midtøsten-kulturen. Slanger symboliserte ondskap, bedrag og dødbringende fare. Bildet av å klekke slangeegg og veve edderkoppnett illustrerer hvordan ondskap produserer mer ondskap og hvordan menneskelig «arbeid» uten Gud er verdiløst og farlig.

Kapittel-spesifikke funn

Kapittelet avsluttes med et paktsspråk i vers 21 som inneholder formuleringen «min ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn». Denne koblingen av Ånd og Ord i en paktssammenheng har paralleller i hettittiske og assyriske vasalltraktater, der kongens ord skulle bevares og overleveres til kommende generasjoner. Den evige pakten som strekker seg til «ditt avkom og ditt avkoms avkom» reflekterer formuleringer kjent fra kongelige dekret i Det gamle Midtøsten, men gir dem her en åndelig og evig dimensjon som overskrider politiske avtaler.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord7

Synd — En handling, tanke eller holdning som bryter med Guds vilje og moral. Det skaper en åndelig adskillelse mellom mennesker og Gud.
Rettferdighet — Guds moralske standard som mennesker er kalt til å følge. Det innebærer å handle rett og rettferdig i forhold til både Gud og andre mennesker.
Frelse — Guds nåde og barmhjertighet som redder mennesker fra syndens konsekvenser og gjenoppretter deres forhold til Gud.
Ånd — Guds usynlige og immaterielle nærvær som gir kraft, veiledning og trøst til mennesker.
Dom — Guds rettferdige vurdering av menneskers handlinger og tanker, og utdeling av belønning eller straff basert på deres etterlevelse av hans standarder.
Gjenløser — En betegnelse for Jesus Kristus, som ifølge kristen tro ofret sitt liv for å fri mennesker fra synd og død og gjenopprette deres forhold til Gud.
Sannhet — Det som er i samsvar med virkeligheten og Guds åpenbaring. Sannhet er et sentralt begrep i Bibelen og er grunnlaget for et rett forhold til Gud og andre mennesker.